Det er en nobel kunst nedarvet i generasjoner. Fiskesprett.
Finne den rette steinen og sende den i sprettende bane rundt jorda. I hvert fall nesten.
Den perfekte steinen, rund, flat og glatt. Som et romskip. Ikke for tung, ikke for lett. Som ikke synker, men danser på vannet. Helt perfekt for sprett.
Det perfekte kastet. Lav underarm, sikter inn kursen. Pekefingeren spent på steinen, ladd som hanen på en pistol. Justerer for vinkel, vind og vær. Sikter lavt. Armen svinger som en slynge. Full kraft. Skuddet går.
Steinen suser av sted. Seiler som en vind, i flat bane mot horisonten. Ut mot det åpne hav, der delfinene hopper og hvalene synger. Reis, lille venn, reis så langt du kan.
Stå der og telle mens steinen hopper. 2 sprett, 5 sprett, 20.
Lengre og lengre til den sakker av og slår opp små bølger. En siste dans på overflaten, før den stuper ned i havet og synker til bunns.
Så du det? Ny rekord! Vi ser på hverandre og jubler.
Så gjør vi det igjen.
/ Ha en fantastisk helg! ☀️
Fiskespett?! Det heter da å kaste flyndre! 😉
Lyrikk på sitt beste! Hverdagslige skatter, vakkert skrevet!
Jeg sier også “å kaste flyndre” men “kjært barn har mange navn” så leken finnes vel under mange navn vil jeg tro.
Ha en fortsatt fin ferie!
Å kaste flyndra!!😊
Fiskepsrett 🙂 Og dette var koselig lesing som vekket minner <3
Nei nei nei. Fiskesprett. Bare å legge om dialekten med det samme. Hehe.
Faktisk aldri hørt “kaste flyndre” før, men moro uttrykk 🙂
Tusen takk for det, Cc. Så hyggelig å høre 🙂
Tusen takk for det, Anneline! 🙂
Ser ut som “å kaste flyndre” er i overtall, også jeg som aldri har hørt det før a gitt. Leser på nett at man også kan si “kaste smutt” og det høres i hvert fall rart ut 😀
Haha, faktisk ikke hørt før, men ser at dere er i overtall i kommentarfeltet 🙂
Alt er uansett bedre enn å si “kaste smutt” x-)