I dag hørte jeg noe sykt på radioen. Et bettingselskap har utlovet en premie på én milliard kroner (1 000 000 000 kroner!!) til den som klarer å gjette riktig resultat på alle kampene i sommerens fotball-VM.
Alle som noensinne har spilt på tipping vet hvor vanskelig det er å få 12 rett, så sjansene for å prikke inn 100% rett på 64 kamper er ganske marginale. Men likevel: Det kan skje.
Og det fikk meg til å tenke: Hva ville jeg brukt 1 milliard kroner på?
Licensed from: phovoir / yayimages.com
Til å begynne med høres det fantastisk ut. Jeg kan kjøpe alt. Absolutt alt! Jeg kan nedbetale lån for alle i familien, jeg kan gi penger til veldedighet og venner som trenger. Jeg kan kjøpe meg en luksusbil eller 40 om jeg vil. Båt, privatfly og bestillingspizza resten av livet.
Men så tenker man litt mer over det. Hadde jeg blitt lykkelig? Altså, virkelig: Hadde penger gjort meg lykkelig? Jeg tror ikke det. For det er som det tyske techno-bandet Scooter så vakkert sang det på slutten av 90-tallet: “The chase is better than the catch”.
Ja vel, så hadde det vært fint å aldri måtte bekymre seg for regninger igjen, men jeg tror faktisk at livet hadde blitt litt kjedeligere. Litt mettet. For det er jo jakten og sparingen for å få råd til noe som du deretter verdsetter fordi du har ofret, spinket og spart, som gjør det spennende.
Jeg husker jo hvordan det var å vaske huset for luselønn og jobbe deltid med å flippe burgere på McDonalds for å få råd til nye roller blades.
Der og da føles det kanskje ikke så spennende, men du har et prosjekt, du jobber mot et mål. Du er motivert, engasjert og gira. Ser for deg målet i det fjerne. En kliss ny sykkel, en 2-ukers til Hellas eller iPhone X9 ultra mega. S.
Med alle pengene i verden kan du kjøpe 50 sykler uten å blunke. Er det noe moro da?
Licensed from: Hasenonkel / yayimages.com
Da jeg studerte på BI husker jeg en foreleser fortalte at amerikanske forskere hadde utført et eksperiment der man ga testfamilier penger for å måle lykkefølelsen. Først fikk de en sum og lykkefølelsen økte. De fikk betalt regninger, de fikk nok til mat.
Så fikk de mer penger og ble enda litt lykkeligere. Kunne kaste pengebekymringer til side og begynne å spare til bil. Så fikk de litt til og litt til, helt til det stoppet opp. Lykkefølelsen sluttet å øke. Og det lå på rundt 700 000 kr i året.
Det var altså summen der lykkefølelsen ikke ble høyere enn hvor mye penger man kastet på dem.
Og det synes jeg er litt fint å tenke på, for det betyr jo at den daglige kampen vi alle kjemper for å tjene til livets opphold er den som driver oss videre. Jakten på å få dekket våre behov. Hadde du ikke lenger hatt den gulroten som henger foran deg, holder deg sulten og jager deg videre, hadde du blitt mettet og lei.
Så skal jeg selvfølgelig ikke takke nei om milliarden tikker inn på kontoen, men jeg innser at jeg også lever godt og lykkelig uten. Og det er jo nesten bedre 🙂
/ Hva ville du brukt 1 milliard kroner på?
Hmm.. mulig det.. men å få inn en milliard på konto, så skulle jeg finne meg en annen gulrot å løpe etter 😉 Hvis det er sant det du sier så flaks for meg at jeg er en kløpper på å stadig finne nye måter å kaste penger ut av vinduet på;) Hadde nok landa på jorda da det hadde stått 20.000 igjen etter 1 år, haha!
Med en milliard så ville jeg ha: Kjøpt opp masse skog for å ta vare på miljøet, starte en vernet bedrift for folk som trenger å komme seg ut i arbeid, starte opp et redningssenter for forsømte dyr. Donert penger til veldedighet og gjort det jeg kunne for å hjelpe fattige familier til å holde hodet over vannet.
Pengene hadde fått bein å løpe på og jeg ville garantert ikke fått noe kjedeligere liv, mest sannsynligvis tvert i mot.
Om man blir lykkerligere med masse penger tror jeg beror på hva man velger å fylle livet sitt med etter at pengene er kommet på konto. Om man bare slutter i jobb, kjøper seg ting og reiser rundt på måfå så kan nok det føre til lavere lykkelighet.
Den daglige kampen du snakker om er også den samme som fører til psykiske problemer, utbrenthet, stress, familieproblemer og den berømte tidsklemma. Jeg skulle gjerne sluttet i jobb, hoppet av den berømte karusellen som kun fører til tidlig død og heller jobbet/drevet med noe jeg syntes gir mening. Som f.eks å plukke søppel. Det skulle jeg gjerne levd av om det var mulig.
Veldig sant, altså. Se på Avicii for eksempel, som han sa i dokumentaren ” Jeg har penger, følgere, hvorfor er jeg ikke lykkelig?” Du burde forøvrig se dokumentaren om han på Netflix selv om du kanskje ikke var fast lytter av musikken hans. Veldig lærerik og sterk dokumentar
Sørget for atjeg og ungene hadde det vi trengte resten av livet,så hadde jeg gitt resten til frelsesarmeen og kreftforeningen😊
Pengene i seg selv, ville ikke gjort meg lykkelig. Men det ville helt klart gitt en lysere fremtid og gjort mange praktiske ting bedre. Jeg drømmer om å kunne gi ungene sykler. Sine aller første sykler. Men det koster jo så himla mye! Jeg kan selvfølgelig kjøpe brukt, men selv der er utvalget veldig begrenset i forhold til lommeboka. Eldstemann på 8 er allerede raringen i gata på grunn av medfødt genfeil, og jeg vil ikke la barna i nabolaget få mindre å prate om hvis han i tillegg sykler på en slitt og halvrusten sykkel med støttehjul… Hadde jeg vunnet så mye penger, så ville jeg ikke sittet i natten og bekymret meg over noe så enkelt som sykler.
Takk for tipset X, det har jeg faktisk veldig lyst til. Husker jeg så en reportasje om ham en gang i tiden, kanskje var det en del av denne dokumentaren (?) der han gikk med macen foran seg og jobbet konstant. På vei inn i flyet, 2 sekunder før han gikk på scenen etc. Japp, den dokumentaren innser jeg at må sees asap 🙂