hits

Gnisten er tilbake!

De første årene med barn i hus kan være en prøvelse for forholdet. Plutselig går man fra romantiske middager og hele søndager i sengen, til grøt i håret og våkenetter.

Det som før var impulsivt, gøy og spennende, blir til hverdager og rutine. Romantikk er en by i Kina, og når kvelden kommer vil man enten bare ligge som en potet i sofaen eller sove som en stein.

Senga går fra å være et sted der magi skapes til å bli en høyst nødvendig ladestasjon for slitne kropper. Ikke noe sexy undertøy her takk, vi går for komfortable pysjbukser og den enorme t-skjorta med en kattepus på.

For det er så mye som skal gjøres og det er liksom ikke tiden for å jakte romantikken i en hverdag preget av barn som skriker, bleier som stinker og en sofa som marineres i yoghurt. Og midt oppi et sånt liv er det lett å bli opphengt i arbeidsoppgavene og legge hverandre litt på vent.

Og der har vi nok vært en stund. Latt det skure uten å tenke stort over det. Vært enige om at vi har det bra, men at akkurat nå er det barnas beste som står i høysetet. Lite biff og dyr champagne, men det går greit. Vi klarer oss.

Det har nok ikke vært den helt store gnisten i denne perioden. Ikke noe fyrverkeri av følelser som får Celine Dion til å gå i fistel. For hver gang Celine setter i gang, får man heller lyst til å legge seg ;-)

Men nå, nå som yngsteapen har passert 3 år med god margin, nå begynner det å skje ting med mor og far. Nå er vi liksom gjennom den tykkeste tåka og kan se hverandre klart igjen. Og det har ført til en gnist ⭐️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke rosa skyer og "la oss dra til Maldivene i 4 uker"-gnist, men vi ser hverandre igjen. Vi husker hvorfor vi ble forelsket, husker hva vi falt for og hvorfor vi sitter her med to små apekatter. Og det er så fint!

For de første årene med småbarn i hus kan være tøffe for parforholdet, men kommer man seg først gjennom de årene helskinnet, tror jeg man kan stå gjennom alt. Og det er kanskje det vi føler nå. Nettene har blitt lengre, tårene færre og fremtiden er lysere enn noen gang.

Smokker og bleier er pakket vekk, barnevogna er solgt på finn. Vi klarte det. Nå kan vi se hverandre igjen. Og vi liker det vi ser.


 

/ Hipp hurra for kjærligheten :)

23 kommentarer

Haha, slik var det hos oss i fjor sommer...Herlig mye romantikk og energi var tilbake... og nå ligger det en ny bebis og sover søtt i senga si😆 «Rykk tilbake til start», sa mannen da vi fant ut av overraskelsen. Kos dere!

Haha! "Rykk tilbake til start" x-) Dagens kommentar. Men det er notert, skal passe på at romantikken ikke tar helt overhånd her ;-)

Det er sånt det blir flere små apekatter av!😅😍 snakker av erfaring😅

Vi har en liten på 1,5 år.

Syns livet er tøft til tider:p Vi gjør ikke annet enn å hakke på hverandre føles det ut som.

Godt å se at andre kommer seg gjennom det, håper vi også gjør det.

Det er litt sånn det føles til tider, men da er det greit å prøve å huske på hvorfor. Man har et lite barn sammen, det ER krevende det. Mindre søvn, tid og overskudd. Plutselig handler alt bare om barnet og det er lett å glemme hverandre midt oppi alt. Men står man gjennom de 2 første årene sammen, tror jeg seriøst man kan overleve alt :-)

Takk, det trengte jeg å lese- hilsen nybakt tobarnsmor😅

Haha! Jo vær så god du, tenker at det er greit at noen tar ansvar og skriver de tingene man ikke hører andre steder. Like greit å få seg en dose virkelighet først som sist.
Og lykke til! Det er en magisk, fantastisk tid, men altså ikke en tid der man nødvendigvis trenger å rydde plass til så altfor mye fyrverkeri ;-)

Åh! P&C saves my day as usual💖 her har vi en på 2 og en på 4. Liiiite gnist ute og går her i heimen ja!

Hihi, det er det vi er her for :-)
2 og 4 ja, da er man midt i suppa da, men bare vent. Gnister og romantikk er på vei ;) Dette er ikke tiden for å spice opp ting, men å komme seg gjennom dagene og prøve å samle overskudd om natta. Gnist og champagne kommer :)

Så trist å høre at dere har hatt en tung småbarnstid med tanke på forholdet. Håper dere klarer å holde sammen videre nå etter en gnist er tilbake. Har man masse avlastning er småbarnstiden en tid full av forelskelse og gnist.Babytiden føltes så magisk og fin, det er trist ar då mange skal slite i denne perioden. Ja takk til storfamilien, tror samfunnsendringen har gjort småbarnstiden vanskeligere for mange...

Fantastisk... vi var der med nr en. Da han bikket 3 år skjedde det liksom noe magisk, fikk liksom puste litt igjen. Nå blir lillesøster 3 år om 1 uke, og vi teller ned og ser frem mot en sommer med bleieslutt og salg av vogn. Og ikke minst sove sammen en hel natt igjen, uten 1 eller 2 unger i sengen for første gang på 8.5 år! Phu...

Da er det håp for oss og! Yngste er 1 år så da må vi "bare" holde ut i 2 år til 😛

Jepp! Bare hold ut, møt hverandre for et knekkebrød og en kos på kjøkkenet sånn i 21-draget om kvelden, og tenk at tiden er i konstant endring. Plutselig blir ting så mye enklere, barna begynner å klare seg selv i mye større grad og brått en dag så "ser" dere hverandre igjen :-)

Bahahaha! Nei nei, så så, har ikke tid til det nå. Sjetonger som skal vinnes og sheriffer som skal bestikkes ;-)

Det er ikke bare bare å få et nytt menneske inn i ens egen tilværelse. Først var livet kun "deg og meg" og så plutselig ble det "deg, meg og en til" og så kanskje "en til og en til". Tror det er lett for mange par å glemme både seg selv og hverandre i småbarnsperioden fordi alt er så nytt, annerledes, spennende og skummelt på en gang med dette nye, lille vesenet som plutselig skal være en del livet vårt 24/7 de første årene.

Fikk vårt første barn for ikke så lenge siden, og merker som noen skriver over her at vi hakker en del på hverandre. En blanding av å være overtrøtt, overveldet, ny tilværelse og masse mer. Kroppene (spesielt for damene) er annerledes og man føler seg kanskje mindre attraktiv enn før, det gjør nå i hvert fall jeg. Må innrømme at hakkingen kommer mer fra meg mot mannen enn omvendt, men tar meg som regel i det etterhvert. Men selv om det går litt hulter til bulter, så føler jeg allikevel mer og mer kjærlighet for mannen min for hver dag som går allikevel. Elsker å se ham med barnet vårt, og vi nusser og danser litt mens mini krabber på gulvet. Hvis man klarer å få til noen egne øyeblikk i den ellers så travle hverdagen, så tror jeg at alt går bra :-)

Så godt å høre at gnisten kan komme tilbake også etter dvale. Det er nok et bevis på at dere ville vært sammen uansett om barna hadde latt vente på seg også <3

Nyt det og pris dere lykkelig!

Her føler jeg dessverre på det motsatte - ble overraskende gravid tilbake i nyforelskelsens rus og nå er minstemann 11 mnd. Vi har det helt greit, men etter forelskelsen har lagt seg har vi omtrent bare en felles interesse: barna. Vi er enige om at barna er viktigst og romantikken sitter på vent, men vi føler nok at vi har det like bra sammen som vi kunne hatt med hvem som helst - og hadde vi ikke fått barn hadde vi neppe hatt tilstrekkelig grunnlag for å være sammen.

Det var trist å høre, Ida. Men kanskje gi det litt tid? Det kan være vanskelig å se klart i den tykke ammetåka. Kanskje viser det seg at ting er langt lysere enn det ser ut. Eller hva vet jeg, jeg vet bare at man er så utrolig sliten i den perioden av livet, at alt annet kanskje føles håpløst, men vi er i hvert fall evig lykkelige for at vi har latt barna være det viktigste en stund nå og latt det binde oss sammen.

Kanskje barnet blir grunnlaget dere trenger for å være sammen, kanskje ikke, men vent i hvert fall til dere har fått sove tilstrekkelig noen netter på rad, før dere tar den samtalen. Et par timers sammenhengende søvn kan gjøre underverker ;-)

Lykke til og alt godt! <3

Herlig! Det var godt å lese. Vi har ei på 3 og en på 1 år, og vi går rundt med evig underskudd på søvn og energi. Føles nesten uholdbart til tider. Men vi er heldigvis fullt klar over at dette bare er en fase og at forholdet vil blomstre igjen. Jeg har sagt det før og sier det igjen: forhold skal være litt dritt iblant ;)

Jeg måtte forresten le da jeg leste «... to små apekatter», for i mitt hode som er druknet av alt som har med småbarn å gjøre gikk hjernen rett inn på «to små apekatter lekte i noen trær, de erta krokodillen...» 😂😂😂

Altså jeg tolker det som at «det gule» Christina peker på på tegningen er en liten spire? :p

Hahahaa, det skal jeg svare på i morgen :-D

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram