En hel dag uten nettbrett er i boks, men hvordan har det egentlig gått?
Her sitter jeg og knatrer i vei mens begge apene er lagt for kvelden og snorker trygt fra hvert sitt rom. Nettbrettene ligger fortsatt der jeg la dem i går kveld og jeg kommer ikke over hvor bra dette har gått.
For jeg forventet motstand, mye motstand, men det kom liksom ikke. Jeg hadde selvfølgelig sett for meg et filmatisk mareritt der begge barna lå på gulvet og hamret panisk i gulvet mens tårene sto veggimellom, men nei. De har knapt nok brydd seg.
Jeg hadde fryktet at ulvetimen mellom barnehage og middag skulle bli det verste, men da lekte de med bilbanen, tegnet litt og slappet av. Hadde ikke tid uansett, for i dag var det fotballtrening for eldstemann og langt viktigere å få i seg litt mat og gjøre seg klar.
Og takket være at nettbrettet satt på innbytterbenken, rakk vi alt vi skulle rekke og kom frem i tide. Uten krangling. Ikke: “For siste gang, legg ned den hersens ipaden nå”, men bare medgjørlighet og velstand. Rart. Fantastisk, men rart.
Det virker kanskje som det ultimate i-landsproblem å skrive om at man legger bort nettbrett og mobiler for bare én dag, men jeg synes det har vært en interessant og lærerik øvelse.
Ikke bare har det vært fint å se hvor tilpasninsdyktige barna har vært, men det har også vært utrolig oppsiktsvekkende å se hvor utrolig avhengig jeg har blitt av mobilen min. Jeg sjekker jo telefonen hele tiden!
Bare jeg skal opp trappen og hente noe, fisker jeg opp telefonen. For hva?! Jeg får jo både pip og melding hver gang noe viktig skulle skje, og det gjør det sjelden. Likevel titter jeg innom hvert 5. sekund, som om telefonen er mitt opium.
Etter hvert begynner man også å skape unnskyldninger for å sjekke telefonen..
– “Jammen, jeg må jo bare… tjaaa… google hva alle medlemmene av Paw Patrol heter, så finner vi ut av det med det samme”
Men sånt kan vente. For litt rask googling blir fort til en sjekk av nettaviser, scrolling på insta og brått sitter du der med mobiltrynet. Igjen.
Det har faktisk vært skremmende å se, så der har jeg i hvert fall fått meg en skikkelig oppvekker. Legg vekk mobilen, din løkfjott.
En liten tv-pause er lov å unne seg, skal ikke bli urfolk tross alt 😛
Tross gode resultater i dag, er det ikke dermed sagt at vi skal kaste nettbrettene på lopphavet og gå over til kortreiste treleker, men vi har i hvert fall lært noe ganske viktig: Barna klarer seg helt fint uten konstant tilgang på nettbrett. Faktisk ser de ut til å trives veldig godt med det.
De voksnes forhold til mobiltelefonen er derimot langt mer alarmerende, for barnas avhengighet til nettbrett når ikke de voksnes mobiltelefonavhengighet til knærne 😉
* Følg Mobilhjerte på Facebook *
Bare lurer, hvor er mellomleggspapiret kjøpt? 🙂
Prøver å få til ferie fra nettbrett og mobiltelefoner i ca 2 uker hver sommer jeg, hvor jeg og barna reiser på telttur. Og teltturen varet i 2 uker også. Brettene og mobilen er med på turen, vi reiser med tog og ferge for å komme frem til teltplassen vår, som er i en av fjordene rundt Reine i Lofoten. Innen vi har kommet frem, er nettbrettene tomme for strøm, og mor selv har telefonen på flymodus, og lader telefonen med en solcelledrevet batteribank, bare for å ha en viss peiling på hvor mange klokka er, og hvilken dag. Det er det som er ferie. Ingen kontakt med omverdenen, kun deg selv og naturen, på en plass hvor signalene ikke rekker 🙂
Her gjør du noe veldig riktig pappahjerte 🙂
Hei! Husker jeg riktig at du for en tid tilbake skrev at du skulle slutte med scrolling på sengekanten på kvelden? Hvordan går det isåfall med det? Syntes det er fryyyktelig vanskelig å la være selv, enda så mye jeg tenker at det hadde vært lurt:)
Flott med nettbrettfri dag i heimen! Reagerer likevel på at du virker så overrasket over at det gikk bra. Barn er utrolig tilpasningsdyktige, og finner seg alltid noe å gjøre. Kanskje de til å med kan kjenne på det å kjede seg litt? Voksne burde på sin side være de som går foran som gode eksempel. Det burde ikke være sånn at én dag uten nettbrett gir kryss i taket. Men det er bare min mening, da 😅
Ja som regel så er det vi voksne som tror at ungene trenger nettbrette, og det blir jo fort en uvane😳☺️ Vi har innført helgeregel. Kun ipad i helgene etter kl 20, da kan største jenta vår kose seg med ipad når hun sitter i senga før leggetid. Og det går helt greit, hun maser ikke heller om å få spille, da hun vet når hun får låv til det😀 men hver familie må jo finne ut selv hva som passer best.. 😊 men godt med en pause både for barn og voksne😅
Våre har faktisk ikke nettbrett. de har hver sin gammel mobiltelefon uten simkort, og de spiller de spill på til det er tomt for batteri.
Ellers er jeg positivt overrasket over hvor godt de regulerer egen tv-titting: det er bare noe få programmer de gidder å se på, ellers leker de helst med andre ting. Mamma har store restriksjoner på egen mobilbruk når barna er våkne, og den (mobilen) ligger IKKE på nattbordet med mindre det er unntakstilstand i heimen (som da pappa var på sykehus).
mitt dilemma er at de nok burde få nettbrett ganske snart, så de ikke blir hengende etter den digitale utviklingen. For det kan også være et problem.
Vet du, det har faktisk gått skikkelig bra! 🙂
Har klart å holde meg helt unna, med unntak av tre kvelder hvor jeg gikk på et par smeller på rappen, men bortsett fra det har jeg blitt så flink atte. Ligger heller og leser pokerlektyre for tiden, men får kjeft av frua om å skru av lyset så raskt at det blir ikke mange sidene uansett, haha!
Tusen takk for det, anonym 🙂 Høres jo nesten litt rart ut å lage sak om noe som virker så trivielt, men tror det faktisk er viktig å stoppe opp og se litt på skjermbruken både for store og små 🙂
Helt enig med deg der og akkurat derfor dette er så viktig å skrive om, selv om det er litt flaut også. Det høres jo virkelig bagatellmessig ut når man presenterer det som et “problem” på bloggen, men jeg tenker at mange der ute sikkert kan ha nytte av å tenke litt over skjermbruk i egne familier også, så det er jo ikke bare for min egen familie jeg skriver dette 🙂
Urfolkene i Norge er samer, og vi lever med både smarttelefoner, nettbrett og tv 😉
Hyklere! Urfolk skal kun leve i huler og spise ubehandlet kjøtt og røtter. Dette burde du vite x-)
Vår datter på fire har ikke Ipad. Hun får låne telefonen vår innimellom. Hun får bruke den maks en time om dagen. Mellom middag og barnehage gjør vi andre ting sammen. Det krever mer av oss voksne, men det er verdt det. Mannen jobber turnus og vi har en liten baby i tillegg, men det går fint. Vi voksne får heller ikke bruke telefonen på ettermiddag:-)
Hmm her har barna både nettbrett tlf og PC, men det er minimalt det er i bruk (6 og 10 år). Og helgene er fri fra elektroniske duppeditter. Jeg skal ærlig innrømme at de har hatt perioder med mye nesa nedi disse bretta, men den trenden har jeg klart og snu. Det har medfølger svært lite bruk i ukedagene også. De spør meg om vi heller kan gå tur eller lage noe godt å spise ute på bålpanna mens de leker 😂 det at de er blitt så flinke fører jo til at jeg er flink til legge vekk min tlf også og faltisk være tilstede sammen med barna mer enn jegvar med mobilen tilgjengelig 24/7- for da blir det helt ærlig mye ja og ha…
Men en ting som irriterer grenseløst med den endringen hos oss er at får ikke andre svar av meg eller barna på noen min så blir det sure miner. Fått servert flere ganger: hva skal du med tlf egentlig, du tar den jo aldri- både fra omgangskrets og fra jobb i min egen fritid… så verden har liksom blitt sånn at det blir forventet av oss at vi skal/må være tilgjengelig forGud og hvermann 24/7…
Og ett tips: det er faktisk utrolig deilig å klare legge vekk alt kommunikasjonsverktøy- kun ha fokus på seg og sine og ikke føle man må være tilstede for alle andre til enhver tid😍