I går skrev jeg et innlegg om alle de tingene vi tar for gitt i hverdagen. Hvitevarer, medisiner, strøm og vann.
Les: “10 vanvittige ting alle tar for gitt”.
Men det fikk også hjernen min til å dreie seg rundt seg selv, for når man først begynner å tenke på sånne ting… Har du noen gang tenkt over hvor sinnssykt livet egentlig er? At vi LEVER! At alt dette kom fra ingenting. Angivelig. Bare en prikk i universet som eksploderte og noen milliarder år senere, her er vi.
Licensed from: studiostoks / yayimages.com
På en stein som ligger og flyter i løse lufta. “Å ja, men det er jo ikke så rart, for jorden holdes i bane rundt sola og greier”, tenker du kanskje. Ja ha ja, men hva holder sola oppe da?
Den ligger bare og svever i løse lufta, den også. Har vi bare funnet en slags nøytral oppdrift der vi bare ligger og flyter på ingenting? Og når vi først er inne på det… Hva finnes utenfor universet? Uendeligheten?
Hvordan skal man klare å tenke på noe sånt uten å bli sinnssyk? At det er en uendelig størrelse med milliarder av planeter som bare flyter rundt oss i noe som på et eller annet tidspunkt må ha oppstått fra… ingenting?
For de sier at universet oppsto for 13,8 milliarder år siden. Jaha.. Hva med for 13,9 milliarder år siden da? Eller 40 milliarder år siden? Jeg mener, man kan vel ikke sette en tidsfrist på evigheten, så hva kom før det? Ingenting kan komme fra ingenting, så det må jo ha vært noe. Før tid og sted fantes..
Åh herrejemini, der ble det for mye for meg. Nå ble jeg fysisk kvalm. Skulle gjerne likt å skrive og gruble mer over dette, men jeg må seriøst legge meg ned. Hjernen har takket for seg.
Men jeg skjønner jo nå hvor gud og jesus og gutta kommer inn i bildet, for sammenliknet med alternativet, at universet oppsto ut av løse lufta, virker plutselig tanken om at det står en intelligent skaper bak, plutselig ikke så ulogisk likevel.
Men igjen.. hvis det finnes en Gud… hva ble han laget av da? Og hva med tiden før Gud?
Asså.. jeg kan jo ikke bli religiøs sånn helt plutselig, men ingen av disse alternativene gir særlig mye mening. Om noe vil jeg si at hele konseptet med universet, livet og hvitevarer virker så usannsynlig at jeg forbeholder meg retten til å ikke tro på noe av det x-)
Nei, nå ble jeg sånn svimmel og kald i sokkene igjen. På tide å legge seg nedpå. Men send meg gjerne svaret på livets største gåter hvis du har det. Ville gjort ting så veldig mye enklere 😉
Her ligger Peter og han er litt sånn utbrent i hodet
Mvh,
Hjernen som takket for seg
Du må heller ikke tenke på at vi snurrer rundt samtidig som vi fyker rundt solen i bane, og at jorden samtidig driver å “bikker litt frem og tilbake” som gjør at vi får årstider her oppe i nord…. Om jeg kommer til å tenke på dette , så får jeg lyst til å legge meg ned på magen og holde meg fast… 😉
Har hørt en gang at universet er “Guds pust”.. imploderer på innpust og ekslpderer på utpust. Litt spenstig tanke det.
Hehe så morsomt å lese. Jeg og mannen var hos et vennepar og drev faktisk å snakket om dette. Man blir jo helt klikka i hodet av å tenke så deep Shit haha. Spennende men nesten litt sånn noia følelse jo mer dypere man går i det. Jeg anbefaler deg å se en liten snut på YouTube der en professor viser sine stundenter noe helt crazy ang vårt store spørsmål, hva er spacetime? Altså den videoen fikk meg til å tenke litt på nytt haha. Enjoy: https://youtu.be/MTY1Kje0yLg
Hvis du vil sette folk litt i tankeboksen så spør dem: Hvor er den siste veggen? 😀 Det stopper opp helt for hjernen min når jeg tenker på akkurat det haha 😀
Bra skrevet:) ja enten kan man velge å ignorere det sprøe faktum du beskriver og bare tenke på vårt vanlige liv, det er helt normalt liksom. Eller så kan man se utover og se at det at vi fins på denne kloden, kanskje ikke er så veldig ‘normalt’ likevel 😀
Det må nok finnes noe mer intelligent enn oss der ute, tror du ikke? 😊🌏 når jeg ser på menneskekroppen og hvor komplisert den er bygd opp, aner det meg at det er noen smartere enn meg selv som står bak det 😀 og by the way, vi er jo ikke kroppen vår en gang, hva med DEG, hvor kom du fra? 🙂
Dette er mitt syn på universets eksistens. Det var et univers tidligere som gikk til grunne, og alt ble ingenting. Men absolutt ingenting går ikke, så ingenting klikket og ble til det store smellet som er det vi lever i. Mest sannsynlig kommer dette til å gjenta seg igjen og igjen.
Det fins jo forskere som faktisk gir Gud noen prosenter sjanse for å faktisk å være løsningen på alle migrenefremkallende teorier rundt universets evighet og begynnelse/slutt og vår eksistens på denne lille fisen av en klinkekule.
Selv er jeg usikker. Hodet verker og det går rundt for meg, det er foreløpig det eneste sikre jeg får ut av “tanker om universet”………..
Her har du noe å tygge på: i Melkeveien er det estimert at det finnes rundt 300 milliarder stjerner (pluss minus 150 mrd). Videre har man kommet fram til at det fins mellom 200 og 1000 mrd galakser i hele det observable universet. Om vi går ut fra at de fleste galaksene som fins der ute har omtrent samme størrelse som vår egen galakse… hvor mange stjerner blir det da?
Bare det å prøve å tenke på noe sånt gjør at jeg får vondt i hodet.
Min overbevisning er nettopp det at Gud har skapt alt!
Jeg trenger ikke lure på hvor Han kommer fra, for Han har alltid vært!😊
Ha en flott kveld! Jeg liker å følge med på både din å Konatil sin blogg.
Mvh Lise J
PS, tror og på Jesus som min frelser siden du nevner han å.
Husk at tid også er relativt da 😀
Jeg kan forresten anbefale BBC serien Wonders of the Universe. Kjempespennende og vanvittig å lære mer om universet vårt. Den har også en episode om space time.
Stephen Hawking skrev visst noen bøker om temaet, som er ment for oss vanlige folk. Fikk lyst til å lese det nå jeg!
For min del blir jeg heller mindre religiøs av å lære mer om universet og livet på jorda. Superfasinerende er det likevel 😀
I følge the hitchhikers guide to the galaxy (Douglas Adams) lurer han på hva som er svaret på livet, universet og allting. Svaret er 42😅
Tommel opp for Elisabeth. Eg og tenkte på 42. Og husk alltid å ta med et håndkle
Så godt å høre at det er flere enn meg som grubler på sånne ting 🙈 kan ligge på kvelden før jeg sovner å tenke på alt mulig rart, som hvorfor det er sand rundt øyene (hvis det skal være toppen av et fjell i sjøen) og gjerne langgrunnt med sand også😛 kjekt å følge både deg å konatil 👍😊
Hahaha, hjernen min takket for seg halvveis inn i innlegget.
Fint innlegg 🙂 anbefaler å søke ultra deep field på YouTube. Da føler man seg liten i universet etterpå da.. Hvis man søker på Journey to the end of the univers and back får man se en flott dokumentar, og søker man best dokumentary ever kan man få hele jordas historie fra jorden oppsto til menneskene kom.den er veldig bra laget 🙂 da ser man også hvor nære på at livet har blitt borte på planeten tidligere. Liker bloggen din forresten.alltid morsomt Å lese den 🙂
Morsomt at du nevner dette. Eller morsomt er det jo aldeles ikke, men vi låg og kikket på stjernene en kveld og begynte denne samtalen. La oss si at vi etter endt samtale hadde 120 flere spørsmål og at vi ikke sov så godt den natten😅. Må finne meg noen bra dokumentarer om temaet, kanskje jeg kan få to svar og 120 spørsmål til. Men fortsatt to svar da. Universet – mind blown……
Haha, kjenner følelsen. Jeg har funnet ut at jeg absolutt ikke kan verken lese om det eller se fascinerende dokumentarer, for da ender hjernen min med å løpe runder rundt seg selv x-)
The answer to life, the universe and everything: 42