hits

Lillesnupp og partytrikset

11.03.2018 - 11:12 2 kommentarer

Tidlig morgen, søndag på kjøkkenet. Pappa ved spakene, lillesnupp på benken. Vi hører på musikk, lager grøt og spiser en drue. Prater litt og koser oss.

Plutselig finner hun en gammel colakork som har ligget i vinduskarmen en stund. Hun viser den stolt frem og pappa kommer på et gammelt partytriks.

Jeg ber om å få korken.

- "Se nå", sier jeg. Varmer opp knipsefingrene og gjør meg klar for å imponere. Denne korken skal fly i lysets gjennom hele kjøkkenet.

Hun ser spent på og jeg vet hun vil prøve etterpå, men det kommer aldri til å gå. Å knipse en ølkork bruskork krever mange år med prøving og feiling. Det krever en ungdomstid, en russetid, en fadderuke på universitet. Og ferdigheter.

Kan ikke bare komme her og tro man klarer å mestre en eldgammel kunst som dette bare fordi man er 3 år og selverklært verdensmester i alt. Så jeg prøver å legge inn et ord tidlig, slik at hun ikke bli skuffet:

- "Dette er kjempevanskelig altså. Man må kunne knipse med tommelen og langfingeren, sånn, også sette korken akkurat riktig mellom fingrene. Sånn. Også må man tilte håndleddet i riktig vinkel, sikte seg inn på målet og få av korken akkurat når den ligger plant. Sånn. Klar? Følg med nå"

Jeg knipser og korken fiser av sted. Gjennom kjøkkenet, over bordet og treffer den bortre veggen med et smell. Jeg gliser stolt. Hun ser på meg. Imponert. Inspirert.

- "Også meg!"

Hun løper bort for å hente korken. Bah. Jeg vet jo at dette bare ender i skuffelse, men men, like greit å innse at sånn er det her i verden. Det er enkelte ting bare vi voksne får til. Barn er barn, tross alt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun kommer tilbake med korken. Stiller seg ved siden av meg. Jeg begynner å forklare.

- "Okei, så det første du må gjøre er å-"

Hun kaster korken alt hun kan. Ikke knipser, bare kaster. Den fyker av sted. Gjennom kjøkkenet, over bordet og treffer den bortre veggen med et smell. Hun gliser stolt.

Så ser hun på meg med et slags hoverende blikk av triumf, som for å si:

- "Jaha, var det så vanskelig da..?"

Så går hun sin vei. Fornøyd med seg selv, men unektelig litt skuffet over fatterns "vanskelige" partytriks.

I mellomtiden har grøten rukket å brenne seg i gryta. Jeg løper bort for å redde restene. Så lader jeg opp til et knips til. Kaste korken du liksom, det er jo juks. Kork-knipsing er en kunst!

Jeg lader kanonen igjen.

Jeg fyrer av.

Korken skyter ut fra fingrene,

rett opp i vifta

og rett ned i grøten..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ja ja, det var det partytrikset. Får lære seg å sjonglere da x-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

2 kommentarer

Bergliot

11.03.2018 kl.11:40

Ha ha ha🤣 det enkle er ofte det beste 😎

11.03.2018 kl.22:53

😂😂

Skriv en ny kommentar

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere