Du smyger deg inntil meg og jeg kjenner du fryser. Du er kald, men jeg er varm, dette fikser vi.
Jeg drar deg inn i store, trygge armer og brer dyna over deg. Ruller oss sammen som to pølser i lompe. I tussmørket ser jeg du smiler.
Rommet er kaldt, mørkt og blålig, men under dyna er det trygt og varmt. Gnikker oss nærmere, som pingviner i en snøstorm. Og det virker.
Ganske snart tiner du og smilet går over i harmonisk snork. Jeg som smiler nå. Det koseligste jeg vet om.
Sovne alene, men våkne sammen.
Og sove litt til 🙂
5 kommentarer
Så koselig <3
Smelt ❤
Altså Hallo?! Hver gang vi møtes, har starta! Hvor er du?
<3
Hei hei. Regner med at du har tatt fri fra Hver gang vi møtes i kveld – og det passer meg bra. Har nemlig svigermor på besøk og sparrer derfor med henne ( mens gubben sover på sofaen).
Håper bursdagskaka er i boks. Hurraaa for Plutten deres!!