Vi forventet ikke å lommene fylle, men fant kjærligheten ventende på en hylle 🙂
Det er ikke stort man forventer når man går inn dørene i gjenbruksbutikken på Kolbotn. En anonym fasade i et bortgjemt lager, kun tilkommelig for erfarne lokalfolk. Du må liksom kjenne noen som kjenner noen for å finne veien.
Men når man først kommer dit, er det en skattkiste av opplevelser og gleder. Og de ansatte gløder av stolthet!
Det er klart, er du en glatt og rynkefri milliardær i 50-årene med en bygård på Tjuvholmen og Porsche bakpå yachten, er ikke dette stedet for deg. Men for alle andre.. For deg og meg, for folk i gata, for de som sjekker bensinprisen før de fyller og panter flasker i helgene, er det en skattkiste.
Ja vel, så er det ikke alt som egner seg utenfor et sett for en NRK-serie satt til 70-tallet, men mellom slitte glass og grelle skåler, er det også juveler. Ting og tang som ikke lenger har et hjem, men som fortsatt har masse hjerte. Ting som noen før har vært glad i. Ting som noen kan bli glad i igjen.
Ting som denne grisen.
For mange kanskje bare søppel, men for meg en umiddelbar forelskelse. Bare se så tjukk og fornøyd han er! Kastet ut med badevannet, men fortsatt like blid. Og slik har han smilt til alle som har gått forbi i uanfektet optimisme om en ny fremtid, men bare grynt å få. Frem til nå.
For nå skal han stå på hylla her hjemme og spre glede, for jeg blir i litt bedre humør hver eneste gang jeg ser ham. Setter jeg ham for eksempel inne på kontoret, vil hver arbeidsdag bli fylt med mange fornøyde gledesgrynt. Det er mye gris for 20 kroner!
Eller hva med denne herlige familieforøkelsen?
En særs forvirret fuglegjeng på tur. Spør du meg, ser de nesten litt fyllesyke ut. Som om de akkurat har våknet opp og innsett at de forsov seg med 9 timer og skulle vært på jobb for lenge siden.
For ikke å snakke om denne herlige fisken, som fattern måtte vente med å kjøpe til vi kom tilbake til butikken uten fruene på besøk, da han veldig godt vet at mamma aldri ville godkjent kjøpet om hun var der selv.
Og hvordan vet han det..? Fordi han allerede har en fra før 😉
Men den største kjærligheten av alle? Uten sidestykke og uten tvil, er hunden. En av lillesnuppas absolutte favorittbamser, etterlatt og glemt i butikken på lørdag. Det oppdaget vi ikke før ved leggetid…
Alle som noensinne har hatt et barn som har en favorittbamse, vet hva slags krise det da er snakk om. Den verste sorten. Der hele verden raser sammen i en episk erosjon av kjærlighetssorg.
Men da vi kom tilbake morgenen etter, sto den der og ventet. På øverste hylle, litt fortumlet, men i godt selskap med Ringeren fra Notre Dame. Og da farfar og pappa kom tilbake med både favorittbamse og nystekte vafler, fikk ordet gjensynsglede en helt ny dimensjon.
Og hunden? På en eller annen måte har lillesnupp fått med seg navnet på butikken og omdøpt hunden, som en slags stille hyllest til dem for å bringe henne sammen med favorittbamsen igjen.
Så nå heter hunden bare OMA ❤️
Så ta med barna og dra på oppdagelsesferd.
En gjenbruksbutikk gir nytt liv til gammel kjærlighet for bare noen skarver kroner 🙂
* Følg Gjenbrukshjerte på Facebook *
Oma betyr Bestemor på nederlandsk, var jo passende for en gammel bamse 😁
Liker du gjenbruk ,MÅ du ta turen til Erikshjelpen l Tønsberg. 2 fulle etasjer med skatter og kaffe og vafler ved behov for pause.
Kosedyr….don’t even get med started ! Yngste hadde Vovvi..alltid med ,også på båttur,hvis du lurte, bikkja falt i vannet og undertegnede etter, billigere enn å leie en dykker😂 lever fortsatt, noooooe slitt, men gullet go. Hils Oma. Ha en fin dag🖒
Hahaha! Fantastisk. Mye der som holder høy bestemor-faktor, så ikke umulig at det er en liten innside-spøk der x-)
Wow, TUSEN takk for tips! Dit skal vi absolutt dra! Det høres ut som en skikkelig oppdagelsesreise og en helt perfekt dagstur på en søndag med ungene 😀
Hahaha! Redda Joppe, död eller levande (eller klissvåt) x-)
Kun oppe onsdag og søndag 🙃
Onsdag og lørdag mente jeg 😝
haha, okei. Fænx 🙂
Typisk at jeg hadde troppet opp der på en søndag da x-)
Å, vi finner så mye fint på gjenbruksmarkeder og loppiser. Bare sist på lørdag kom eldste datra hjem og sa “var det ikke helt fantastisk at jeg fant akkurat denne her”. Med mer glede enn hva enhver squishy eller slimboks kunne gi.