Ned med mobilen, bort med panikken

Bare én uke ut i nyttårsforsettet har det skjedd noe fantastisk!

For i år har jeg bare ett nyttårsforsett: Legg vekk den bedritne satans helsikes mobilen på sengekanten. Den stjeler nattesøvn som en rev i hønsehuset og burde vært anmeldt for lengst!

Verst er de kveldene jeg legger meg tidlig, for da har jeg jo ekstra mye tid til å scrolle. Bare halv elleve, tenker jeg. Nice, da snakker vi Youtube, Netflix OG Instagram. Så våkner man dagen etter og føler seg som en brukt festivaldass.

Det siste halvåret har det eskalert noe voldsomt, til det punkt der jeg rett og slett har fått litt angst av å skulle legge meg.

Jeg innser først nå at det må ha vært en slags mobil-avhengighet, men for meg føltes det som redsel for å bli liggende i stillhet med altfor store tanker. Hjertet som banker, evighetens uendelighet og universets uhåndgripelige størrelser. Du vet, ting som får hjernen til å gå bananer.

Derfor har jeg heller tafset på mobilen til det svir i øynene, for så å sovne med musikk på ørene. Som en slags avledningsmanøver for hjernen.

Men da kroppen til slutt knakk sammen på tampen av året, innså jeg at det måtte ta slutt. Derfor satt jeg meg bare ett nyttårsforsett for 2018:
Legg vekk mobilen, din kjøttløk!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og allerede nå, bare én uke ut i prosjektet, kan jeg med hånden på hjertet si: Årre heite for en forskjell!!

Fra å hele tiden føle at jeg ligger et halvt skritt bak, begynner jeg endelig å finne rytmen. Fra å være konstant trøtt som en rumpepinne, begynner jeg å se et hint av farge i ansiktet igjen. Ennå står jeg i dyp gjeld til søvnregnskapet fra 2017, men så langt har ikke mobilen funnet veien til sengekanten i 2018 og det føles helt fantastisk!

Viser seg at store tanker ikke er så skummelt likevel. Det er frykten for frykten som er verst. Når man skaper seg illusjoner og frykter tigre som ikke er der. Oftest er man uansett så trøtt etter en lang dag med jobb, barn og et kjøkken som står på hodet, at man sovner før tankene rekker å komme særlig lenger enn til ozonlaget uansett 😉

Som en ekstra bonus har jeg 5 av 7 kvelder gjort noe jeg ikke har gjort på lenge: Lest bok! Og det føles altså så utrolig mye bedre for kropp og hjerne å gå til sengs med Ken Follett på papir, enn illsinte russere som slåss i trafikken på youtube.

Så 2018, jeg kjenner deg så vidt, men jeg liker deg allerede. I morgen er det slutt på penicillin-kuren og tilbake på trening, så får vi virkelig se hva du har å rutte med, men jeg har trua. På deg, på meg, på Ken Follett. Det blir bra, det her <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God ny uke til alle – heia 2018! 😄

–> Stem på Sovehjerte til Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt)

10 kommentarer
    1. Hurra! Jeg kjøpte radio til meg selv i julegave – og plutselig tok den evinnelige TV-glaninga slutt. Ikke den der du faktisk setter deg ned for å se noe spesielt, vi snakker Modern Family-maraton (Episoder du har sett snørrogførti ganger før), i timesvis. Og resultatet? Jeg fikk ikke bare radio – men tid i julegave. Så langt i 2018 har jeg lest ut tre, straks fire bøker – og kveldene blir produktive i motsetning til å ligge som en pudding på sofaen og glane.
      Er ikke helt på mobilslutt på sengekanten, men boka er langt mer fristende enn Kvinneguiden, så jeg antar jeg er på rett spor!

    2. Så utrolig bra og for en god idé! Radio er trivelig det 🙂
      Og la meg bare få legge til: Du traff meg med Modern Family, haha! Bestemte meg for å begynne å se hele serien fra første episode og oppover. Er nå på episode 18 i sesong 7.. Det er 24 episoder i hver sesong… Så… ja… Jeg trengte en omveltning nå, haha! x-)

      Allerede lest ut min første mini-bok (Kristopher Schau – På vegne av venner) og har plukket opp monster-triologien til Ken Follett som jeg egentlig hadde gikk opp, og bestemt meg for å gi det et nytt forsøk. Er så utrolig mye bedre for hjernen å avslutte dagen med litt rolig bok eller radio, fremfor Phil Dunphy (selv om den mannen er helt magisk).

      Fun fact: Kom til å tenke tilbake på tiden da jeg bodde hjemme og lå på det gamle promperommet og tunet meg inn på Nattønsket hver kveld. Nydelig. Tar ikke mange sekundene med fløyelserøst på radioen og rolige svisker før man sovner da 😉

      Lykke til videre med forsettet og måtte 2018 bli året da vi tar natten tilbake! 😀

    3. Ja til mobilfri seng, mobilfrie doturer og scrolling på siden av samboer i det eg setter rumpa ned i sofaen etter jobb. 2018, mitt år med lite mobilbruk..(håper eg…) Må lese pappahjertet og kona til da..men kanskje ikke i beste såvetid😁😅

    4. Leser bloggen til deg og kona hver gang dere poster. Dere skriver kjempebra ig jeg synes det dere skriver om er interessant😊
      Men det er en ting jeg lurer på… hva er en rumpepinne egentlig? Den må være veldig trøtt da..har jeg fått med meg😂🙈
      Dere har fått stemmer ja😜

    5. Hahaha! Takk for det. Og du: Å være trøtt som en rumpepinne er faktisk et uttrykk jeg har plukket opp fra svigermor. Hun sier det hele tiden. Jeg har ingen anelse om hva det betyr, jeg bare synes det høres helt herlig ut og har begynt å bruke det selv 😀

      Tusen takk for stemmer!!

    6. “Som en slags avledningsmanøver for hjernen.” Du kunne ikke sagt det bedre! Nøyaktig slik har jeg det òg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg