hits

Skulle hørt på kroppen

I hele høst og vinter har kroppen prøvd å si ifra. Peter, nå må du begynne å legge deg tidligere. Du er stressa Peter, kan vi prøve å legge vekk mobilen litt? Greit at du har en viktig deadline, men la meg få slippe å sitte oppe hele natten, ok? Og når du er sliten, ikke tren hardt.

Men hele denne tiden har jeg vært så stresset at jeg ikke har hørt på kroppen. Ikke en eneste gang faktisk. Bare kjørt på og latt hodet ture i vei med sitt vanvittige rotterace.

Og hodet tar sjeldent pauser. Hodet vil ligge og se på Netflix-serier til langt på natt og heller bøte på med triple mengder kaffe dagen etter. Hodet gir gladelig alt på trening med en småsyk kropp. Hodet bryr seg ikke om stress, men tenker derimot at stress må bety at man har masse å gjøre. Derfor kan man på ingen måte skru ned tempoet. Bedre å doble.

Og sånn har det gått i hele høst og vinter.

Jeg burde kanskje skjønt tegninga da jeg for noen uker siden innså at jeg var blitt så blå under øynene at jeg ikke lenger orket å legge ut noe på Snapchat uten å bruke et tullefilter for å dekke over det. Jeg skjønte det ikke da, men jeg har kjørt kroppen min altfor hardt i det siste. Og for snart en uke siden, sa kroppen stopp.

Jeg kjente først at jeg begynte å bli ganske uggen, men tok selvfølgelig ikke hensyn til det og dro på trening som planlagt. Da jeg kom tilbake, følte jeg meg kjempedårlig. Den natten kaldsvettet jeg som jeg aldri har gjort før.

Men samme det, sikkert bare en engangsgreie tenkte jeg, og dro på trening igjen kvelden etter. Da jeg sto på tredemølla, klar for å varme opp, hadde jeg et øyeblikk der jeg tenkte "Peter, dette føles feil, du burde bare dra hjem". Men det er det som er så rart med stress, man slutter å høre på kroppen. Eller verre, man begynner å utfordre kroppen. "Syk, sier du? Pøh, skal vise deg jeg" og så trente jeg hardere enn noensinne. Pushet kroppen til max.

Og DA sa kroppen stopp. Jeg har aldri opplevd nattesvette før, men dette ble andre kvelden på rad. Hele kroppen som en sil! Og da jeg våknet var jeg tom for energi, utkjørt, vondt i hodet, hostete, forkjølet, glovarm, iskald, hele greia.

Først tenkte jeg at jeg skulle klare å overkjøre kroppen og fortsette julen som normalt, men da bestemte kroppen seg. For etter et halvt år med nedprioritering av søvn, konstant hjernestress, trening på halv maskin og aldri en antydning til å lytte til kroppens signaler, så den sitt snitt da jeg endelig ble småsyk og skulle ha ferie.

- "Nu jävlar er det min tur", tenkte den og stengte hele maskineriet.


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Og sånn ble det at stort sett hele juleferien har gått med til å hoste, spise piller, sove, svette, fryse og brekke seg. Og sove litt til. Jeg har alltid vært altfor stresset til å sove på dagen, men den siste uka har jeg ikke gjort stort annet. Om ikke annet, bare for å slippe unna hodepinen.

Midt oppi alt dette så har vi jo vært på julebesøk, så når mixen av diverse legemidler har vært helt på topp, har jeg også deltatt i juleselskaper. Så har jeg lagt meg igjen, kaldsvettende og jævlig.
Jeg tror kanskje jeg møtte veggen. Eller så er jeg bare syk. Jeg vet ikke helt, jeg vet bare at jeg ikke burde latt hodet kjøre på med sitt sinnssyke rotterace med alt det skulle rekke. For som det heter: Problemet med et rotterace er at selv om du vinner, er du fortsatt en rotte.

I hele min periode som aktiv blogger har jeg aldri tatt meg en hel dag fri. Har liksom vært litt stolt av det, men i snart en uke nå har jeg rett og slett ikke orket å se på macen en gang.

Jeg klager ikke altså, for om noe har jeg i hvert fall lært noe av dette. Noe viktig: Lytt til kroppen.

Og la meg bare si det sånn: I 2018 skal jeg spille på lag med kroppen!

Og det starter med å legge vekk den helvetes satans forstyrrende mobilen på sengekanten, få nok søvn, spise sunt, få nok søvn (igjen), ta varme bad, kjøpe meg en "lær deg å takle stress, din knotkjepp"-bok og brenne duftlys fremfor krutt i begge ender.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Lytt til kroppen <3

14 kommentarer

Hør på de signalene kroppen gir!

Hilsen hun som også ignorerte dem lenge og gikk på en kjempesmell i januar 2009. Har fortsatt ikke kommet helt på plass igjen, og begynner nå å slå meg til ro med at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å bli "som før".

Ja, lytt til kroppen!! Gikk på en smell selv for et par år siden - tok mange mnd før jeg nærma meg normalen igjen!

God bedring - og fortsatt god jul!😊

Huff da... Sjuk i jula er ikke noe stas. :( Men når formen er på bånn er det lite annet å gjøre enn å hvile, og la immunforsvaret kvitte seg med dritten. Og om det drøyer, så kom deg til legen. Nattesvette over tid bør en få sjekket ut.

God bedring. :)

Som jeg kjenner meg igjen! Om du leser litt om stressreaksjoner kan det du beskriver fint falle under den kategorien. Det er et hormon i kroppen som kalles cortisol, dette er en katalysator for stress og betennelser. Når du er stresset blir du lettere syk, og omvendt. En vond spiral på en måte. Rådet jeg fikk var å gjøre alt i sakte tempo, holde meg varm og la kroppen hente seg inn, ikke trene før du kjenner at overskuddslageret er fullt (og det er ikke så ofte som man vil når man har småbarn) og koble av. Håper du kjenner bedring fort!

Man kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har lagt igjen kommentar på blogger, men nå måtte jeg bare. For jeg kjenner at jeg blir så bekymret av å lese dette innlegget at jeg blir egentlig nesten litt sint! (ikke SINTsint da - pappahjerte forevah lizzm <3 ;) ) Men vet du hva - du MÅ begynne å ta helsa di på alvor! Om du ikke klarer det for deg selv, så i det minstw for Christina og de herlige barna sin skyld! Ellers kan du ende opp som meg og alle mine MEdpasienter; med en alvorlig, kronisk sykdom som tar fra deg livet slik du kjenner det.. Og for å sette det på spissen - da mener jeg å gå fra å velge «skal jeg skrive om barnebøker eller sosiale medier-trender idag» til å velge mellom «skal jeg vaske håret eller spise frokost idag». Dette ble litt dystert, men for å sitere Skam (som vi vet du også er fan av ;) ) - alt er love <3 Ha en fin kveld og god bedring!

Har du sjekka vitamin-nivåer?

Har gått hele høsten med følelsen av at noe ikke finker i kroppen, hatt et enormt søvnbehov (sovna nesten på jobben, ikke så galt det om man sitter på et kontor alene... nei, her snakker vi om læreren som nesten sovner stående mens elevene har stillejobbing...) viste seg at jeg mangler myyyye D-vitamin, og etter et par uker med altfor mye tran og piller og litt mindre jobb, begynner jeg å kjenne på antydninger til overskudd! Og det anbefales!

God bedring og pass på deg selv!

Jeg må bare kommentere for engangsskyld. Ikke kims av kroppens signaler. Jeg kjørte for full pupp altfor lenge; først gravid med twins, fulltidsstudie med eksamen tre uker etter fødsel, og null permisjon med to babyer, før fulltidsjobb og psykisk voldlig mann. Et par infeksjoner og den mengden der med stress og jeg smalt rett i veggen. Det er tre år siden og jeg er syk fortsatt. Kronisk syk, ME. Ingenting er verdt det!! Ingenting. Man kommer i mål med livet i et saktere mer behagelig tempo også. Ingen kommer til å takke deg for å ha brent lyset i begge ender og dessverre kan det ende med at det ikke er noen vei tilbake hvis en drar strikken for langt for lenge. Så relax. Ta pauser. Pust. Ta en miniferie! Det er ingenting som går sin vei om du gir litt mer beng!!

Hva kan jeg si? Bortsett fra at jeg er i samme situasjon etter å ha hatt et helvetes år. Nå har jeg vært sykmeldt ett par måneder, er delvis tilbake på jobb, men burde ikke vært det. Det er et voldsomt press, og dessverre ikke mange som forstår. Men jeg håper det går bra både med deg og meg selv. God bedring, Peter!

Off, det er godt kroppen nå endelig setter en stopper for hodet ditt. Har vært der selv, og endte opp med 8 måneder i sengen med puste- og snakkeproblemer for jeg var så utbrendt. Jeg anbefaler deg (også som du nå vet): alt i et roligere tempo. Det er ingenting som er viktigere i livet enn helsen til deg og dine nærmeste. Legg fra deg bloggen, mobilen og alt som skaper stress i hverdagen og ta deg en god, lang ferie! Bloggen er her når du kommer deg godt over på andre siden igjen:) God bedringsklem ❤️

Ja, det er viktig å lytte til kroppen, og det er det nok mange av oss småbarnsforeldre spesielt som burde bli flinkere til.

Men: her tror jeg rett og slett du har fått influensa, og det rammer selv den sunneste - virus er det ikke så mye å gjøre noe med. Hos oss har hele familien ligget flat den siste uken, og symptomene du beskriver høres veldig kjent ut... Fortsatt god bedring!

Hei! Skjønner deg godt. Når kroppen har gått i beredskap (dvs stress) over lang tid, uansett om det er reell fare eller indre stress pga en rekke ting, så kommer det til et punkt hvor den ikke kan fortsette som før. Den trenger å reparere seg etter å ikke ha fått den roen den trenger. Som de andre her skriver, lytt så mye som mulig til den og gi den den indre roen ved å bare være til stede med deg selv. Ellers så kan kostnadene på sikt bli så dyre, selv erfart. God romjul videre, senk lista over krav og tillat deg selv å bare være til <3

Jeg lar mobilen ligge igjen i stua i helgene, et lurt tips! Ellers ta vare på deg selv. 😊

Marie Anette Strandberg

Marie Anette Strandberg

Det er viktig å lytte til kroppens singnaler. Det lærte jeg desverre på den tøffe måten.

Var i full sving i jobb som nattevakt på et sykehjem, aktiv i teater og kor. Supersosial. Konstant manko på søvn. Krøp opp trappa når jeg kom hjem fra jobb. Så sa kroppen stopp, betennelse i kneet. Så gikk det slag i slag og årene gikk.

Diagnose fibromyalgi og kronisk stressmigrene.

Jeg ser jo nå at jeg kunne ha gjort noen andre valg. Er lett å være etterpåklok.

Nå i dag må jeg velge hva jeg kan gjøre fra dag til dag etter formen.

En dag klarer jeg å rydde kjøkkenet og da er jeg fornøyd. Andre dager er det så vidt jeg klarer å kreke meg ut av sengen å få i meg litt mat, for å legge meg igjen.

Så ta godt vare på deg selv og lytt til singnalene fra kroppen. Er ingenting som er en selvfølge når det kommer til helsa di.

Godt nytt år😊

Å nei :-( Det var utrolig trist å høre. Men takk for at du deler din visdom. Har i denne prosessen faktisk innsett at jeg blir nødt til å ta kroppens signaler på alvor. Og når man har passert 30 med god margin er det vel bare å innse at man ikke kan ta helsa for gitt lenger ;-)
Flere varme bad i 2018.

Godt nytt år og håper ting bare blir bedre! <3

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram