I dag skjedde det noe moro. Vi er på tredje uka med syke barn og jeg følte litt for å klage til en kompis som ikke har barn. Så jeg fortalte litt om hvordan det er å ha syke barn i hus.

Om det å bråvåkne midt på natten av barn som kaster opp. Eller som vekker deg hvert femte minutt med massive hostekuler. Og så skal man fungere som hjelpepleier resten av dagen når man egentlig bare har sovet 20 minutter totalt.

Og jeg merket en klar skuffelse i tonen hans da han svarte at folk er utrolig dårlige på å selge inn det å få barn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Først tenkte jeg at jeg fikk ta selvkritikk for å være en fyr som klager for mye, men så slo det meg: Det er jo faktisk utrolig mye å klage over. Sant å si så finnes det hele 15 gode grunner til at det er litt dritt å få barn, og bare én god grunn i mot.

Se bare her:

Licensed from: Creatista / yayimages.com
 

1. Du blir blakk
Å få barn er kjempedyrt. De skal ha mat og klær og utstyr og leker og ting. Og de skal ha masse av det! Hele tiden! Og frem til de blir 18 år er det ditt ansvar å sørge for at de får tak over hodet, mat i magen og klær på kroppen. SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) har faktisk foretatt en utregning og landet på at et barn vil koste deg ca. 1 million kroner frem til fylte 18 år. Det er ikke småsummer.
 

2. Du blir tjukk
Den første tiden er man mye hjemme og må lene seg tungt på raske løsninger. Og kvelder hjemme. Kosekvelder foran tv-en. Og siden kjæresten allerede har noen valpekilo å gå på etter fødselen, sympatispiser man for å komme på samme nivå. Og vips så har man tryllet frem ei litta ammepute over beltespenna.
 

3. Du blir sliten
Sove lenge på søndager? Bare ligge og dra seg i senga? Glem det. Her er det opp før hanen galer både helligdag og helg i mange år. Og la meg bare si det sånn: Det går ikke dritmye spennende på TV kl. 05.00 en lørdag morgen. Så sitter du og scroller gjennom Snapchat og ser videoer av festglade venner fra kvelden før og tenker i ditt stille sinn at du i hvert fall slipper å være fyllesjuk. Det er da noe. Ikke stort, men noe.
 

4. Du blir gal
Ref. forrige punkt. Det er lett å miste kontakt med realiteten etter en særs dårlig natt og man er på sin tredje episode med Drømmehagen. Hallusinasjoner på påberegnes. Og når først barna begynner å prate, blir man først kjempeglad, men så innser man at de heller aldri tar pause. Og noen dager, når praten har gått uavbrutt i 7 timer på rad, er det lov å begynne å føle at hjernen løsner av kraniet og renner ned i magesekken x-)
 

5. Du får ikke gå på do i fred
Doen er på ingen måte hellig for små barn, heller et fint sted å slå av en prat. Bimmelim, bommelom, spiller ingen rolle.
 

6. Du får mindre fritid
Setter man pris på fritiden sin, tid til å gjøre interessante ting som får en til å føle seg levende og som stimulerer selvrealiseringen, er nok ikke barn førstevalget. Ønsker man derimot å gi avkall på stort sett alt av fritid for å jobbe dag og natt som lakei for en kravstor sjef på rundt 60 centimeter som stort sett aldri blir fornøyd, ja nei da er barn et sikkerstikk.
 

7. Du får aldri sove lenge i helgene
Jeg har kanskje nevnt det før, det må bare understrekes med et eget punkt. Aldri får man sove til kl. 11 på en rolig søndag med fuglekvitter i vinduet og en verden i harmoni. Det er opp og hopp og få ting til å skje fra tidlig morgen til barna tar kvelden med støvlene på.
 

8. Du blir syk
Barnehagevirus er ikke til å kødde med, spesielt ikke om vinteren. Før jeg fikk barn var jeg stort sett aldri syk. Nå kan egentlig vannkokeren og teposene stå fremme hele året.. Igjen, spesielt om vinteren. Sett gjerne av perioden oktober-mars for potensiell sykdom. Winter is coming 😉
 

9. Du kan ikke gjøre ingenting en hel dag
Noe av det beste man kan gjøre på en rolig fridag, er å gjøre overhodet ingenting. Bare ligge i joggebuksa og se på serier fra morgen til kveld. Det funker ikke med barn. Med mindre de er syke, men da får man selvfølgelig ikke se de seriene man selv vil. Og et Game of Thrones-maraton er liksom ikke helt det samme som Peppa Gris på repeat.
 

10. Du får en hel verden av bekymringer
Å få barn innebærer at man blir redd og bekymret for alt. Ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Det kan være skummelt, det kan være farlig. Du kan falle og slå deg, du kan få døra i hodet, falle i rulletrappa, skli på gulvet, ramle ned trappa etc etc. Man prøver å ikke bli overbeskyttende, men man blir det likevel. Og så er det alle bekymringene som ligger lengre frem i tid: Kjærlighetssorg, mobbing, urettferdighet, skader, plager etc etc. Hjertet får aldri ro.
 

11. Du får et liv som i liten grad handler om deg selv
Før jeg fikk barn, trodde jeg universet dreide seg rundt meg. Nå er jeg bare glad hvis jeg blir nevnt i rulleteksten av barnas liv. For når man får barn, handler livet plutselig veldig mye om dem, og ikke så mye om deg. Typisk sånt man ikke vil høre når man ikke har barn selv 😉
 

12. Du må alltid etterstrebe å være den beste versjonen av deg selv, selv når du virkelig ikke føler for det
Vi har alle dager der vi ikke er helt oss selv. Alt er bare dritt og man vil egentlig bare grave seg ned for dagen og starte på ny en annen dag. Uten barn kan man utmerket fint gjøre det, men med barn må man derimot smelle på seg et påklistret smil og fikse det. Lag mat, finn på no moro, få hjulene til å gå rundt, så kan du heller synke inn i sofaen når kvelden kommer. Men frem til da må man bite tenna sammen, legge seg selv til side og fikse det.
 

13. Du blir hjernevasket
Nevnte jeg Drømmehagen kl. 05 om morgenen? Ikke bare det, men man bruker så mye tid sammen med barna og tenker på barneting at sakte men sikkert så blir man litt 5-åring i hjernen. Plutselig sitter man og snakker om Fantorangen med vennene sine, eller drar igang en høylytt diskusjon på en fest om hvilke bleiemerker som er best.
 

14. Du får ikke lov til å eie fine ting
Vi har for lengst gitt opp å eie noe som helst fint eller kostbart frem til barna når tenårene. Kjøper vi et fint teppe eller en dyr sofa nå, er det yoghurtflekker og saft på dem før vi rekker å komme hjem fra butikken. Det har vi lært på den harde måten 😉
 

15. Du blir super-uinteressant
Hver gang jeg møter en interessant person som kan sitte i 10 minutter og snakke om hvordan de liker å bruke fritiden sin på sære ting som å brenne sine egne kaffebønner, spille i et impro-jazzband som spiller på verktøy eller drive med en utdødd form for bengalsk fot-keramikk, spør jeg alltid hvor mange barn de har. Svaret er alltid det samme. Ingen barn. For det er lett å dyrke rare interesser når du har tid, behov og overskdud til selvrealisering.

Det behovet blir merkelig nok satt litt på sidelinjen den dagen man forlater sykehuset med en liten kladd i armene. Brått er man langt mer interessert i å lage sin egen barnemat eller komme opp med en helt ny barnesang. Ting som på ingen måte høres like kult ut på fest 😉
 

Sant å si er det bare én ting som gjør opp for alle disse 15 grunnene imot. Én stusselig ting mot 15 hardtslående motargumenter. Men den ene tingen er ikke så lett å slå.

En kjærlighet så sterk at den vanskelig kan forklares med ord. En mening med livet så sterk at du ikke trenger å forstå den selv for at kroppen forstår den. En brikke som faller på plass. Et ekstra rom i hjertet.

Kjærlighet.

Og jeg vet at det høres ut som en utrolig dårlig byttehandel, men tro meg: Det er verdt det. 15 grunner og 1 million kroner mot én. Det er verdt det <3

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

* Følg Barnehagevirushjerte på Facebook *