Jeg er ikke en religiøs mann altså, men dette er ganske sykt.

I går fikk jeg nemlig en slags åpenbaring: Jeg må gjøre noe lurt med sparepengene mine. For med dagens rentenivå kan man like gjerne ha pengene i madrassen som å ha dem i banken.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tidligere i år begynte vi å spare penger til barna i et fond og det har så langt gått bra. Derfor tenkte jeg: Hva om jeg tar alle sparepengene mine, fiser dem over i et høyrisiko-fond og lar dem rente seg til himmels og tilbake? Ja! God plan! Det går vi for!

Så presenterte jeg planen for Christina, og hun ble, som forventet, skeptisk. For jeg er gassen i forholdet, hun er bremsen. Der jeg er ukritisk positiv vil hun alltid tenke mer rasjonelt. Er det så lurt? Du? Spekulere i aksjer? Nå?

Så fikk jeg hele talen om usikker fremtid, uforutsette utgifter og alt det der. Jeg hadde fått blod på tann og så bare for meg gull og grønne skoger, men greit, jeg skal gi det noen timers tenketid og ta en beslutning i løpet av kvelden.

Senere på kvelden dro jeg på kurs mens jeg i bakhodet hadde bestemt meg. Uforutsette utgifter, du liksom. Det er bare sånt man hører om på Luksusfellen. Må tørre å ta litt risiko i livet også. Føkk it, jeg går for det!

Men så.. som ved et trylleslag!

Først var jeg et fjerdedels fluehår unna å rygge rett inn i en annen bil. Hadde det ikke vært for at en av de andre kursdeltakerne sto i nærheten og så hva som kom til å skje, og derfor brølte ut så jeg rakk å hugge inn bremsen i tide, hadde jeg stått overfor en dyr, kjip og vanskelig situasjon. Vi snakker centimeter unna. Max!

Så mens jeg satt og skalv og priste meg lykkelig på vei hjem, fikk jeg en kilende følelse om at dette kunne være et slags tegn. Slike ting kan skje. Hold på penga.

Men samtidig… det gikk jo bra da. Og med dette skremmeskuddet kom jeg til å være enda mer forsiktig i fremtiden. Æh, vi kjører på – sparepengeplanen består!

Forbannet over at jeg ikke tok det første hintet, kjørte universet på med ett til.

For da jeg kom hjem 10 minutter senere, var oppvaskmaskinen kaputt. Helt ut av det blå! Den har gått som en klokke i årevis, men akkurat denne dagen hadde den plutselig bestemt seg for å ta kvelden. Merkelig? Det blir merkeligere.

Jeg renset filter, tok ut vann, restartet den og gjorde alt en ufaglært og uhandy mann kan gjøre, men nei. Den var færdi. Og da slo det meg: Én ting kan være en tilfeldighet, to ting er et tegn. Dette er ikke tiden for spekulativ sparing.

Men det sykeste er at akkurat i det jeg slo meg til ro med den tanken, fikk jeg start på oppvaskmaskinen igjen! Jeg fikk satt på et program og den begynte å drenere vann fra maskinen.  Halleluja, dette må være en slags belønning fra universet for mitt kloke valg.

Jublende fornøyd innså jeg at ting ordnet seg likevel, og at tiden ER moden for aksjer og risiko likevel.

Og da døde maskinen. Helt seriøst. Total kortslutning, og siden har jeg ikke fått liv i den.

Så greit, kjære univers: Jeg tar den. Ingen risiko skal tas her i dag. Fornøyd? Så, vennligst beveg deg videre til neste offer før taket faller ned x-)

/ God, trygg fredag 😉