Jeg skal innrømme at jeg hadde gruet meg. For en tur for to til IKEA kan svinge begge veier. Det kan bli kjøttboller og roser og full harmoni. Eller det kan bli fresende krangel, kald pølse og separasjonspapirer.
Og i dag skulle vi ha et stort skap. Og et lite skap. Og litt yms til kjøkkenet. Så skulle vi ha med noe til svigermor også. Jeg tuller ikke når jeg sier at åpningstidene var det aller første jeg sjekket. 23.00, ja. Vi kommer til å bli her en stund.
Men så skjedde noe magisk. For tidligere i dag var vi på bloggmøte i Oslo. Der ble vi blant annet kjent med supertrivelige Line Victoria, aka Supporterfrue. Viste seg at hun hadde fått seg barnevakt for dagen og ville presse inn en tur på IKEA, hun også. Og vi var sultne.
Dermed var det duket for sladrelunsj for tre, og der ble vi sittende og prate og skravle og kose oss glugg! Såpass lenge faktisk at da vi endelig var ferdig, hadde Christina mistet den verste shoppingtrangen! All tiden vi hadde satt av til shopping, hadde liksom gått med til andre ting og nå var hjernen hennes klar for retur.
Dermed ble den store rundturen redusert til kun et lite streif. Hun stoppet ikke for å se på glass engang! Ikke ville hun kjøpe nytt skap til gangen heller, da var det visst bedre å få malt gangen først.
Og da ble jeg så glad! Jeg som hadde sett for meg en hel dag med åpen soning og pølselukt i det fjerne, var plutselig fri til å reise hjem på under halvtimen!
Men det var da jeg kjente en eim i nesa..
Det startet som et hint av blomstereng. Jeg lot nesa ta kommandoen og fulgte den slavisk. Plutselig et innspill av røde bær; skogsbær av noe slag. Nesa førte meg videre og nå forsto jeg hvor det bar. Så et skarpt innslag av cappuccino, før endelig, selve gullkalven: Vanilje. Vi var ankommet. Duftlys-avdelingen.
Viser seg at jeg elsker duftlys. Jeg pilte fra hylle til hylle og lot nesa løpe febrilsk fra lukt til lukt som en brunstig hannhund i løpetiden.
En sånn en må jeg ha, en sånn en må jeg ha. Og i hvert fall en sånn en. Jeg var i duftlyshimmelen. Tre sånne må jeg ha og kanskje en sånn stor en. Sniff sniff.. Nei, to av den, faktisk.
Da jeg endelig var ferdig, var Christina borte vekk. Ikke der jeg gikk fra henne, ikke i nærheten. Til slutt måtte jeg ringe og fant henne blant selvbetjeningsradene. Der sto hun lent mot en halvtom handlekurv og sendte meg det oppgitte gubbeblikket. Ikke spesielt imponert.
Så betalte vi og dro.
Baksetet tomt for skap, men forsetet fullt av eplestank og vaniljeduft. Alt i alt en dårlig dag for skap, men en fantastisk dag for skravlelunsj og duftlys. Ja vel, så kommer det grusomme skapet til å bli stående i gangen en god stund til, men det kommer i hvert fall til å lukte sinnssykt godt der da 😉
/ Ha en vaniljestinkende helg! 🙂
Åh nei! Duftlys lukter jo helt forferdelig! Jeg kan strekke meg til at det kan være greit på toalettet på offentlig steder eller hvis man har mange gjester, men der stopper det!
Ha,ha..må være en ting med menn og ikea. Samboeren min hater å dra dit men er enig i at vi finner mye vi liker der. Greit å ha så mye på samme plass.
Duftlys og ja vanilje er favoritten her i huset. Får overtale kjæresten til å bli med inn før jul. Må vel ha litt av hvert når vi kommer så langt.😁