Jeg hadde aldri trodd jeg skulle savne bleier, jeg som har levd i frykt for bleier hele livet. Jeg som helt oppriktig tenkte at Christina pent fikk akseptere å leve i et forhold der hun måtte stå for alle bleieskiftene, så fikk jeg heller trå til på andre arenaer.
Men etter at vi først fikk barn, gikk det ikke lang tid før jeg beseiret frykten og ble en bleieskiftemester.
Og i dag bladde jeg gjennom gamle bildearkiver og kom over dette…
Og da knirker det plutselig godt i det gamle pappahjertet.
Å se den lille tutta og huske tilbake på hvordan hun vagget rundt med bleierumpa som en and. Å tenke tilbake på den tiden og alle de fine stundene. Plutselig savnet jeg det skikkelig. Ikke bleiene som sådan, men tiden. Tiden som hele tiden gjør sitt ytterste for å stikke fra oss.
For ta det fra en mann som fryktet bleier i over 30 år av sitt liv: Bleier er ikke så ille. Bleieskift kan derimot være en skikkelig fin ting. Veldig fort lærer man seg å se forbi de litt kjipere tingene ved et bleieskift og heller glede seg over gleden barna viser når de er nyskiftet og lukter som babypudder.
Det høres kanskje rart ut å si at man kan savne noe sånt, men jeg tror ikke det er helt uvanlig. For bleietiden var babytiden og den tiden får man ikke tilbake.
Derfor kan man plutselig bli sittende å se tilbake på bilder fra da barna var bare vaklete valper på ustødige poter, og kjenne at det stikker litt i hjertet. Av nostalgi og kjærlighet. Og bleiesavn 🙂
Lillesnupp <3
* Følg Bleiehjerte på Facebook *
ååå de er nå herlige når de er så små da… men hver alder har hver sin sjarm!
Fødselen og dagene vi hadde på sykehuset har jeg så klart for meg at jeg hele tiden tenker at det er jo bare noen uker siden. Vel, nå blir elsklingen min 10 måneder og det stresser meg så vanvittig. Jeg går med en konstant følelse av at jeg mister han om du skjønner? Jeg har han jo med meg overalt, men hver dag som går blir jo et minne :’-( En kjærlighet så ufattelig sterk, men som samtidig gjør vondt fordi man føler så mye for det lille vesenet <3 Det er ikke bare bare å bli forelder, nei...
Det høres ut som at du er klar for en nummer tre? Helt klar. Men er Christine klar? 😉
Hahaha, det tenkte jeg også: du er sååå klar for nummer tre! 😁
Peter Pappahjerte er såååå klar for nummer tre!
😀
Haha, nei nei. Altså, herregud, det finnes jo selvfølgelig deler av meg som tenker “La oss få 10!”, men jeg er veldig fornøyd med to altså. Man vet hva man har og akkurat nå har vi det ganske perfekt 🙂
Christina er akkurat like lite klar som meg, synes det er fint å ha forlatt babytiden og fokusere på de to apekattene vi har, men når man ser på sånne søte babybilder, klør det jo litt i de mannlige eggstokkene, hehe 🙂
Jeg er helt enig meg deg! Jeg har ikke egne barn, men har jobbet lenge i barnehage. Den beste tiden var bleieskift-tiden😂 Den korte stunden der ungen pludrer på stellebenken, man synger kanskje en sang underveis. Kjempekoselig!
Ja, det er så utrolig koselig det! Kan ikke tro at jeg sitter her og skriver at jeg savner bleier, men jeg gjør faktisk det. Til dels. Og bare den fine delen av det, hihi 😉
/ Ha en fin dag!
Jeg var så glad da jeg tittet innom bloggen din i dag, og faktisk fikk lest alle innleggene dine! Jeg har nemlig irritert meg grønn over klarna-reklamefilmen som tar over hele iPadskjermen min (dette skjedde også på Christina sin blogg). Jeg aner ikke hvorfor det skjer, men det er SÅ kjedelig – jeg elsker bloggene deres, og vil jo derfor gjerne kunne lese innleggene! 🙂
Hilsen en stk. glad bloggleser.
Aww^^, husker selv tiden med gutten min som baby også 🙂