Morkake og pastaskruer

Der satt jeg. Torsdag formiddag, 16. oktober 2014. I en ukomfortabel stol og spiste overpriset pastasalat fra sykehuskantina.

Ikke bare var den dyr, men pastaskruene var dessuten underkokt og harde. Ikke var den spesielt god på smak heller. Jeg er ikke en sånn fyr som ofte klager på mat, men akkurat denne vurderte jeg å ta med tilbake og kreve en ny.

Da jeg plutselig ble far.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rart hvordan en bit med skruer på en plastgaffel plutselig ikke betyr stort når livet banker på døren. For plutselig var fødselen i gang og glemt var alle tanker om riktig koketid for pastaskruer.

Ikke lenge etter følte jeg meg merkelig nok ikke spesielt sulten uansett, for å sitte på første rad under en fødsel gjør liksom et og annet med appetitten. Nå vet ikke jeg om du har vært med på en fødsel eller ikke, men la oss bare si at det er en opplevelse som gir deg hår på kassa. En forestilling som lett kvalifiserer til 18-årsgrense.

Magisk, selvfølgelig, og først og fremst magisk, men også overraskende blodig og mye. Jeg skal ikke klage, jeg satt der tross alt bare som sjokkert tilskuer og kjente alt blodet i kroppen samle seg i området rundt sokk og ankel, men det er ikke noen lek å sitte på første rad heller.

Jeg hadde riktignok vært med på et keisersnitt før og trodde jeg hadde sett alt. Men jeg tok feil. For med keisersnitt foregikk siste del av fødselen bak lukkede gardiner fra magen og ned, slik at mamma og pappa ikke fikk se hva som foregikk der nede, før babyen ble båret frem og showet var over.

En vanlig fødsel er derimot en helt annen greie. For der sitter du og tenker “kjipt med den pastasalaten” og plutselig er det blod overalt, en baby er på vei ut av en annen persons kroppsåpning, folk kommer til, det er plasthansker og leger og skriking og kaos. Og ingen bryr seg om at du betalte det hvite ut av øyet for de pastaskruene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og når barnet først er ute og du tenker “Nå er barnet ute, nå kan vi slappe av, jeg er verdens lykkeligste mann”, da først blir du introdusert for et mytisk fabeldyr du aldri før har hørt om: Morkaken!

Igjen, hvis du ikke har vært med på en fødsel før, morkaken er som en kjempestor sjokoladepudding som følger tett bak babyen på vei ut samme portal, litt som prosesjonen som følger bak et brudepar på vei ut av kirken.

Men ingen hadde fortalt meg at det skulle komme en liten mini-fødsel etter den første fødselen og i hvert fall ikke at det ikke var helt uvanlig at sykepleierne holdt opp nevnte kake og ga deg et foredrag om alle dens fantastiske egenskaper. Og du sitter der og tenker: Hva. Er. Det. Som. Skjer?!

Brått forlater alle leger og spesialiser rommet, og du sitter igjen med et hode fullt av tåke, en utslitt småbarnsmor og en helt vanlig baby i armene. Og ingenting virker plutselig virkelig.

Bortsett fra én ting.

For midt oppi kaoset og pastaskruer som bare blir hardere og tørrere for hvert minutt, er det én ting du vet med 100% sikkerhet: Vi menn liker å tro at vi er så hardbarka og tøffe, men har du sittet på første rad og opplevd en fødsel på nært hold, vet du at vi ikke når en fødende kvinne til knærne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Gratulerer med dagen, begge jentene mine ♥

13 kommentarer
    1. Åh, lille fersken❤️ Gratulerer med fødedag for hu mor og gratulerer med fødselsdagen til 3-åringen!
      Og takk, takk for at du som mann er så mandig og viser din ydmykhet ovenfor fødekvinnen😊 For vi gjør jo en ganske awsome innsats i den forbindelse med å sette disse små rakkerungene til verden👍🏻 Men så hadde vi ikke klart det uten dere heller da!!☺️

    2. 😢😢så vakkert. Tårene renner her. Det var utrolig vakkert skrevet. Jeg ble bestemor for 1.gang 10 oktober. Tror min sønn hadde samme opplevelse. Overveldet men lykkelig. Gratulerer med dine fine❤

    3. For en fantastisk lesning <3
      Jeg skal føde mitt første barn,en liten prinsesse,i mars og gleder meg helt enormt! Skal virkelig vise denne teksten til min kjære mann<3
      Gratulere så mye med dagen til din lille prinsesse<3

    4. Fantastisk! Elsker måten du skriver så ærlig og morsomt på, men samtidig så fint!
      Den mini-fødselen etterpå er forresten fæl😂 ingen hadde fortalt meg om den (vet det jo med dyr, men kom liksom aldri på at det er likt for oss mennesker,hehe) og attpåtil var jeg heller ikke forberedt på at jordmor skulle få oss til å se på kaka å holde tidenes mest engasjerte foredrag om denne fantastiske tingen med alle de vidunderlige egenskapene. Vel å merke er den jo fantastisk, den var huset til våre små i mnd. Meen jeg hadde samme tanke som deg når den ble vist fram🙈🙉🙊

    5. Supert innlegg. Morsomt å lese hvordan du opplevde fødsel:)
      Hos oss holdt de heldigvis ikke opp morkaken, men de spurte om vi ville se den. Den var jo bare såååå fin! Morkake er livets tre og bla bla. Inni hodet mitt var reaksjonen omtrent slik: se den? Jeg vil da for pokker ikke se den! hva i all verden feiler det disse folka?! Men tok en litt mildere tone til jordmoren: EH nei takk.. jeg så en tegning på fødselskurset… det holder. Mannen min var ganske bleik i ansiktet og takket også pent nei til å se. Hehehe. Må si jeg fikk litt bakoversveis.. var ikke i mine tanker at de ville spørre om det. Jeg får smått angst av mye blod, så trenger i allefall ikke se en morkake 🙂

    6. Ett lite spørsmål som ikke har med morkake eller pastaskruer å gjøre.. men det snekkersettet som plutten fikk for litt siden fra extra leker.. vet du hva det heter? Har lett gjennom hele siden uten å finne det 😕👎🤔

    7. Jeg nevne for mannen min at jeg husket så lite etter første fødsel og at jeg skulle ønsket vi hadde flere bilder. Ved andre fødselen ba min mann jordmor om å holde opp morkaka slik at han kunne få tatt et bilde av den. Så det har altså vi bilde av: jordmora og morkaka sammen. 😆 Skikkelig sporty men sært. Ikke noe man setter i babyalbumet. 😂

    8. Hahaha, nå lo jeg godt. Du får det sagt 😉 Gratulerer på etterskudd til begge de fine jentene dine 🙂
      Jeg husker også torsdag 16.oktober 2014 godt. 2 dager igjen til termin. Hadde allerede vært 5 døgn på pasienthotellet med ett oppdrag: vente på at fødselen skulle starte. Etter 5 døgn hadde jeg til og med rukket å bli litt lei hotellfrokosten. Men tenkte at dette må vel være den siste. Skulle enda bli noen hotellfrokoster og venting til før husets storebror kom til verden, men han kom da til slutt 😉

    9. Gratulerer med dagen den 16.okt. Det kommer til å bli en fantastisk person. Helt objektivt sett altså (jeg har også bursdag den 16.oktober)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg