Trassalder. Bare ordet kan få det til å gå kaldt nedover ryggen.
Men i dag fant jeg en spennende artikkel om hvordan man kan håndtere denne mildt sagt interresante tiden. Der ble jeg blant annet veldig overrasket over å lese om en helsesøster som velvillig lot datteren dra til barnehagen med tyllskjørt utenfor vinterdressen en hel vinter.
Er det greit eller burde vi som foreldre sette en stopper for sånt?
Licensed from: alenkasm / yayimages.com
Jeg vet forresten at mange vil ha det til at man skal kalle det selvstendighetsalder, men der er jeg ikke helt enig. Vi kan godt bli enige om at trassalderen er en viktig periode for å teste grenser og lære seg å bli selvstendig, men måten den utfolder seg på fortjener sjeldent et så fint ord som selvstendighetsalder.
For det meste er det bare god gammeldags trass. Pappa går ned trappen først? Eksistensiell krise. Feil smak på yoghurten? Alt er tapt. Feil farge på sokkene? Livet er over!
Men selv om trassalderen til tider kan virke som en uproduktiv periode av galskap, er det viktig å huske at trassalderen tross alt er en viktig prosess. Det er barnets første virkelige møte med selvstendige reaksjoner, de vet bare ikke hvordan de skal håndtere livets mange opp- og nedturer enda. Så på dager der trassen står høyt i kurs, kan det være fint å vite at det bare er for en periode. Det vil gå over.
Og bare tenk hvordan det ville vært om barna aldri gikk gjennom denne læringsperioden. Se for deg en voksen mann eller dame som klikker i vinkel hver gang man er tom for melk. eggeplommen i speilegget sprekker. Eller legger seg ned på gulvet og hylgråter hvis favorittsokkene ligger til vask. Da er det bedre med en kortvarig periode med ulogisk trass. Tross alt. Det kan være et fint halmstrå å klenge seg til i trange tider 😉
Sett utenfra, kanskje spesielt før man får egne barn, kan trassalderen kanskje virke som galskap og en stor brist i oppdragelsen. Det virker kanskje verken logisk eller rasjonelt å sende barna i barnehagen med prinsessekjole utenfor vinterdressen, men er det én ting man lærer av trassalderen: Velg dine kamper.
Selvfølgelig skal man ikke la barna bestemme over hele fjøla, men noen kamper må de også få vinne. Sånn sett er trassalderen en viktig periode for læring. Ikke bare for barna, men også for oss foreldre. Hvor hardt skal vi som foreldre dra i tauet og når skal vi slippe? For barna handler det om å utforske grenser og se hvor langt de kan strekke strikken før den ryker. Det er en viktig del av prosessen for begge parter. Vinne litt, tape litt, finne det gylne midtpunkt.
Selvfølgelig kan man sette hardt mot hardt, men sjeldent har to esler som drar i hver sin ende av ett tau fått utrettet stort. Og som foreldre er det vår rolle å være større, sterkere, klokere og god.
Så ikke vær et esel, men velg dine kamper og velg dem med omhu. Er det egentlig så farlig om de tropper opp i barnehagen med tyllskjørt utenfor vinterdressen hvis det tilsynelatende betyr alt i verden for dem? Nei, det kan faktisk være helt riktig. Så kan man heller være tøffere i andre kamper, som når barnet krever å kjøre bil med vinduet nede i 20 minus.
For sånn er trassalderen. En krevende drakamp mellom foreldre og barn, fornuft og galskap, tålmodighet og selvstendighet. Når man står midt oppi det kan det føles som at trassalderen aldri vil passere, men bare vit at det skjer. Like fort som den kommer, er den over. Og det er den beste dagen i ditt liv 😉
Licensed from: phovoir / yayimages.com
/ This too shall pass 😉
Har en artig historie fra da eldste datteren var ca 4 år:
Tidlig en morgen, ja det var langt ut på høsten våknet mannen min og meg av at telefonen ringte, noe gryntete svarte eg uten å se på klokka. Det var Berit fra Barnehagen….. Hun lurte på om me visste at datteren hadde kommet til barnehagen i nattkjole og støvler med to pærer i sekken?? Hæ? WHAT!?? Ka skjer liksom! Kikket på klokka, den var kvart på 8! Siden me bodde ca 300 m fra barnehagen ba eg de sende henne hjem. Visste ikkje om eg skulle le eller grine og svaret til prinsessa vår var: “Men mamma, du og pappa sov så godt så eg stoppet vekkerklokka og ordnet meg selv. Eg er jo stor jente nå” -Amira 4 år!
De kan nesten bli litt for selvstendig også hehe
Har 2 barn, men har i grunnen aldri hatt noen skikkelig trassalder på de så mulig me er heldig? Eller kanskje me har det til gode!??? WRÆL! Nå er de 15 og 21 hehe
Ha en flotters dag, eller først natt da 🙂
Vibbedille 🙂
Ja, det er viktig å velge sine kamper – både før og etter trassalderen. Har tatt meg selv i å lure på hvorfor jeg så nei til ungene, når et ja ikke hadde gjort noen verdens ting annet enn å gjøre barna bittelitt mer glade. Og når det kommer til klær, så syns jeg ikke det er min sak. Her får gutta gå kledd som de vil (nesten.. trusa skal fortsatt være under buksa og t-skjorter brukes ikke midtvinters). Her gikk eldstemann i kjole over olabuksa og med skinnjakke på når han var fire år. Og jeg som hater skinnjakker på barn! Men.. not my place, not my style. Han følte seg råflott og jeg kunne fokusere på de virkelig viktige tingene, som kampen om leverposteien på soverommet og hvorfor man ikke skal slikke på TV.
Min søster kunne fortelle at en gutt nektet å gå i barnehagen dersom han ikke fikk bruke sin mors truser – til sin fars store fortvilelse – det gikk over etter noen dager, men faren var veldig flau!!! De som jobbet i barnehagen tok det med ro, “uvanlige” klær var/er ganske vanlig.
Har i grunnen vært veldig fornøyd med mine egne evner som oppdrager på dette området. Har hatt mulighet til å vente dem ut. Trøtte dem ut. På fullt alvor si at om du ikke kommer nå, så drar jeg uten deg. OG gjennomført.
Men alt dette ble historie i forbindelse med BRØDSKIVA. min sønn, fire, har i det siste vist tendens til å ville styre oss foreldre gjennom mat. Ikke direkte gjennom å nekte å spise, han er mer avansert. Det begynte i det små, med at han forlangte brødskive, og så drøyde med å spise den til mor nesten dro av seg håret. Da gikk den ned, nesten i tide til lunsj.
Men nå på søndag tok han “den store finalen”. Klokken syv på morgenen forlangte han en brødskive. Den skulle være med egg og majones. ved tolvtiden hadde den skiftet innmat, og inneholdt nå salami. Han fikk klar beskjed om at det ikke ble noe annen mat før brødskiva var spist. Lang og kjedelig historie senere, ble den halvtørre brødskiva med salami fortært under tårer ved tretiden. For han ville ikke gå glipp av middag.
FOR en bortkastet søndag! Han fortsatte på samme måte de følgende dagene. I går gjorde pappa kort prosess: Den urørte kveldsmatskiva gikk rett i dagens nistepakke og ungen i seng uten. Så får vi se da. Om han har spist den i barnehagen…. 🙂 It shall pass… Men da begynner vel søsteren på samme galei!
Så lenge ungene har vært godt nok kledd har jeg i grunne alltid gitt en god drall i hva de har på seg.. Dessuten høres tyllskjørt utepå vinterdressen helt fantastisk ut.. Tenk så mange smil hun må ha forårsaket da!?
Det er som du sier, velg dine kamper med omhu 🙂
Trassalder er en fin ting ja. Har en på 6 selv som er ganske trassig, som er slitsomt :p
Utenpå dressen…..
Når du er utenfor, så er du til eks. utenfor rommet, er du utenpå er du tett innpå, men utenpå….
Altså, tyllskjørtet er dratt utenpå utederessen.
Fint det 🙂
Oioi! Syns det var en liten COS referanse der! Har dere gått på COS kurs?
Veldig enig i dette, og om de vinner noen kamper som ikke er skadelig for noen så er det jo greit! Ingen tar skade av at barnet har sin egen klesstil 🙂
#stoltcosveileder
Oh yes 😉 Snek den inn der, godt å se at noen la merke til det, haha. Vi har vært på COS-kurs og jeg synes seriøst det burde vært obligatorisk for alle småbarnsforeldre. Så utrolig mye man ikke tenker på, men som er gull å ha med seg videre 🙂