Når pappa klikker før frokost

Jeg kan jo ikke bare fortelle om alt det positive heller?

Frustrated father holding crying baby boy
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

For i dag hadde vi det jeg på godt norsk vil kalle en drittmorgen. Vi sto opp for sent, alle på feil bein og stresset oss gjennom kaffe, frokost og nå-må-du-kle-på-deg.

Og på sånne dager, da vi foreldrene kjenner stresset pirke i nakken som en rusten gaffel, er det jo bare typisk at barna får eeenda bedre tid og blir helt opphengt i ting av null betydning som plutselig blir det viktigste i hele verden.

Ikke den jakka, men den.

Ikke den hårstrikken, ikke den heller, men den.

Nei vent, den andre.

Endelig fått på seg klær, må på do. Endelig ferdig på do, må finne et spesifikt pannebånd. Ja, for hvis ikke vi finner det ene pannebåndet med bamser på, du vet, det pannebåndet vi ikke verken har brukt, nevnt eller tenkt på siden 1987, ja nei da faller hele verden sammen.

Og på sånne dager? Ja, da er man ikke nødvendigvis den beste versjonen av seg selv. Selvfølgelig skulle jeg likt å si at vi foreldre alltid er parat og takler enhver situasjon med glans, men man glemmer at vi også har dårlige dager. Vi er ikke jobbintervju-versjonen av oss selv hver eneste dag, spesielt ikke en tidlig morgen med trøtte glugger og stress allerede før klokka går av.

Selvfølgelig er det lett å håndtere slike småting på en solfylt lørdag med god tid og fuglesang, men på trøtte morgener der hele familien har gått inn i en slags kollektiv trassalder, blir saken brått en annen.

Så kommer man altfor sent til barnehagen. Akkurat såpass sent at alle de barna er godt i gang og alt blir bare kaos. Så da blir man litt sur der også. Og når man endelig får levert og alle verdens enorme kriser er løst (les: feil pannebånd igjen), og man endelig deiser ned i bilen og alt er stille og rolig og fritt for roping, mas og stress.. da er det deilig å banne litt. Eller mye.

Det fant jeg nemlig ut i dag. For da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen hadde jeg en sånn uggen følelse i kroppen. En aggresjon som føltes låst inne i et bur og jeg følte meg bare så utrolig irritert, litt uvisst hvorfor. Men så slo det meg: Hey, jeg er alene i bilen, jeg kan si nøyaktig hva jeg vil.

Så da bannet jeg. Høyt. Kjempehøyt og kjempemye. Og vet du hva? Det føltes så fantastisk deilig! Bare la alle frustrasjoner ta fart og smelle mot frontruta uten at det gikk utover noen andre enn mine egne trommehinner.

Får det meg til å fremstå som ørlitegrann psykopat? Muligens. Men det er den raskeste og mest effektive form for terapi jeg kan tenke meg i hvert fall. For noen ganger må det bare ut og da er det mye bedre å gjøre det alene i bilen enn foran barna. Det eneste aberet er at det muligens ser litt rart ut for de andre foreldrene som kommer kjørende i motsatt fil. Men fortvil ikke, i morgen kan det være deres tur 😉

Young man experiencing road rage
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)
 

/ Enda godt det er tacofredag 😉

* Følg Pannebåndhjerte på Facebook *

20 kommentarer
    1. Til anonym: for å være pirkete, så heter det faktisk hårstrikkEN (ordet strikk er hankjønnsord), hårstrikk med -et er dialektbasert 😉 ingenting i veien med å bruke verken det ene eller det andre 😀

    2. Rettelse til meg selv: basert på tidligere innlegg (ukas krangel), så ser jeg nå at jeg kaaaaaanskje var litt rask på avtrekkeren (les: forstod ikke potensiell ironi). Woopsie.

    3. Takk for at dere deler slike sider av livet også! Det er så gjenkjennelig (dessverre;) ) og så godt at dere ikke er superperfekte kursete foreldre som alltid reagerer korrekt og alltid spiser sunt og har overnaturlige oppdragene barn og alle lever alltid sammen i sus og dus.. godt at vi er flere med litt småstressa dager og trassete foreldre;) og barn! Og kaos og ja..kanskje til og med ei litta Grandiosa i ny og ned..? Gud forby! 😉 herlige fredag og god helg til dere!

    4. Fascinerende å se alle kommentarene om EN hårstrikk eller ET hårstrikk når en pappa innrømmer at han bare er et menneske han også. Var det alt man fikk ut av dette innlegget?😳
      Godt skrevet Pappahjerte. Vi har vel alle slike morgener av og til hvis vi skal være helt ærlig.
      Håper du får en morgen med riktig fot først ut av sengen, for hele familien i morgen 😊 God helg👍

    5. Hvorfor ikke bare bruke god tid og heller levere altfor sent? Dere må jo ikke rekke jobb kl0730:)
      Jeg jobber kun natt, og vi gjør det slik når det blir stressende, så får jeg heller legge meg senere.
      Digger bloggen din! Men ikke at du bruker så mye google bilder. Vet ikke andre som gjør det

    6. Verdens beste innlegg. Solen kan ikke alltid skinne hos dere? 😉 Her er det komplett kaos – og kos, om en annen, hver bidige morgen. To gutter på 3 og 5, og to som skal på jobb. Når jeg endelig har komt meg på jobb, føler jeg at jeg har levert et HELT stykke arbeid allerede! Og jeg jobber på småbarns avdeling- så jeg skal gjøre det samme i 8 timer til.

    7. Vi bruker god tid, men leverer fortsatt for sent. Selv barnehager har et minstekrav på tid x-)
      Takk for det! Prøver å ikke bruke så mye illustrasjonsbilder, men iblant passer det bedre til saken enn andre bilder, men lover å skjerpe meg 🙂

    8. Hey! Jeg vil ha meg frabedt at du indoktrinere leserne dine med “hårstrikkEN”! 😀 😉
      Bergensmamma: Vi bare tøyser med Pappahjertet. Hilsen en annen Bergensmamma 🙂
      Fant dere til slutt den riktige pannebånden? ;p

    9. Hehe, dette med strikken er en gjenganger her på bloggen serru 🙂
      Og takk, hyggelig å høre at det er lov med litt ærlighet. Føltes godt å få det ut 🙂
      Ha en super helg!

    10. Hahaha! Kommer aldri til å gi meg på kampen om strikken. Hadde jeg vært politiker, ville jeg gått til valg med dette. Hele veien til Stortingen om nødvendig 😉

      Pannebånd? Både ja og nei. Sendte med dobbelt opp og lot det bli opp til barnehagen, bahaha!

    11. Slike morgener har ihvertfall jeg og guttungen noen ganger. Her står vi opp litt forskjellige tider pga av at noen starter tidligere på jobb og andre litt senere.
      De morgene har barnet mitt så god tid og vet liksom ikke om vi rekker frokosten engang, når alt er sneglefart.
      Kjenner godt at å kjefte å smelle etter gutten er levert alene er mye bedre enn at han hadde fått hørt det ja
      Er så enig med deg 😀

    12. Politiker med “hårstrikken” som kampsak. Det håper jeg at skjer! 😀
      Men poenget mitt med å spørre om pannebåndet var at jeg skrev “den pannebåndEN” som jeg synes er på samme nivå som “den strikkEN” 😉 For ordens skyld: Jeg sier “det pannebåndet”. Regner med vi er enige der! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg