Som hardbarket bygutt er det visse ting som aldri slutter å fascinere meg ved å bo litt lenger ut på landet. Og i går kom plutten hjem fra barnehagen med en sekk poteter. Poteter! Hva gir du meg?

Jeg digger at de gjør sånne ting i barnehagen. Tar med barna for å rote i jorda, plukke poteter, nappe opp gulrøtter og lære at det finnes mer til livet enn bare ipad og frossenpizza.

Og når man først har fått overrekt en sekk poteter av en gutt stoltere enn en særdeles stolt hane, må man jo gjøre noe moro med det. Kan ikke by på laks og kokte poteter da 😉 Så derfor prøvde vi oss for første gang som potetgullmakere!

Litt rask googling viste at det ikke var mer til det enn å rifle potetene med en ostehøvel, olje, krydre og steke. Ostehøvel som kutteredskap viste seg for øvrig å være ganske upraktisk, så vi prøvde lykken med en mandolin, men de skivene ble altfor tykke. Så da ble det å høvle løs og heller spare litt flere poteter enn først planlagt til noe annet.

Som sagt så gjort og plutselig sto det grillpølser med hjemmelaget potetgull på menyen. Å dæffen det ble godt, ja! Selv om halvparten ble litt for godt stekt, den andre halvparten litt for lite stekt og absolutt alle altfor salte. Ikke noe et to små store glass med vann ikke kan løse 😉

Viste seg også at de tykke mandolin-skivene passet utmerket til å steke i panna og servere som “voksenpotetgull”. Myke i midten, brent i kanten, men gode som (potet)gull.

For det er ikke så farlig om det ikke blir helt perfekt, det viktigste er å ha det moro. Hjemmelaget potetgull av “egne” poteter er utrolig stas uansett, selv for de over 30 som fortsatt synes det er fascinerende at man bare kan dra mat rett opp av bakken 😀

Stolt plutt med full arbeidsinnsats på vaskefronten.
 

Sjekk de pottisene! Ikke et fnugg av jord noe sted. Gutten sin, det 🙂
 

Prøver å lage chips av potet og ikke bare huden på fingrene.. (ævv).
 

Overstekt og understekt hånd i hånd.
 

Pølser og potetgull til middag, da er det helg x-)
 

/ When life gives you poteter, make potetgull