Christina er smart. Altså, virkelig! Men hun har også sine øyeblikk… x-)

For du skjønner… Christina har et fluetriks. Hun mener nemlig at det er bedre å gi fluene en ny mulighet i livet enn å smekke dem med fluesmekkeren. Helt greit det, men det er bare måten det gjøres på…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og første gang jeg ble vitne til fluetrikset hennes, ble jeg sittende og måpe, mens jeg tenkte panisk: “Å herregud, hva er det jeg har blitt sammen med??”

For der satt vi altså, samlet rundt middagsbordet som en helt vanlig familie. En flue surret rundt oss og gjorde livet surt for far, som har liten toleranse for sånt når han er sulten.

Jeg skulle akkurat til å hente fluesmekkeren og zappe fluefaenskapen langt ut i neste uke, men da skjedde det. Christina reiste seg, gikk bort og åpnet balkongdøra. Så satt hun seg igjen, løftet en hånd i været og begynte å gjøre store, sirkulære bevegelser i luften. Som om hun prøvde å skrive en O i taket.

– “Hva. I. All. Verden er det du holder på med?” utbrøt jeg overrasket.

– “Prøver å hjelpe flua med å finne veien ut”, svarte hun som det mest naturlige i verden.

– “At det var..?”

– “Nei, du vet, hvis du åpner døra og vifter i retning mot døra med den ene hånda, vil flua før eller siden forstå hvilken vei den skal fly for å komme seg ut. Seriøst, det virker!”

Jeg ble sittende helt målløs og måpe. Tom for ord og mildt sagt sjokkert. Det var bare flaks at haken ikke traff bordkanten på vei mot bakken.

For der satt jeg altså og så på en voksen kvinne veive helhjertet med armene for å informere en flue om hvilken vei den skulle fly. Som om de hadde et slags samarbeid på gang. Du vet de folka som står og vifter med flagg på rullebanen for å vise flyene hvilken vei de skal kjøre? Akkurat sånn. Bare med en flue.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, for jeg har fått to barn med dette mennesket og her sitter hun altså i fullt alvor og leker trafikkpoliti for fluer?

Det er i sånne øyeblikk man virkelig må gå i seg selv og prøve å huske hvorfor man ble sammen. Hva det var ved den andre personen man falt for. Hvorfor man ble nyforelsket, følelsen av å være nyforelsket. Og deretter klamre seg fast til den følelsen for alt det er verdt, helt til hun slutter å veive med armene.

Men lett er det ikke 😉

Norges første fluehvisker x-)
 

* Følg Fluehjerte på Facebook *