I kveld var jeg en skikkelig dårlig pappa 🙁

For plutten elsker å lese på senga. Elsker det! Spesielt nå som vi endelig har fått en ny bok. En bok han ler seg halvt i hjel av. “Bukkene Bruse begynner på skolen”. Enda har vi bare lest den noen få ganger og han kan rett og slett ikke få nok av den fæle rektoren som bruker skolens kopimaskin på noe utradisjonelt vis 😉

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Problemet er bare at i det siste har jeg hatt sånn fryktelig lakenskrekk. Altså, virkelig! Jeg er midt oppi en del saker og ting, og hodet fosskoker med tanker, planer, ideer og stress. Klarer ikke å skru det av, hodet er i konstant stressmodus og det føles som at jeg er 93 steder på likt.

Så når kvelden kommer, får jeg meg ikke til å legge meg. Sitter oppe og knatrer på macen så lenge jeg kan. Og når jeg endelig legger meg, blir jeg liggende og scrolle på mobilen før jeg leser litt for lenge i boka mi, og til slutt sovner motvillig med headset på hodet og musikk i ørene.

Det har bare blitt litt for mye av alt i det siste og i sånne perioder går det brutalt utover søvnkvaliteten. Og sånn egentlig er jeg jo et B-menneske. Men det er ingenting som heter B-menneske når man har barn. Det er opp før hanen brøler hver eneste dag.

Jeg klager ikke på det altså, jeg elsker livet som småbarnsfattern, men når man oppå alt dette er så kjøttløk at man aldri går og legger seg før midt på natten, ja da bikker det til slutt over. Og det skjedde i kveld.

Vi skulle ligge og lese og kose oss, men kroppen min taklet det bare ikke. Den bare skrudde av. Vi kom oss knapt forbi forsiden før jeg begynte å duppe av, enn hvor mye jeg strittet imot. Det var som om kroppen tvang meg til å sove uansett hvor mye jeg kjempet imot. Det var så utrolig guffent og til slutt vant kroppen.

Og jeg fikk altså så sinnssykt dårlig samvittighet av å våkne opp i den lille barnesenga med boka i fleisen og se den lille fjottrikken ligge lys våken og vente på at pappa skulle våkne og lese videre. Der og da følte jeg meg som en skikkelig ræva pappa og det fikk meg til å innse at nå er det slutt. Nå må jeg faktisk ta grep.

Så derfor går jeg og legger meg nå. Klokken 21.30-ish på en hverdag. Jeg har ørten ting på blokka for i kveld. Jeg er midt i en tekst der jeg svarer på en kommentar som har plaget livet av meg i snart en uke, jeg har et utkast som skulle vært sendt, jeg må svare på et par mailer, jeg skulle ha snappet, oppdatert Insta, ringt muttern, ryddet kjøkkenet, svart på kommentarer og ca. 20 ting til. Men nei.

Jeg må overvinne lakenskrekken før den overvinner meg.

Så dette er bare for å si:

God natt.

/ Sorry plutten. I morgen skal vi lese Bukkene Bruse. Tre ganger opp og ned og baklengs om du vil <3