Jeg liker den tiden på kjøkkenet om morgenen. Bare kaffemaskinen og meg. Helt alene. Tidlig morgen og hele huset sover. Stillhet akkompagnert av lav musikk og en kaffemaskin som putrer.
Tid til å våkne og vente på det beste jeg vet. Lydene fra overetasjen. Oftest først Teo. Lyden av poter som klikker som steppesko mot parketten. Så rister han seg og høres ut som en trommesolo, før han dunker ned trappa som en liten elefant. Litt kos bak øret, så venter vi igjen.
Stille. En god stund. Men så et dunk. Så lyden av tassende totter. Helt fra rommet bort til toppen av trappen. Så en trøtt, tynn og knirkete jentestemme:
– “Pappaaaa? Du våkeeee?”
Jeg svarer og hun jubler. Så tar de morgenstellet der oppe, før mammaelefanten kommer bærende med den lille på ryggen. Så stiller den lille seg i døråpningen inn til kjøkkenet, helt lydløst helt til jeg snur meg. Da roper hun “Bø!” og lyser opp som en sol idet pappa hopper forskremt i været. Trikset hun har lært av storebror funker hver gang. Så får kanskje pappa en kos hvis han er heldig, men ikke alltid. Må gjøre seg fortjent til sånt.
Ikke hos alle, heldigvis. Ikke hos den trøtte joggebuksa med rosa t-skjorte som alltid kommer subbende for en klem og litt kjærlighet. Jeg stryker på ryggen og rufser i håret. Etter en lang natt i hver vår verden er vi endelig ett igjen.
Nå mangler bare storebror. Skal ikke han våkne snart? Joda, snart høres lyden av to tunge poter som treffer gulvet med et drønn, som fort blir til små kattepoter som løper. Over gulvet, ned trappa, rett inn på kjøkkenet og med et enda større “BØ!” kommer han stormende.
Så er vi komplett. Alle lydene samlet på kjøkkenet og dagen kan begynne. Stillheten er over for i dag og jeg har fått min dose. For selv så mye jeg liker tiden alene, elsker jeg lyden av en familie som våkner <3
Klar for mer? Les: “Glad og trist av gammel pysj”
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Ååh, hverdagsidyll på sitt aller beste <3
Så utrolig koselig skrevet. Kjenner at jeg savner litt den følelsen når barna våknet, en etter en. Litt samme som den motsatte følelsen på kvelden etter hvert som de krabba under dyna, i tur etter alder må vite. Viktig å presisere at det er forskjell på når man skal legge seg.
Nyt det. Det er bare helt plutselig over faktisk. 🙂 <3
Aaah, og med dette skal jeg herved bli flink å stå opp om morgenen å være våken og tilstede. Klar for latter og en klem fra stor og små. For det er fort gjort å ligge å dra seg å være mårragretten å ønske å sove litt til… Nå endrer det seg ! håper jeg.. 🙂 🙂 Fine ord Peter 🙂
Så inderlig rørende <3
Det søteste jeg har lest på lenge!
Så utrolig koselig! <3
Jeg fikk bilder i hode og kjente at jeg drømte meg vekk i settingen. For en fantastisk skildring av noe så hverdagslig, men likevel viktig og fint!
Ah, dere to- håper jeg finner en kjærlighet som er like god som den dere har altså! 😀 <3
Det som nettop gjør den alene-stunden så fin, er viten om at de andre er der, og snart kommer med lydene sine 🙂 Men så fint at du evner å nyte det nå, midt oppi det hele. De fleste opplever dette senere – men da som minner fra fortiden. Dette ER jo faktisk Mindfulness, som jo betyr Tilstedeværelse 😍😍😍 ❤❤❤