Jeg trodde egentlig jeg var litt ferdig med løping, men nå har jeg bestemt meg!
For de siste ukene har jeg funnet frem joggeskoene og begynt å løpe litt igjen, og det viser seg at jeg elsker å løpe!
Jeg vet ikke helt hvorfor, for det er jo egentlig helt forferdelig. Reke gatelangs mens slimet renner og kroppen skriker etter å gi opp. Ikke er jeg bygget for det heller, firkantet og pluggete som jeg er. Dessuten har jeg dårlige knær etter et par kneoperasjoner (takk til deg, håndball).
Men hjernen elsker det! Det er en kreativitetsboost uten like, og for hver løpetur jeg tar, kommer jeg tilbake med 5 nye blogginnlegg og et hode som fosskoker av ideer. Og så er det en fantastisk måte å bli kvitt slagg. Du vet, det kjipe stresset man aldri helt blir kvitt. Det som blir spesielt fremtredende hvis man blir gående litt for lenge inne med overgira barn på en regnfylt langhelg. Da er det deilig å spenne på seg skoene og bare løpe i vei når småttisene snorker. La slagget fare og tankene komme. Nydelig.
Og bare så det er sagt: Jeg hadde virkelig ingen planer om å blogge om trening igjen etter at det overambisiøse treningsprosjektet mitt "Sofagrisprosjektet" (hvis noen husker det) gikk på en real kræsjlanding for rundt 2 år siden.
Jeg har ikke tenkt til å piske deg opp av sofaen eller gi deg dårlig samvittighet for å hate å jogge, for den er jeg helt med på. Kanskje er det også derfor jeg er så gira. Jeg gjør ikke dette for deg, for sommerkroppen, for familie eller venner, jeg gjør det rett og slett fordi jeg heier på meg selv.
Og jeg tror jeg kan takke min kjære svoger Håvard for å tenne joggeflammen. For han har løpt seg i superform denne våren og fortalte meg hemmeligheten forrige helg. Du må løpe i all slags vær. Det er bare å bestemme seg og gå for det.
Så det skal jeg. Gå for det. Så nå, klokken 22 på en søndag kveld, skal jeg ut og løpe. Jeg er trøtt, sliten, drittlei og har på ingen måte lyst til å løpe. Men jeg vet at kroppen min kommer til å takke meg. Kanskje ikke med én gang, men på sikt. Og hjernen gleder seg allerede.
Og til høsten blir det halvmaraton! Jeg er ikke i nærheten av å klare å gjennomføre noe sånt nå, jeg vet bare at til høsten skal det skje. Ikke fordi jeg hater å løpe, skal tvinge kroppen ned i vekt eller se deilig ut på panseret av en bil, men fordi jeg har bestemt meg. Og heier på meg selv.
Og knærne bare: Nooooo!
Ække seriøst før sko og sokker matcher ;-)
/ Ha en makaløs søndag!
Irene
Lykke til! Bare pass på så du ikke blir underhvilt igjen 👍😄
Pappahjerte
Tenk at du faktisk husker det! Konge :) Takk for rådet! Veldig viktig å ikke gå bananas og kjøre seg helt på felgen når man blir gira ;-)
GuriMalla
Med dårlige knær må du jo løpe med fivefingers! Bare husk å ta det med ro de første turene, leggene får kjørt seg!!
Pappahjerte
Har faktisk sånne, men kun løpt én eller to ganger med dem. Kanskje jeg skulle gitt dem et par runder? Husker jeg ble helt sykt sliten i muskler jeg aldri ellers kjenner meg sliten i. Ikke dumt! Takk :)
Henning
Lykke til med løpingen! Jeg digger at skoene og sokkene er grønne og matcher hverandre :D
Skal selv løpe halvmaraton til høsten jeg også. Har gjennomført 10 km flere ganger og har bestemt meg for å prøve meg på halvmaraton i Oslo Marathon. Har ingen erfaring med 21 km, men jeg skal nok klare det med trening gjennom hele sommeren.
Pappahjerte
Kult! Da sees vi antakeligvis der :-D
Har faktisk løpt både halv- og helmaraton før, men det er leeenge siden og kroppen holder seg ikke akkurat i god løpeform automatisk ;-)
Ingvild
Herlig å lese, heier på deg sjæl! Du som har dårlige knær - dette er noe jeg selv sliter med etter mange år med basketball. Hvordan holder du deg skadefri når du nå starter opp med jogging og løping? Det er jo ingen hemmelighet at det innebærer stor belastning for knær og legger.
frustrertpappa
Stå på og lykke til med treningen :) Kroppen takker deg GARANTERT på sikt, så lenge man ikke ender opp uføretrygda og handicappet på grunn av alvorlige belastningsskader.... Selv løp jeg halvbirken (21 km terreng) for noen år siden, må si det var utrolig mye mere spennende å løpe i terreng med forandring hele tiden, men guri så slitsomt... Gleder meg til å høre hvordan det går til høsten :)
Pappahjerte
Har faktisk løpt halvbirken selv :-D Det var mitt aller første langløp og en helt utrolig morsom opplevelse. Men det er noen år siden nå, så må virkelig løpe meg opp i form igjen. Terreng er definitivt morsommere enn endeløs landevei, men alt er bedre enn tredemølle. Grøss og gru!