I helgen fikk vi oss en veldig ubehagelig overraskelse og nå har jeg en viktig oppfordring til alle: Vær så snill og følg nøye med i sommer!
For man tror jo at man får med seg alt, og det er lett å tenke at barn som faller i vannet vil plaske og sprute og lage et helsikes leven, men virkeligheten er ikke alltid som på film..
Det fikk vi raskt erfare.
Det er fredag og hele familien er samlet på hytta. En kladd med voksne, en haug med barn.
Noen er på brygga, noen spiller kubb, andre er på kanotur. Nede ved brygga sitter to voksne og småprater, mens de følger med på barna som veksler mellom å leke i sandkassen og den lille brygga. Alle øynene er på barna og alt er kontroll.
Trodde vi. Men i det ene øyeblikket alle ser bort, skjer det.
Ikke en lyd, ikke et plask, ikke en dråpe. Ingenting. Bare ett barn mindre på brygga.
Så plutselig et hjerteskjærende skrik og blodet fryser til is. To små hender ligger i vannet og kaver, bare toppen av hodet stikker opp. Søsteren min kaster seg ut i vannet og drar opp den lille kroppen. Hosting, gråting, trøsting.
Men det går bra og alt er heldigvis over på sekunder. Men hadde det ikke vært for en observant storebror som reagerte på sekundet og voksne som satt tre meter unna.. Vel, la oss ikke tenke mer på det, men heller prise oss lykkelige for at vi slapp fra det med skrekken.
Så, til alle: Det høres kanskje banalt opplagt ut, men jeg sier det likevel: Ikke la små barn leke i vannkanten alene. Jeg sier ikke at man skal ha løpestreng på dem, men så lenge barna er i nærheten av vannet, må man ha voksne på vakt. Alltid. Du aner ikke hvor fort det går.
Ett sekund alene, kan være ett sekund for lenge.
/ Del med gode venner, det kan faktisk redde liv ♥
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Så godt det gikk bra! Det samme skjedde med min eldste når han var 3 år. Vi var 3 voksne som sto i vannet sammen med han, alle 3 så bort i 1 sekund og plutselig var han under vann! Det gikk heldigvis bra med han også, men jeg er fremdeles veldig skeptisk på små barn og bading.
Huff så skummelt, men når du først er inne på det så burde alle også sette seg inn symptomene på sekundær drukning.
Støtter Henriette…
Her skal ungene alltid ha på seg noe som flyter når de leker i vannkanten eller på brygga. Det være seg redningsvest, armringer eller svømmefinne, så lenge det flyter! Men så er jeg veldig hønemor, da…:)
Flytevest/redningsvest når man er i vannkanten er tingen! Lær opp barna til det tidlig 🙂 Da er man mye tryggere.
Det du skriver om her er så viktig, Peter! og en setning er kanskje viktigere enn du selv vet. Jeg har jobba lenge som svmmeinstruktør for barn, og vil gjerne gjenta det vi alltid sa før sommerferien: drikning er lydløst, akkurat som du beskriver her. Det er ingen plasking, ingen rop, ingenting. Barnet (eller personen) har nok med å prøve å få luft. Derfor er det så viktig med to øyne på barnet, alltid! Aldri en rygg eller mobil, man kan aldri “bare..”. Den vanligste ulykkesformen i norske svønmehaller er barn som kommer på for dypt vann, men foreldrene med ryggen til, rett ved…
Ønsker dere en god og trygg sommer, og takk for at du tar opp dette! Det er så viktig!
Takk for at du bruker bloggen din til å ta opp viktige temaer også! Jeg har ikke barn selv, men innlegget traff meg for det. Bra det gikk bra❤️
Så skummelt.
Vill også nevne tørrdrukning.. noe som også er utrolig skummelt.
Hvor barn/voksne har fått vann i lungene og drukner sakte mens det er i fks lek, sovende eller noe..
Det er også noe å ha i bakhodet.
Mari: Du mener sekundær drukning,da har man fått vann i lungene. mange kaller det tørr drukning men tørr drukning er noe annet og foregår faktisk i vannet ikke etterpå.
Tørrdrukning er når strupelokket får en slags krampe når man treffer vannet og man ikke får dratt luft inn eller ut og dermed kveles man.
Vi har hytte på ei øy,og alle barn som ikke er svømmedyktige har redningsvest på når de leker på bryggene.
Ikke dumt det, spesielt ute på en øy, men disse barna lekte egentlig mest inne på land. Blir litt i overkant å spille kubb med redningsvest i nærmere 30 varmegrader, men absolutt lurt med bevisst vestbruk i nærheten av vann 🙂
Takk for det, Astrid! Og det er akkurat det du nevner her som skremte meg mest og som fikk meg til å skrive dette innlegget, nettopp det at alt foregikk helt uten en lyd. Det hadde jeg aldri trodd, men nå vet jeg at hørsel ikke er en sans man kan stole på ved vannet likevel. Og det ønsker jeg at andre skal få øynene opp for også 🙂
/Goood sommer!
Takk for det! Kan jo ikke bare være stjeling av barnas lørdagsgodteri heller. Er så glad for at jeg kan bruke bloggen til å løfte viktige temaer også, spesielt for livsviktige ting som dette. Og ja, det gikk heldigvis bra 🙂
/highfive
Som treåring skulle jeg bare fylle vann i en bøtte på brygga, men bøtta ble så tung at jeg ikke klarte å dra den opp. forsvant derfor sammen med bøtta under vann. Var selvfølgelig ikke smart nok til å slippe den. Evig takknemlig for at pappa fulgte med og så mine to føtter stikke opp.
Min største frykt er at barna skal drukne.
Jeg var på ferie med tante,mannen og barna hans når jeg var 6-7 år. Jeg hadde enda ikke lært meg å svømme. Vi var på badeland og jeg hadde hele tiden armringer på meg. Men så ville jeg ta en sklie hvor armringer ikke var lov så tante lovet å ta meg i mot. I ett lite øyeblikk glemte hun av at jeg ikke kunne svømme og dro vekk fra sklia. Jeg husker enda friskt i minnet hvordan jeg fortvilet prøvde å puste å få hjelp. Jeg var bare 6-7 år men husker følelsen av at ingen kommer, og at jeg kanskje drukner. Alt gikk bra, datteren til mannen spurte om det ikke var slik at jeg ikke kunne svømme og de kom så fort som mulig. Mamma og pappa var ikke trygg på å sende meg med noen på ferie før jeg var nærmere 15 år og fikk være med en annen tante til Tyrkia.
Men pga min nesten ulykke lar jeg aldri barna gå på en brygge uten at enten jeg eller samboer holder i klærne deres så vi ikke mister dem
En jeg gikk i klasse med på barneskolen mistet lillebroren sin til drukning. De var på ferietur til Danmark og en av dagene dro de til et badeland. Foreldrene til gutten satt på land like ved og onkelen til barnet var i vannet sammen med gutten og et par andre barn. Den lille gutten hadde på seg armeringer da han gikk ut i vannet, men disse må han ha klart å ta av seg. Plutselig merket de at den lille gutten ikke var der. De lette og fant ham i bunnen av bassenget. Der hadde han ligget i nærmere 2 minutter. Han var bevisstløs og ble lagt i respirator. Han døde dagen etter…Han ble bare 5 år.