Jeg vet det er stygt å le, men hva annet kan man gjøre? x-)

For i går opplevde plutten for første gang et illebefinnende de fleste av oss er altfor godt kjent med. En tilstand der hjernen plutselig føles som den skal eksplodere. Hodet blir glovarmt og du får panikk. Det kommer som lyn fra klar himmel og i noen paniske sekunder er du helt sikker på at du kommer til å dø. Det er ingenting du får gjort og smerten er uutholdelig.

Men så, like brått som det kom, er det over. Og alt er ved det normale igjen.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Det kalles “brainfreeze” og er selvfølgelig helt harmløst. Men det var det visst ingen som hadde fortalt plutten.. 😉

Så da han satt på kjøkkenbenken og kastet nedpå mammas hjemmelagde bringebær-is, ante han fred og ingen fare. Frem til det traff. Og da brølte han panisk som om han hadde sett mannen med ljåen. Han ropte etter vann og var helt krakilsk.

Først skjønte vi ingenting og kastet alt vi hadde i hendene. Men da vi så den tomme is-skålen som for ikke mange sekunder siden var full, forsto vi. Brainfreeze. Kroppens straff for grådighet.

Men så går det over og alt er tipp topp tommel opp. Det eneste som sitter igjen av varig mén, er synet som brant seg fast på netthinna til lillesnupp. For hun har aldri hatt brainfreeze og vet fortsatt ikke hva som feilte storebror, men etter tempoet hun gafler nedpå is å bedømme, blir det ikke lenger til hun finner det ut 😉

/ Ha en iskald torsdag! 🙂

* Følg Brainfreezehjerte på Facebook *