Døren inn til barnehagen knirker opp og plutten løper inn. Der møter han kompisene og leken er i gang allerede før vi får av oss skoene. Fra 0 til 100 på 2 sekunder. Nå hopper de rundt og oppfører seg som apekatter, slik gutter ofte gjør.
Men plutselig kommer den ene gutten bort til meg. Han drar meg litt i buksebeinet og ser opp på meg.
– “Du Peter, skal jeg fortelle deg noe?
– “Ja, få høre”, svarer jeg raskt.
– “Mille er død.”
– “Nei, men uff så leit! Men hvem var Mille da?” spør jeg med min dypeste sympati.
– “Katten vår.”
Og den dype sympatien ble plutselig enda dypere.
Jeg setter meg ned på kne og prøver å snakke med største forståelse og ro i stemmen. Her er det viktig at jeg tar sorgen på alvor og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er lov å være lei seg, det er helt naturlig og han trenger helt innlysende å prate om det.
Så for noen minutter nå får jeg bare glemme plutten og vie all min oppmerksomhet til denne lille pjokken som tappert søker trøst i en sørgmodig tid. Jeg får prøve å pleie sårene med en liten tale om kattehimmelen, det gjør kanskje ting litt mindre sårt. Å vite at katten sitter der oppe og titter ned på oss, mens den ruller seg i tørrfôr og kattemynte så langt øyet kan se.
Det vil han nok sette pris på i denne tøffe tiden. Så jeg kremter og retter litt på brillene, før jeg begynner på talen:
– “Men du vet det at katter de -“
– “RUMPETISS!” avbryter han høylydt og løper jublende tilbake til gutta.
Okei da, kanskje han kommer seg gjennom dette likevel.. 🙂
/ Sorry Mille, men jeg prøvde i hvert fall.
* Følg Kattehjerte på Facebook *
Hahahahahaha, dette kjente jeg meg igjen i .. hohoho…
haahaha. denne traff sååå min humor
Haha, elsker at det på bloglovin fortsatt står den gamle tittelen “Bailey er død”.
Stalltips hvis du skulle ha veldig god tid en kveld: Sjekk “kontakt meg”-sider etc for ulike bloggere. Mange bruker nemlig gamle innlegg som de sletter og legger inn ny tekst på, fremfor å opprette en ny side. Så er nok mange morsomme url-er å finne der 😉
Hilsen “vinn en drømmekake” 😉
Herlig :-). Mange utfordringer i hverdagen i møte med små barn. Ser ut til at du taklet situasjonen :-).
Er det meningen det skal være så rotete og “bråkete” på bloggen eller er de ikke ferdige med justeringene ennå. Dette er grusomt!!!!!
Neida, det er fortsatt justeringer og endringer, sånt tar visst litt tid. Heldigvis, for akkurat nå ser det jo helt kaos ut 😀
Hehe jeg og leste først “bailey er død” og måtte sjekke hvor pokker Mille kom fra mens jeg leste xD
Hahaha? Unnskyld meg, men er det bare meg som ikke ser noe humor i dette i det hele tatt? Jeg tenker at et lite barn har mistet sin katt, et familiemedlem, og barn i en så ung alder er som regel veldig opptatt av døden når slikt først skjer. Og dere som skriver “hahaha”, hva er morsomt?
Enig med M, nå er det mye mindre innbydende å lese enn før og dessverre er det mange annonser adblock ikke klarer å sperre. :o(
Madelen: tror folk syntes kommentaren fra guttungen var morsom 🙂 Ikke at døden eller at gutten var opptatt av det var morsomt. Man forventer vel kanskje ikke å høre “rompetiss” rett etter man har fått høre at om en død katt.
Skjønner det og er delvis enig, men det er nå engang sånn at annonser drifter en viktig del av inntekten for bloggplattformens eier. Vi har fått fjernet annonser fra midt i teksten, men rundt teksten er og blir annonseområde inntil videre 🙂
Alternativet er å få en betalingsmur. “Pappahjerte+, kanskje det hadde vært noe? Haha! Næh.
/highfive!
Jeg synes det var morsomt med den reaksjonen, fordi jeg ikke hadde forventet det, samtidig som jeg synes det var noe fint over at det virket som en bearbeidet sorg. At det ikke stakk dypere enn at han bare ville informere om det, fordi sorgfasen allerede var unnagjort. Som forelder frykter jeg i hvert fall alltid hvordan barna skal oppleve og takle slike sorgfaser i livet og derfor synes jeg det var noe fint over måten han på en måte bare viftet det videre og levde livet videre fremfor å dvele ved sorgen. Som var mitt poeng med teksten. Absolutt ikke meningen å håne et dødt dyr på noen måte.