Hei.
Mitt navn er Frida og på lik linje med 1 av 7 andre barn, ble jeg seksuelt misbrukt.
Nå har jeg et ønske om å dele.
(tekst og bilde: Frida. Gjengitt med tillatelse)
Jeg vil dele så andre utsatte kanskje tør å prate mer. Tør å prate om et tema vi allerede snakker litt om men ikke på langt nær nok. Jeg vil ikke lenger tie. Små barn blir hver dag utsatt for fysisk og psykisk vold, seksuelt misbruk og andre overtramp. Det florerer av nyhetssaker om voksne som gjør helt ubegripelige ting mot små barn. Og bare ett av ti overgrep begås av en ukjent.
Jeg var bare 5 år første gang han tvingte hånda si ned i buksa mi. Og jeg husker skammen, usikkerheten og smerten som om det var i går. Hvordan kunne dette være riktig? Dette som var så vondt. Jeg gråt og ba han om å slutte. Dette skulle aldri snakkes om. På det som føltes som en evighet, men sikkert varte i 5 minutter, raste alle de trygge rammene rundt hjemmet mitt sammen.
Siden han var en nær venn av familien fikk jeg ikke fred fra de svette, ekle hendene hans i årene som kom. Selv om jeg gjemte meg så godt jeg kunne, fant han meg. Til og med under dyna mi, mange timer etter at jeg hadde lagt meg. Dette skulle aldri snakkes om. Det fulgte mange timer hos fastlege, helsesøster og på et tidspunkt ble jeg også lagt inn på St. Olavs med magesmerter og spisevegring. Men det var ingen som så hva det var jeg gikk igjennom. Jeg ble innesluttet og var syk hele tiden.
I legejournalen min står det “Det virker som om Frida har mye å tenke på”. Hva i all verden kan ei 6 år gammel jente tenke så hardt på at hun blir innlagt. Hvorfor var det ingen som spurte? Hvorfor var det ingen som nevnte i forbifarten: “Er det noen som har gjort noe mot deg som du synes var vondt eller ekkelt?”. Fem år etter den første opplevelsen av å miste kontroll over kroppen min klarte jeg endelig å sette ord på det. Men jeg kan ikke forstå annet enn at det ikke var så mye kunnskap rundt dette temaet i skolen.
For jeg fikk ikke noe ordentlig hjelp. Jeg fikk aldri prate med noen om hva som egentlig hadde skjedd og at jeg følte kroppen min var revet fra meg. Jeg har slitt i så mange år med dette, kanskje nettopp fordi jeg aldri fikk noe hjelp. Jeg har tatt så mange dårlige valg og angret på så mye jeg har gjort. Jeg har vært syk og angst og depresjon har spist meg helt opp til tider. Jeg har store vansker med å ha tilitt til mennesker jeg møter og de som allerede er i livet mitt. I 15 år har jeg følt at jeg har bært på verdens største og vondeste hemmelighet, først nå har jeg ENDELIG fått den hjelpen jeg så sårt trengte den gang.
Og da har jeg et spørsmål; er det virkelig nødvendig at det skal ta 15 år før man får riktig hjelp? Skal det ta 15 år før man får lov til å prøve å sette ord på det? Skal det ta 15 år før noen spør; er det noen som har gjort noe mot deg som du synes var vondt eller ekkelt? Vi trenger at dette blir et tema. Alle små barn burde få vite hva det er som er riktig og hva som er feil. Hva det er lov til å gjøre med barn og hva som aldri skal skje. Kanskje da, kan barna fortelle.
Jeg vet at jeg hadde tatt mindre skade av rene fakta enn å bli utsatt for et misbruk i flere år av et menneske jeg hadde tillit til. Hvordan går det med deg, Frida? Er det noen som har gjort noe mot deg som du synes var vondt eller ekkelt?
Nå har han små barn selv, og jeg lurer på om det har blitt sagt; “er det noen som har gjort noe mot deg som du synes var vondt eller ekkelt?”. Eller sies det: “Dette skal aldri snakkes om”.
Gjerne DEL og til dere foreldre #TaPraten
Veldig vondt å lese. men også veldig sant. Dette er noe jeg ønsker å ordne på – å snakke om. Når jeg går ut som barnehagelærer. Jeg ønsker at barna skal bli snakket med, spurtt og at de får en stemme og får sette ord på hva som er galt.
Vondt, vondt..
Takk for at du setter lys på noe så viktig. La det aldri skje mitt barn, eller noen andre sitt 💝
Viktig,viktig ❤
Forferdelig vondt å lese. At noen kan gjøre noe sånt mot ett barn. Blir kvalm. Du er sterk som deler historien din.
Takk for at du bruker bloggen din til å belyse et super viktig tema.
Helt forferdelig å lese. Men så viktig å sette fokus på! Jeg jobber som pedleder i barnehage, og vi har begynt å jobbe mye med tema “kropp” vi starter med de minste, For å kanskje sette fokus på at kroppen er din egen, og at ingen får lov å gjøre noe med den som du ikke vil. Vi har også hatt barnevernspedagoger som har hatt kurs hos oss for å lære oss mer om tegn, og utsagn barna ofte sier, og spørsmål vi kan stille for å hjelpe barna å fortelle om overgrep.
Velger å være anonym denne gangen, har opplevd d selv dessverre😔.
Vondt å lese at andre har opplevd d samme og sliter m d samme som meg.
Har gått mange år i terapi, men følelsen av at d var min min skyld og følelsen av aldri å bli ren går aldri bort.
Ønsker deg alt godt Frida, har selv klart å komme t et punkt i livet der jeg klarer å leve m d som skjedde og faktisk være lykkelig
Tøffe tøffe Frida, stå på👊 men altså “det virker som Frida har mye å tenke på” ??? I alle dager, hva er det liksom?? Desverre er det for mange voksne der ute som er feige og ikke tar tak😡 Dette må opp og frem, ikke ties ihjel!! Lykke til Frida❤
Har du aldri anmeldt dette? Dersom han har barn selv gar du et ansvar ovenfor dem! Du kan ikke si at andre skal gjøre noe med det, snakke om det, om du ikke står opp å tar ansvar selv!
Jeg har vært igjennom akkurat det samme, jeg anmeldte min overgriper. Idag sitter han i fengsel for å ha utnytta og grooma 36 andre enn meg. En voldtekt av en 12åring og trusler mot meg. Hadde ikke jeg gjort noe og sagt ifra hadde han kunnet fortsette evig.
Det er opp til deg å være forandringen.
Hos oss heter det at gode hemmemigheter er det lov til å ha. Men hemmeligheter som gjør vondt, skal mamma vite om.
Grusomt å lese. Tøft at du deler, Frida! Ønsker deg alt godt <3
Og takk for at du bruker bloggen din til slike viktige tema Peter 🙂
I min journal fra da jeg var 7 år står det:” xxx Ser ut til å plages av noe. Hun er blek og innesluttet.” Da hadde jeg allerede blitt misbrukt av min far i 4 år,noe som skulle fortsette i 6 år til! Jeg vet jeg ga så mange signaler,men ingen ville se de. Så alene, og så redd,men heller meg enn lillesøster.
Jeg har fortalt det til to personer, noe jeg aldri kommer til å fortelle noen igjen. De brukte det mot meg.. trusler om å fortelle det videre hvis ikke jeg… Det er så mange grusomme mennesker.
Jeg har klart meg bra til tross. Har valgt å fokusere på det positive. Har valgt et yrke hvor jeg hjelper mennesker i krise, og det gir meg så enormt mye.
Til Frida: Du er sterk,og virkelig tøff. Stor klem til deg.
Ufattelig trist å lese, kan ikke forestille meg. Stakkars barn, skal aldri være nødt til å oppleve slikt 🙁
#tørråspørr
😢😢❤ stå på,du er akkurat like mye verdt som alle
alle mennesker. Tusen tusen takk for at du delte dette vonde med oss ❤
Vondt å lese. Håper du har varslet om at en overgriper har egne barn. Takk for at du er så modig. B
Jeanette: vil du dele noen av tegnene?
Anonym som ga så mange tegn: Vil du dele?
Hilsen lærer som vil åpne øynene sine.
Dette skal ikke ties i hjel! Fint at du er talerør, pappahjerte! <3
Takk for at du deler 💖 eg vil gjerne også lære om tegn og uttalelser som kan tyde på overgrep! Tenk om bare alle kunne få vite litt meir om faresignaler og korleis ein kan tilnærme seg??
Kanskje ein ekspert kunne ha uttalt seg pappahjerte? Det hadde vore interessant og kanskje det hadde blitt lettare å ta ansvar.
Og Frida, vær så snill å bryte tausheten til nokon som kan fange opp om han gjer dette mot sine egne barn! Om det så er anonymt, berre prøv..
❤❤❤❤❤❤❤❤
trist å lese.
tøft og sette ord på det
Et viktig tema å sette lys på. Hvorfor skal ofrene føle skam at en ekkel man eller kvinne trykker de ned å gjør noe som et barn aldri skal oppleve. Blir like forbanna vær gang.
http://Www.josefine.blogg.no
Sterkt av deg å stå frem! Det river i mammahjertet når jeg leser slikt. Men jeg ble mildt sagt sjokkert over at du på slutten nevner at han har barn selv og du lurer på om noen spør de om de spørsmålene du skulle ønske du fikk. Vær så snill å meld fra, for disse barnas skyld. Det er så utrolig viktig…
Ubegripelig at sånne mennesker går fritt. Men jeg reagerer på at ikke foreldrene ser at noe er galt. Dette var en venn av familien deres så hvor var mor og far da alt dette skjedde? Er verden virkelig blitt sånn at foreldre tenker mer på jobb og karriere enn og vite om barna sine har det bra?
Hilde: Jeg var engstelig for å være alene med min far, jeg husker jeg sa til læreren da jeg gikk i 4.klasse at jeg gruet for å gå hjem,fordi det kun var pappa hjemme. Læreren trodde det var fordi min far var så streng, og da turte ikke jeg å si mer. Husker bare kvalmen og angsten i magen.
Min mor visste nok, jeg ville alltid være med henne. Husker også da jeg var rundt 6 år at det var en voldsom krangel mellom mine foreldre. Jeg var på rommet mitt og hørte bråket men husker ikke ordene. Mor kom så inn til meg og skulle se i underlivet mitt. Jeg husker jeg sto på alle fire mens hun undersøkte. I dag skjønner jeg at hun må ha visst.
Jeg lekte at jeg hadde sex som 7-8 åring,sammen med venner. Vi ble oppdaget hver gang,og jeg fikk skylda for å ha startet det hver gang. Ingen voksne reagerte.
Jeg var et barn som lot meg hundse,sto aldri opp for meg selv. Begynte å dra på fest og drikke alkohol som 13 åring. Stakk hjemmefra,skulket skolen. Ingen reagerte for “jeg var bare sånn”. Som Frida skriver,hadde noen bare stilt spørsmål! Trygget meg på at jeg var i trygghet uansett hva jeg fortalte. Det er angsten for ikke å bli trodd, og hva som skjer etterpå som holder tilbake, det sammen med trusler om at “da må jeg i fengsel og da får ikke dere penger og sulter ihjel”,eller “da dør mamma”.
Sexleker,og at barn snakker om oralsex bør få alle varsellamper til å blinke.
Jeg skjønner Frida hvis hun ikke har meldt fra om sin overgriper. Ikke legg sten til last ved å skrive at hun er pliktig/ansvarlig osv.
Camilla her over sier at hemmeligheter som er vonde skal mamma vite: Det er ikke bestandig bra. Noen ganger er mamma den som gjør at man har vonde hemmeligheter! Jeg sier til barn og unge at hemmeligheter som gjør vondt, skal man fortelle til en voksen man stoler på.
Silje skriver at Frida har ansvar ovenfor overgripers barn. NEI; det har hun ikke! Det er ikke greit å legge ansvaret på henne, SELV om hun er en av dem som kan melde i fra om det. Jeg forstår hva du mener, men det er faktisk ikke så enkelt. Jeg ble selv misbrukt grovt av en som misbrukte flere andre, men han brukte barnevernet ( at dem skulle ta oss fra foreldrene våre hvis vi fortalte) som trussel, og jeg venta bevisst til jeg var 18 og myndig. Det gjør IKKE at jeg har ansvar for at andre unger ble utsatt for overgrep, for det ansvaret har overgriper og overgriper alene.
Jeg kan fortelle at mannen er anmeldt. Så barnevern, skole og politi er klar over hendelsen. Jeg har også videreformidlet dette til hans dame.
Hurra for deg Frida. Jeg har også opplevd overgrep. Står side om side med deg Frida. Har ikke så mye ord. Men vil si GIRL POWER .
Varm klem fra Lisa
Det er så viktig med åpenhet <3 Gud velsigne deg, Frida. Har selv bl.a opplevd overgrep i oppveksten, og livet har vært tøff, men det går veldig bra med meg i dag. I August blir min kjære kone og jeg foreldre til ei lita prinsesse <3.Det er så mye vondt og ondt ute i verden. Vi kommer til å gjøre vårt beste for å beskytte vår datter mot overgrep.Jeg håper alt er bare bra med deg Frida, og at du får den hjelpen og kjærligheten du trenger og fortjener . Igjen, veldig bra at du har valgt åpenhet <3 Jeg ønsker deg alt godt i livet og fremtid. Gud velsigne deg <3 Klem
Godt du får hjelp nå, Frida, og hjertet mitt gråter over at det var ingen nære deg som virkelig så deg da du var liten.
Jeg har selv en datter som har opplevd seksuelle overgrep. Faren ble aldri dømt, da saken ble henlagt på bevisets stilling, noe som er ganske vanlig når barn er så unge som min datter var da det ble oppdaget. Men hun har i det minste fått hjelp, selv om hun innimellom sliter enda på grunn av traumer, og hun slipper noen gang å møte faren igjen. Og det er trøsten, at hun slipper å måtte være sammen men han igjen, for selv om saken ble henlagt var det aldri noe tvil om at noe hadde skjedd når hun var hos faren, så han får ikke lov til å ha henne. Og håpet er jo at han aldri mer får flere unger, som han kan påføre sånne ekstreme traumer på.
Kjære Frida,
Tusen takk for at du tørr å dele, og for at du minner oss på dette. Det er så lette å glemme at noen kan skade et barn, og det er så lett å glemme at et barn kanskje ikke tørr å fortelle. Jeg lagrer denne historien i hjertet mitt, og skal være flink til å snakke med barna rundt meg. Og jeg skal huske å spørre, dag etter dag, den dagen jeg selv får barn. Jeg ønsker deg alt godt, beunder styrken og åpenheten din! Sender deg varme tanker ❤
Hilde:
Står en del om ulike tegn her:
http://fmso.no/tegn-og-signaler/
Vi lærte at ofte sa ikke barn ting rett ut, men brukte koder. Som feks at “dragens tiss spruter flammer, bestefar leker elefantleken (ved å dra ut lommene på buksa, du kan jo tenke deg hva som var “snabelen”)
Og det å spørre barna mer rett ut, forklare hva som ikke er lov, og at barna har god kunnskap om begreper og egne grenser, så de kanskje tør å si stopp, eller forteller noen om hva som skjer. Barn tror ofte at det som skjer med de er “normalen” derfor er det viktig å lære hva som er greit og ikke greit å gjøre med andres kropper.
Hurra for Frida som velger å være åpen og dele historien, og hurra for deg Peter som bruker bloggen og påvirkningen du har der til noe så bra som dette!! Masse god karma kommer deres vei!