Dagen det nesten ble slutt

19.04.2017 - 11:48 13 kommentarer

Vi har vel aldri fortalt dette før, men det var faktisk en periode det nesten ble slutt mellom Christina og meg.

 

Broken heart and thread on wooden background

 

Det var vinteren 2011 og vi var nyforelsket. Jeg hadde akkurat møtt kvinnen i mitt liv og alt stemte. Vi holdt hender, vi snakket, vi lo og kjærlighetens flammer blusset opp ustanselig. Vi var sjelevenner og hele verden var bare oss.

Men så, midt oppi den euforiske, glovarme kjærlighetsrusen, skjedde det noe rart. Jeg ble kald. Det skjedde raskt men gradvis, og veldig mot min vilje. For midt oppi all gleden og lykken, fikk jeg plutselig en ape på ryggen som begynte å hviske meg i øret.

For noe av det beste ved å være nyforelsket er jo selve spenningen. Spillet som hele tiden endrer seg, jakten og uvissheten om at man aldri kan være helt sikker. Men fra første sekund vi møttes, var det liksom ingen tvil. Det ville alltid være oss. Og med det mistet spenningen litt av futten. All futten egentlig, for det var liksom ingen vits å være nyforelsket når man uansett var ment for hverandre.

Jeg som inntil nylig hadde vært rotløs ungkar, men så plutselig og nesten over natten, var vi som et gammelt ektepar. Hang opp tapet på kveldene og tok det rolig i helgene. Drinker og sene kvelder ble til pledd og te i sofakroken.

Og i den prosessen begynte jeg veldig tidlig å ta Christina for gitt. Vi kom jo til å være sammen for alltid, så hva er poenget med å være nyforelsket? Kanskje jeg følte meg litt fanget, jeg vet ikke, uansett så skrudde jeg av nyforelskelsen altfor tidlig og det satt selvfølgelig en støkk i stakkars Christina. Hun som løp rundt med sommerfugler i magen og ikke forsto hvorfor jeg plutselig var blitt kald som en fisk. Jeg var egentlig ikke det, jeg bare skjønte ikke hva som foregikk. Hva jeg tenkte og hvorfor. Og jeg var vel bare redd.

Selv om jeg ikke visste det da, så gikk det så langt at Christina sto på nippet til å gå fra meg. Det har hun fortalt først i etterkant. Jeg tenkte jo aldri i starten at det faktisk var en mulighet, og det var også det som nesten ødela for oss. Jeg tok Christina for gitt.

Men det var frem til en lørdag kveld vi lå på sofaen og så på tv. Kosekveld i heimen med hjemmelaget pizza og Det Store Korslaget på TV. Stemningen var nok litt så som så som den var på den tiden, for det var kommet til et punkt der vi plutselig ikke forsto hverandre. Vi som var nyforelsket, hvorfor føltes det som vi sto på hver vår side av en kløft?

Og da skjedde det.

Thom Hell. Over you.

 

"This is where we've come to
There was a time when it was me and you
Though it's hard to keep moving;
It's the only way to get over you my love."

 

Og vi så på hverandre og vi forsto. Ikke fordi sangen handler om kjærlighet, men fordi den handler om det motsatte. Kjærlighetssorg. Forhold som tar slutt. Det var som et lys som gnistret til liv. Dette må vi kjempe for. Jeg innså brått at alle forhold faktisk kan ta slutt, og jeg forsto at jeg var i ferd med å miste det beste som noensinne har hendt meg. Og det ble vendepunktet. Vi tok nyforelskelsen tilbake og har aldri sett oss tilbake.

For jeg har ikke lyst til å gå en eneste dag uten Christina ved min side. Siden den dagen har jeg aldri tatt henne for gitt og det skal jeg aldri gjøre igjen. For alle forhold kan ta slutt om de ikke vannes og pleies med kjærlighet. Og Thom Hell på TV.

 

 

 

/ Pledd og te i sofakroken <3

P.S. I kveld kommer video med intervju og urpremiere på Scenegals versjon :)

13 kommentarer

Frank

19.04.2017 kl.12:15

Rørende lesing. Hos oss gikk det ikke så greit, hverdagen kom som et balltre i trynet på oss begge og det ble aldri tid til pledd under sofaen og timer foran tv'n. Idag er jeg nøye med å ønske folk lykke til, jeg unner folk å ha det godt og jeg blir glad på andres vegne. Det ble min medisin.

Derfor, jeg er glad det gikk godt og unner dere mange år sammen fremover :)

Pappahjerte

20.04.2017 kl.11:05

Off Frank, det var utrolig trist å høre. Men takk for at du deler. Hvem vet, kanskje var det ikke feil likevel og at den neste fru som kommer vandrende, faktisk er den rette for deg :-) <3
/highfive

Ingunn

19.04.2017 kl.12:25

Her sitter jeg på toget og gråter, dette var rørende lesing. Heia kjærligheten! <3

Lille

19.04.2017 kl.13:26

Det holdt på å skje her også. Nå er vi heldigvis lykkelig gift og kan ikke forestille meg noe liv uten min mann <3

Statera Marit Ebeltoft

19.04.2017 kl.14:30

Godt det ente som det gjorde :D

Og veldig fin kommentar fra Frank over her da, å unne andre folk lykke og glede seg på deres vegne er en stor egenskap :) <3

LadyCarina

19.04.2017 kl.17:23

Wow... du er nok mer reflektert enn menn(esker) flest. Godt (be)skrevet - som vanlig :) Blir spennende å følge dere på reisen mot en alderdom jeg tror dere vil gå i møte hånd-i-hånd : for størst av alt ER kjærligheten! <3

Marianne

19.04.2017 kl.19:04

Oi så fint og reflektert skrevet....det er så kompleks det der.. den forelskelsen.. spenningen.. alt det der.. en må aldri ta hverandre for gitt ...men så skjer der med så med så alt for mange likevel :s ønsker dere alt godt ! ❤️

😊

19.04.2017 kl.20:58

Benedikte

19.04.2017 kl.21:33

Åh Frank you are my man..... så fin kommentar. Ønsker deg alt godt.

20.04.2017 kl.04:55

Neimen så gøy. Visste ikke at Christina hadde vært med i korslaget!

Marianne

20.04.2017 kl.07:35

Så godt at det endte bra med dere <3 Det er så viktig å ikke ta hverandre for gitt.

Stine

20.04.2017 kl.07:35

Åh, for et utrolig fint innlegg! Det er så sant det du sier, alle forhold kan ta slutt og må pleies. Det er vanlig at forhold har daler og topper, som livet generelt, og da må man bare ta det som det kommer og ikke la seg "lure" av at det til tider er dårlig stemning og begynne å tro at det alltid vil være sånn. I perioder hvor begge er slitne og trøtte er det ikke like lett å overbevise seg selv om at man er dødsforelska i kjæresten sin :p Tror nok skilsmissestatistikken hadde vært veldig annerledes om folk hadde akseptert at livet rett og slett er litt dritt i perioder, også i forhold.

Pappahjerte

20.04.2017 kl.10:49

Det er så utrolig godt poeng! Tror mange lar seg lure av filmillusjonen om at forhold er magi og glitter hver eneste dag. Men det er jo ikke det. Det er tissing med døra åpen, krangler og hverdag. Men det er jo sånn livet er, like greit å gå inn i det med realistiske forventninger. Tror kanskje det var hverdagen som traff meg litt fort og hardt i starten, men så innså jeg heldigvis i tide at det var akkurat sånn jeg ville ha det :-D

Skriv en ny kommentar

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits