Ingen baker kaker som oldemor

Tenk så heldige barna er. Å få vokse opp med to oldeforeldre som elsker besøk. Som sitter klare med fyr i peisen og småkaker på bordet. Med saft i glasset, is i fryseren, tid til overs og kjærlighet i hopetall.

 

 

Alltid et fang å sitte på, alltid en historie på lur. Et sted som er helt ulikt her hjemme, men fortsatt litt hjemme. Et hus man kan leke i, et piano å spille på. Et takknemlig publikum som klapper for selv den sureste låt.

Show og apestreker i bytte mot vafler og is. En vinn-vinn situasjon som gagner begge parter. Oldemor som heier mens oldefar tar en trall på munnspillet. Og jeg er bare så utrolig glad for at barna er så heldige at de får kose seg med sine oldeforeldre. Og vice versa.

Men likevel, hver gang vi drar derfra kan jeg ikke dy meg fra å tenke over hvilket voldsomt taktskifte det må være for dem. En rolig stue som plutselig blir forvandlet til et veldig sirkus. Med ville aper og ramponerende elefanter. Føtter som løper, stemmer som gjaller og ting som går i bakken. Og så, like brått som det startet, så er det over igjen. Som en forbipasserende tornado av latter og sang.

Og jeg har en snikende mistanke om at så fort vi forsvinner ut døra, ser de på hverandre og smiler, og sier noe sånt som at det er hyggelig når vi kommer, men også helt greit når vi går, før de slenger seg på sofaen og tar en liten cowboystrekk mens støvet fra manesjen legger seg 😉

 

 

 

 

/ Takk for kaffe, kos og kaker <3

6 kommentarer
    1. Mine tante barn har også en oldemor, og jeg tenker nok de føler det samme. koselig med besøk, og koselig å bli alene igjen.. hehe.. du er awsome. 🙂 ha en fin dag Peter..

    2. Det er så hyggelig å lese at barna får tid med sine oldeforeldre. Det er så viktig å det gir glede både til barn og oldeforeldre. Jeg selv har hatt mine oldeforeldre i Liverød til jeg var rundt 12 år og er evig takknemlig for det.
      Men jeg harr hatt veldig kort tid med mine besteforeldre, med unntak av min mormor er alle gått bort så alt for tidlig, min farfar døde på min dåpsdag, min farmor døde da jeg var 6 år og min bestefar døde da jeg var 11 år.
      Jeg tenker så ofte på hvor godt det hadde vært å ha dem i livet, jeg misunner alle barn som får et langt og godt forhold til sine besteforeldre. Så slike historier rører meg og jeg er så glad for at noen får muligheten til å dele slike solskinnshistorier.
      Ha en fin kveld videre 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg