Da jeg var yngre, var jeg fast bestemt på at jeg en vakker dag skulle besøke Machu Picchu, den forhistoriske inkabyen i fjellene i Peru.
Kunne også være et annet sted egentlig, det var ikke så farlig hvor, jeg ville vel bare reise masse og leve som en eventyrer. Farte rundt i eksotiske land og se nye ting. Oppleve nye smaker, se nye folk, bli kjent med nye kulturer.
Det må jo være toppen av lykke.
Men det var før jeg fikk barn.
Her jeg sitter på sengekanten og stryker på en liten gutt som akkurat har sovnet, mens jeg hører lyden av to gode venner som står nede på kjøkkenet, ler, prater og koser seg mens de hakker grønnsaker og prepper middag for en heidundranses helaften med tacoparty, gullrekka, spillkveld og kalas, tenker jeg.. Æh, til helvete med Machu Picchu.
Akkurat nå har jeg ikke spesielt lyst uansett. Reise langt og være lenge borte fra barna? Næh. Pakke med seg hele familien for over 20-timers flyreise hver vei og dra dem med seg opp i den peruanske fjellheimen? Nei. Takk.
Da tar jeg heller en kveld som i kveld, for vi har småbarn nå – verden kan vente.
En vakker dag vil reiselysten helt sikkert komme krypende, for jeg vil selvfølgelig vise barna verden. Tokyo, New York og kanskje Machu Picchu, men ikke nå. Nå tar jeg mye heller dette. Tacofredag, spillkveld og friske barn som sover trygt – ingenting er bedre enn det 🙂
/ Goooood hælj!
* Følg Tacohjerte på Facebook *
Åhh, så utrolig koselig innlegg 🙂 du er jammen heldig petter!
Å så hyggelig. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg extra til at samboeren kommer hjem <3
Det er virkelig flott at du koser deg slik du/dere har det nå.
Men vet du hva. Ta den turen til Machu picchu, det er en fantastisk tur!
Ta med deg din bedre halvdel og la barna bli hjemme.
Alt går, bare man planlegger litt….
jeg forstår deg så inderlig godt:D
Slike drømmer hadde jeg også før barna kom. Så skulle vi reise mye når vi tok tidligpensjon,men så fikk gullhjertet mitt alzheimer og nå handler drømmene mest om å gi henne et så bra liv som mulig med sykdommen. Et godt råd Gjør Drømmene Nå for barn er ingen hindring. Det kan fort bli vanskelig å gjennomføre seinere.
Men… skal ikke dere gifte dere da? Bryllupsreise må man jo ha, ta matchu pitchu (???) og bryllupsreisen i samme slengen:)
Ja tenk så fint, og så greit at man ikke trenger å miste alle mål å ønsker bare fordi man har barn. Man må bare prioritere litt annerledes og gjøre om på noen ting, så får reisingen komme når småbarnsperioden er over 🙂
Enighet. Har innsett at jeg bare blir stresset av å ha store planer med små barn i hus, så da kan vi heller sette Peru på pause og heller finne frem vår indre Heyerdahl når barna begynner å bli litt eldre 😉
Gi barna ca 5 år til, så tenker jeg kidsa blir med på slike spennende reisemål 😊. Har en åtte åring som garantert hadde digget å se Machu Picchu! Han elsker historie 😊. Så bare gled deg! Snart har du ingen unnskyldning for å reise langt av gårde! Eneste hindring er at man er bundet til skolens ferier da 😊.
Må si jeg gleder meg veldig til den tiden! Bare ikke akkurat nå 😉
Men min største drøm er faktisk å ta med barna til Tokyo. Eeelsker den byen <3
Eneste hinding er Christinas reisepanikk, men da kan hun ev bare bli hjemme, haha!
Du får sagt det, og jeg er så enig! Som ung (skal ikke skryte på meg at jeg ikke er det da, med mine usle 25 år) så tror man at man kommer til å “gå glipp” av alt så snart man blir foreldre, men helt ærlig så tror jeg bare det vil krydre livet mitt noe helt vanvittig. Reise kan man da alltids gjøre når de blir eldre uansett. ..og nå fikk jeg sannelig lyst tå taco, så det spøker for at det blir taco mandag her i huset.
Haha, mandagstaco skal du ikke kimse av 😀
Jeg tenkte også at jeg kom til å gå glipp av mye i livet hvis jeg fikk barn. Viser seg at det var helt motsatt 🙂 <3
Og Machu Picchu går jo ingen steder, kan reise dit når barna er gamle nok til å få glede av det og fattern kan være reiseleder 😉
Kos deg med taco!