Velg dine kamper

Her skal du få et råd som muligens virker opplagt, men som kanskje kan være litt godt å høre:

Velg dine kamper.

 

 

Kanskje sier det deg ingenting, kanskje sier det deg alt. For meg har dette vært en viktig nøkkelbrikke for å takle foreldrerollen på best mulig måte. For folk vil gjerne fortelle deg ditt, belære deg datt. Barn skal sitte i ro når de spiser, de skal ikke hoppe i sofaen eller klatre i trær, men takke for maten og sette skoene på plass.

Alt det kan kanskje være fine råd, men er det én ting livet som småbarnsfattern har lært meg, så er det at det ikke finnes noen fasit. Det som funker for dine barn, kan være helt feil for mine.

Til det sier jeg: Føkk it. Gjør din greie.

Selvfølgelig er det fint å lære barna folkeskikk og alt det der, men om jeg for femte middagen på rad må sitte og krangle med 5-åringen fordi han rett og slett ikke liker kylling, ja nei da har jeg et valg. Fortsette å tvinge det på ham fordi jeg har hørt at barn skal spise maten de blir servert, eller slå meg til ro med at han virkelig ikke liker kylling og heller prøve igjen om noen uker.

Selvfølgelig høres det fint ut med barn som sitter skolerett mens de spiser middag, men det viktigste er tross alt at de får i seg mat, ikke hvor rett de sitter. Så hvis min erfaring er at barna spiser mer hvis de får danse til Marcus & Martinus mens vi spiser, kanskje vi bare skal gå for det?

Det betyr ikke at de blir uregjerlige apekatter av den grunn, for det handler selvfølgelig om grensesetting og her kommer foreldrerollen inn. Det er vårt ansvar som foreldre at de forstår hvor grensene går, og at det som er greit her kanskje ikke er greit hos farmor og farfar.

 

 

Jeg synes faktisk det er bedre å oppdra dem slik, fremfor å forby en hel rekke ting jeg egentlig synes er ok, bare fordi det kanskje ikke er greit andre steder. Som å hoppe i sofaen. Så får jeg heller ta på meg ansvaret for å lære dem at det ofte ikke er greit hos andre. Det er faktisk min jobb som forelder. Ta bevisste valg og sette grenser. Min erfaring er at selv veldig små barn forstår seg på sånt.

Så får man heller være snill der man vil og streng der det trengs. For det er lov å være streng også, kjempestreng om man må. For å være foreldre handler ikke om å være mest populær blant barna, men å velge sine kamper og ta de valgene man mener er best for seg og sine barn.

Så stol på deg selv. Ikke stol på google, kvinneguiden, venninna di eller svigermor. Hør på magefølelsen og stol på deg selv. Ta gjerne råd fra andre og lytt til hva de har å si, men hvis det ikke funker for deg og dine barn – føkk it. Ikke tenk at du gjør noe feil eller at du er en dårlig forelder – folk er forskjellig. Også barn. Spesielt barn.

Ikke la andres råd styre dine valg. Lytt til magefølelsen, stol på deg selv – velg dine kamper.

 

 

/ God helg 🙂

* Følg Hoppehjerte på Facebook *

8 kommentarer
    1. Veldig, veldig sant, mange leser seg i hjel og er mer usikre etter de har lest enn før de begynte 🙂 Hadde vært gøy om du hadde prøvd en halv dag der du kun stolte på kvinneguidens svar på alskens spørsmål. 😉

    2. Amen! Jeg har ei jente som blir 6 år i mai. Hun er nettopp blitt storesøster til en liten gutt og følgelig kommer det mange omveltninger i et snart 6årig hode.. og som nybakte mødre flest har jeg lest opp og ned OG I MENTE hva jeg kan “forvente” av babyen nå.. vi har stusset over den voldsomme forandringen hos storesøster uten at vi har gjort noe mer med det.. det er sikkert at hun har blitt storesøster har vi tenkt.. Så fikk jeg et aldri så lite lyst øyeblikk, og skrev “6 åringen” i Google feltet.. og det er jeg glad for. Det var som å lese om jenta mi. Hun går gjennom masse nå både kroppslig og i hodet. Ble så glad for å forstå og endelig kunne møte henne der hun er! Det var riktig nok IKKE råd om hvordan hun skal oppdras. Men jeg slår et slag for Google innimellom 😉

    3. Amen! 🤗
      Det du skriver her er veldig fint for meg å lese. Jeg håper det ikke finnes så mange foreldre der ute som higer etter at barna skal sitte skolerett og oppføre seg eksemplarisk til en hver tid. For det er ikke en god barndom.
      Jeg ble oppdratt sånn. Jeg skulle sitte pent i timesvis å høre på de voksne prate, fikk ikke lov å leke med andre barn hvis leken ble høylytt og var livredd for å le på feil tidspunkt.
      Nå er jeg voksen, men skadevirkningene av den oppdragelsen jeg fikk har vært mange. Det har tatt veldig lang tid å ta tilbake eget liv.
      Ja, jeg kan VELDIG mye om folkeskikk, men jeg har måtte lære meg å ikke være så høflig hele tiden. For slik er ikke verden dessverre.
      Nå har jeg tatt avstand fra min familie og lever i dag et veldig fint liv der jeg kan tulle og tøyse og ta tilbake lek og moro. Passer helt perfekt for meg at jeg jobber i barnehage 😉
      Så jeg håper så mange foreldre som mulig leser innlegget ditt. Hipp hurra for barn som får leke med maten, tas med på lekeland og hoppe i sofaen! 😀🤗

    4. Jeg ELSKER DEG for denne, altså! Bare sååå bra, du satte ord på følelsene og usikkerheten for så mange foreldre! Tuuuusen takk <3 <3 <3

    5. Tusen takk for det, Heidi! 😀
      Håpet at jeg kom til å treffe noen som virkelig trengte det med denne teksten, for jeg vet at jeg selv kunne trengt en slik tekst for å døyve mine egne usikkerheter før, så veldig fint å kunne være der for deg når du trengte det 🙂

      /Stoooor highfive!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg