Søk dekning, det er PMS i hus!

Man innser det gjerne så altfor sent. Selvfølgelig burde man skjønt det tidligere, men det er ikke så lett for mannehjernen å forstå seg på sånt. Og det er ikke først etter at man i flere dager har klødd seg i hodet og lurt på hvordan det er mulig at ALT man sier er feil, at man innser det.

Den sure tonen. Den mugne stemningen. Den kjølige luften. Hvordan kunne jeg være så dum?! Det er jo den tiden igjen.

Tiden der den søte lille kattepusen blir en høyst ustabil tiger. Tiden der selv den mest uskyldige morsomhet kan få tigeren til å glefse. Tiden for å finne frem vernehjelm og skjold. Tiden for å gå i dekning. Varsko her – det er PMS i hus.

 


La du et VÅTT håndkle i skittentøyskurven?!

 

Da jeg var yngre, trodde jeg faktisk at PMS var et oppdiktet fenomen. Bare noe kvinner brukte som et alibi for å spise mer sjokolade. Nå vet jeg derimot bedre, her jeg sitter og gjemmer meg på kontoret.

Utenfor døren hører jeg den fryktinngytende brummingen av en mannevond tigerkvinne som ligger på lur. Venter på første og beste anledning til å hive seg over et intetanende mannebein hvis han skulle være så dum å fyre av en upassende morsomhet. Gjerne om sex. Da smeller det så naboen får vondt i øra.

 


Å jasså, så du GLEMTE å kjøpe såpe?!

 

Jeg skulle bare ønske at jeg hadde innsett det litt tidligere. Så hadde jeg sluppet å gå hele helgen og lure på hva som ikke stemmer. Hvorfor vi liksom ikke får det til å funke. Hvorfor vi plutselig krangler om de minste småting. Hvorfor det ligger et kjølig drag i luften uansett hvor mye man fyrer i peisen.

For det er ikke før varmepumpa nærmer seg 30 grader og man fortsatt merker et kaldt gufs i rommet, at man innser det. Og da er det bare å hive seg rundt. For det siste man trenger med en illsint tiger i hus, er å piske den på rumpa.

Så da jeg leverte barna i barnehagen i dag, fant jeg på en unnskyldning for å dra rett til butikken. Vi skulle egentlig gjøre det sammen senere i dag, men her har vi ingen tid å miste. Ned i posen skled tilfeldigvis en Toppris, som tilfeldigvis er favorittsjokoladen til frua.

Så satte jeg posen med matvarer og høyst nødvendig tiger-medisin i gangen, før jeg løp av gårde. På trening og ærender og egentlig hva som helst så lenge det kom til å ta noen timer. Og da jeg kom tilbake, lå pusen atter igjen og malte på sofaen. På kjøkkenbordet lå et istykkerrevet sjokoladepapir med skrapemerker på.

 

Cute little red kitten sleeps on fur white blanket

 

/ Sees igjen om en måned 😉

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

14 kommentarer
    1. Sjokolade funker alltid😀Fra sur til smørblid på null komma niks,kjenner meg så altfor godt igjen👍

    2. Det skjer ein gang i månaden.. Om ikkje man fekk ein sladd i svingen og skjeina ut i uføret igjen.. Men, alikavel ende me “mannfolk” (om me kan katalogiserast i den kategorien, siå me har kvar vår blogg, på ein måte.. =D ) med å gå på ein kraftig smell.. Akkurat når det gjelde detta..
      Jaja, gjerna ikkje kvar månad da.. Men ofta nok, sett i forhold te at me gjerna burde lært..
      Men.. Me lære aldri.. Eller me lære alltid, men stort sett for seint.. Altfor seint.. Såpassa seint at man har vekka vreden te ei ilter, sint men stort sett snill småbarnsmor.. Ein vrede man absolutt ikkje bør vekka, men alikavel trør i samma fellå, gang itte gang..
      Eg har mang ein gang fundert og tenkt i ittepåklokskapens ironi, på ka eg kunne gjort annerledes.. For å ikkje havna i uføret, når det gjelde denna vekå.. Ei veka man vett komme, men aldri heilt klart klare å forutse.. For plutselig, og totalt uten forvarsel.. Så blir man kasta rett inn i løvens hule, bare pga ett feil svar på ett i våras auger, banalt spørsmål..
      Men som for våres respektive partnere, tydligvis e livsviktig..
      F.eks om Kånå spør koffår laptopen plutselig blei treig… Då e ikkje rett svar at det sikkert ordna seg snart, at det bare e laptopen så oppdatere seg eller virusprogrammet så kjøre i bakgrunnen.. Svara man nåke sånt når vekå lura i horisonten, kan man gå på ein kjempesmell av bibelske proporsjonar..
      Eg vil strekka det så langt, og sei at det om mulig, ikkje finnes nåke rett svar.. Det beste hadde vært å ikkje svart.. Men problemet e jo at man har jo ikkje lukta luntå, og forstått at vekå e på gang..
      Så sjølsagt så svara man… Og Ka-Boom… Så sitte man i klisteret..
      Nei… Eg blir aldri klok på denna vekå..
      Vekå e som å ta eit batteri med nyttårsfyrverkeri, og setta det unda ei glødande plata på komfyren.. Man vett det komme te å gå av… Men aldri heilt når..
      Sympati kommer i store mengder, flyvande over fjellet.. Fra ein så går i samma fellå, kvar gang, alt for ofta og stort sett skjønne alvoret for seint..
      Kudos for sjokoladen.. Synd det ikkje alltid virka.. =D
      Hils The Queen of Darkness… (Kona) .. Eller omvendt.. =D =D

    3. Innimellom syns jeg oppriktig synd på dere menn som deler hus med en kvinne. Ikke alltid vi er så hyggelige den ene uka i måneden, kan man si… Trøsten er at det går over. Vi er ikke noen glefsende troll med lunte som er kortere enn kort hele tida. I hvert fall ikke de fleste av oss.. 😉

    4. Dette innlegget var da liiiitt uheldig, syns du ikke? Nå legger du ut innlegg om kvinnedagen og hvordan vi ikke må være som Donald trump som ikke respekter kvinner Osv Osv men så kommer dette? “Haha, svake, sure, kvinner som gjør alt så vanskelig” Ok.. det er vel egentlig menn som er problemet her

    5. Å kom igjen a. Det blir vel litt spekulativt å sammenligne Mr. Grab them by the pussy, med et tullete innlegg skrevet for å dra Christina litt i beinet? Viktig å ikke bli fornærmet av absolutt alt også. Jeg kan forstå hva du mener hadde dette vært skrevet som et faktisk problem, men dette innlegget er helt innlysende bare fjas og moro. Dessuten ble det postet 07. mars 😛 Hehe

    6. Kan fortelle det deg at det ikke er så lett for kvinnehjernen å forstå det heller. Vi går rundt og oser uten å skjønne hvorfor i et par dager, og blir enda mer irriterte når vi ikke skjønner hvorfor vi blir irriterte.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg