Tiden flyr når man koser seg, og dagene på fjellet har føltes som en champagnekork i taket. Fart og moro fra morgen til kveld og plutselig sitter man i bilen med snuta vendt hjemover.
Etter en ferie som dette, er det lett å få leirskolefølelsen. Du vet, den litt kjipe følelsen der man plutselig savner alle man har vært sammen med i helgen, internhumoren og gleden. Typisk en sånn følelse som sitter i hele avreisedagen og frem til lunsj dagen etter.
Denne gangen rakk vi heldigvis ikke kjenne stort på det savnet, for i dag gikk turen rett fra familiekos til familiekos. Fra hyttemoro med med min side av familien, til Christinas familie og bursdag for oldemor med lapskaus, karamellpudding, kaffe, is og kaker.
Førstemann til matfatet. Jenta til pappa det 😉
Selv om vi bare var borte noen få dager, var det utrolig godt å komme hjem til jentene girls igjen. Spesielt rørende var det å se reaksjonen til lillesnupp da hun så plutten igjen. Hun møtte oss i gangen da vi kom inn døra og sto som lamslått og stirret på storebror med stjerner i øynene. Så fikk hun et rørt blikk over seg, slo ut armene og omfavnet ham i verdens største kos.
Da var det plutselig helt greit å komme hjem igjen. Fra hyttekos med den store slekta til gjensynsglede og søskenkjærlighet for to.
Nå ligger begge de to små apekattene og sover søtt for kvelden, så nå skal vi krølle oss opp i et hjørne, rulle oss inn i et teppe og ha kjærestekveld i sofakroken 🙂
/ Borte bra… <3
Åh!!! Den søskenkjærligheten er noe sterke saker 🙂 Storesøs var syk her for to uker siden. Og da vi er så utrolig heldig med besteforeldre som har mulighet til å stille opp, ende vi opp med at storesøs overnattet to netter hos nettopp disse 🙂 Lillebror syntes det var litt dårlig gjort at hun fikk være der alene, så dag nr 2 var han plutselig “syk” også. Disse to ungene er henholdsvis 4 og 5 år nå 🙂
Så dag to fikk han også være hos besteforeldrene. Men han var frisk igjen til å dra i bhg dagen etter, så noen overnatting ble det dessverre ikke på han. Mamma kom og hentet 🙂 Da vi skulle dra ble det gitt en skikkelig bjørneklem fra/til storesøs. Men det som virkelig varmer mammahjertet var følgende kommentar fra lillebror da vi kommer ut til bilen: Jeg savner Sarah, jeg, Mamma. 🙂
For ikke å nevne gjensynsgleden dagen etter da vi skulle hjem. 🙂 Skulle tro de ikke hadde sett hverandre på flere uker, og ikke 24t 😀 Mitt store håp er at denne herlige søskenkjærligheten vil vare evig! 🙂
God fastelaven! 🙂
Bah, sånne øyeblikk altså. Da er det lett å smelte rett ned i grusen <3 😀
/ Ha en makaløst god søndag! 🙂
Guttetvillingen måtte bli hjemme fra barnehagen med høy feber, jentetvillingen var frisk og ble selvfølgelig sendt i barnehagen (mye mer moro enn å måtte ta hensyn til en syk bror hele dagen)
“så tenkte jeg på at broren min, min beste venn, var syk og ikke var der. Da ble jeg LITT lei meg. Men det gikk bra, mamma”, sa hun og ga sjuklingen en stor klem og suss.