Når man våkner til en stille hytte, fyller kaffekoppen til randen, subber ut på terrassen og ser solen stige i det fjerne bak lag på lag med trolsk skog, og man kjenner lukten av snø og vinter og et hint av peis, ja nei da er det ikke lett å ha det noe særlig bedre.

Så våkner resten av hytta til liv og det fullkomne kaos er et faktum. Og det er akkurat sånn vi vil ha det. Hele storfamilien på tur, unger, folk og leven i hver krik og krok. Helt perfekt hytteklima, og i dag har vi kost oss max fra start til slutt.

Det startet med en lang frokost etterfulgt av et morgenbad for barna i jacuzzien. Så var det å sæla på for å gi seg i kast med nasjonalsporten. For er man først på fjellet, må man gå langrenn. Sånn er det bare.

Jeg vet forresten ikke hva det er med langrennturer i norsk natur som gjør at man plutselig blir så vanvittig nasjonalromantisk. Plutselig står man der og ser utover viddene mens man kjenner stoltheten bruse og nasjonalsangen gjalle i det fjerne. Så bli man glad og kry og tenker: Norge ass.. for et fantastisk land.

Men så møter man plutselig en råbratt motbakke og mye av sjarmen er borte. For si hva du vil om skog, elg, nisser og troll – fiskebein er fiskebein.

Plutten hadde sin første skikkelige skitur i dag og jeg ble så vanvittig stolt og overrasket over hvor fort han tok det. Akkurat her må jeg nok takke barnehagen for å ha fylt inn der vi foreldrene har kommet til kort. For da vi møtte den første motbakken og jeg skulle lære plutten å slå over til fiskebein, fikk jeg bare høre:

– Jeg vet det. Elin har lært meg det i barnehagen.

Så takk skarru ha, Elin 😉

Etterpå var det hjem for brødskivepåfyll og en colaskvett, før barna atter igjen inntok boblebadet og vi voksne inntok solveggen. Og når man sitter der og skravler og kjenner solen steike som på den beste påskedag, og barna ler og alt er harmoni, ja da er det lett atter en gang å høre den vage lyden av nasjonalsangen i det fjerne.

/ Norge ass <3

* Følg Langrennhjerte på Facebook *