hits

Når lillesøster redder dagen

11.02.2017 - 13:00 Ingen kommentarer

Etter i går kveld var jeg helt sikker på at denne dagen kom til å gå rett åt skogen, men å neida: Lillesnupp til unnsetning!

 

Funny little power super hero child (girl) in a blue raincoat. Superhero concept

 

For i går var jeg på pokerlag. Og som pokerlag går, det ble ganske mye senere enn først antatt. Og da jeg parkerte bilen og listet meg inn døra her sånn i halv tre-tiden i natt, tenkte jeg at dagen i dag var kjørt.

Ja vel, så hadde det vært en fantastisk morsom kveld, for pokerkvelder er noe av det aller beste jeg vet, men når alt kom til alt: Var det egentlig verdt det? Når jeg vet at barna garantert kommer til å stå opp om 9 minutter og hele lørdagen vil være ødelagt...

Så både litt glad og litt angrende, snek jeg meg til sengs. Christina lå inne hos snart-5-åringen som er nede med feber og dårlig stemning, og jeg var i lillesnupp-beredskap. Som kunne bli interessant, for hun pleier å våkne en gang eller to i løpet av natta, men da er det alltid mamma hun roper på. Hvordan ville det gå hvis hun våknet og fikk servert en rufsete pappa?

Og ganske riktig: Hun våknet. Jeg smatt opp og prøvde å late som ingenting, men lillesnuppa lot seg ikke lure. Bristen på natterutinene gikk ikke ubemerket hen og brått satt hun i et hjerteskjærende hyl av sjokk og vantro. Hvor er mamma? Hva gjør du her? Hva skjedde nå?!

I en tåkete tilstand et sted midt mellom søvn og gjesp prøvde jeg så godt jeg kunne å stryke og trøste. Detta ordner seg. Håper jeg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sovet, men det må truffet det mest uperfekte punktet der man akkurat har nådd den dypeste R.E.M-søvnen. Den man helst ikke skal avbryte.

Så lå jeg der og tenkte: Dette er kjørt. Hun kommer ikke til å roe seg, jeg må vekke Christina, jeg får sove 1 time i natt, alt er min skyld og herregud for en idiot jeg er. Men så, som ved et trylleslag, ble det stille. Helt stille. Jeg skjønte ingenting, men kastet ikke bort et sekund og sovnet før jeg traff puta.

Og så.. våknet jeg.

Lyst i rommet. Hva skjer nå? Ved siden av meg lå lillesnuppa og smilte. Jeg så på klokka. Den var 09.30! Jeg løp ned trappa og følte meg som Maria Von Trapp! Aldri har hun sovet så lenge før, så velger hun å gjøre det på en dag som dette? Halleluja! Tusen takk, lillesnupp, jeg skylder deg en!

Så nå er alt duket for en makaløst god lørdag med forberedelser til en litt amputert, men fortsatt lystig bursdagsfeiring i morgen. Kake skal bakes, gelé skal gelees, gulv vaskes og hår klippes. Og alt dette kan nå gjøres med et smil, og 10.000 bonuspoeng til lillesnupp :-)

 

 

 

/ Ha en knakende fin dag! Hilsen opplagt

* Følg Gulrotkakehjerte på Facebook *

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere