I går skrev Christina et innlegg om hvordan det er å dele hjemmekontor med sin bloggende, bråkete, tidvis nakne og lydisolerte mann.

Alt hun skrev stemmer for så vidt på en prikk, men så “glemte” hun visst et par ting, for jeg er absolutt ikke den eneste som bidrar med rare uvaner her på kontoret…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bråkehue
Christina lider av det man på godt norsk kaller Bråkehue. Det er et sånt type hode som fungerer som en forsterker når man tygger ting som lager lyd, for eksempel gulrøtter, knekkebrød og potetgull.

Det høres kanskje ikke ille ut, men en gang så jeg en kopp falle ned fra hylla idet hun satt tenna i en gul rot og knapret så bakken ristet. Forferdelig irriterende når man prøver å konsentrere seg, som er bare en av mange grunner til at jeg ofte limer hodetelefonene på ørene om morgenen.

Katt, ninja, ninjakatt
Christina veier ikke stort mer enn en økonomipakke med salami, i tillegg går hun ofte med innetøfler. Ikke er hun spesielt høylytt heller. Sett alt dette sammen og du har en skapning som sniker seg rundt i huset som en vind. Jeg vet aldri hvor hun er og plutselig står hun en millimeter bak meg, som ganske ofte resulterer i at hun skremmer livet av meg.

Husarbeidmonsteret
En litt forvirrende ting med hjemmekontor, er nettopp det: Hjemme. Kontor. Og med to små barn som gjør sitt ytterste for å ødelegge alt vi eier når de er hjemme, står huset ofte på hodet. Men arbeidstid er arbeidstid, og ikke tid for å støvsuge. Mener jeg da. Christina er litt uenig og så fort hun fersker meg i å ta meg ei litta pause med en rolig kopp kaffe og litt youtube, smeller det:

– “Asså, hvis du har tid til det der, så ser det jo helt bedritent ut her og badet har ikke vært vasket på evigheter og støvdottene bla bla bla…”

Ting tar tid
Christina klarer ikke å gjøre noen halvveis. Det er fint det altså, men noen ganger (ganske ofte egentlig) har jeg andre ting som haster litt mer enn å henge over henne i en evighet for å finne et passende synonym.

Dette gjelder også for mailer, for en mail er ikke bare en mail, det er en stil. Så da er det jo bare naturlig at for å svare på en sånn, så trenger man 5 timer, matpakke og tissepause.

Egentidsspiralen
Hvis jeg en sjelden gang fersker Christina i å gjøre noe annet enn å jobbe i arbeidstiden, gjør hun stort sett alltid det samme: Ser på maling eller interiør. Og da blir hun gira. Kjempegira. Og hvis jeg skulle være så dum å vise mitt fjes mens hun sitter der og drømmer, ryker resten av dagen med til å høre om ting jeg aldri i verden kan klare å forholde meg til:

– “Hvis vi flytter senga vår over på kontoret, flytter kommoden fra kontoret inn i stua, så maler vi i minty breeze der inne med en spenstig kontrastvegg, eller burde vi gått for en litt mørkere bla bla bla”

Avbrytelsesmonsteret
På en arbeidsplass er det jo vanlig å prate med hverandre. Sparre, kaste rundt ideer, spørre om hjelp. Men hvis jeg nærmer meg Christina i arbeidstiden, oppfører hun seg stort sett alltid som en italiensk fotballspiller. Hiver med armene, pruster som en okse og gjør det ganske innlysende at jeg har avbrutt det som må ha vært tidenes desidert viktigste arbeidsoppgave. Helt sikkert bare en evighetsmail eller jakten på en fargeprøve 😉

Dovakta
Jeg skal innrømme det: Jeg tar meg lange dopauser. Ikke for å gå på do egentlig, men for egentid. Enn så trist det høres ut, så har vi ingen kjeller eller ledige rom, så det har på sett og vis blitt min man cave. Der sitter jeg og svarer på mailer, ser på Netflix, scroller Instagram og koser meg. Vel, inntil jeg hører små kattepoter knirke i trappa, tett etterfulgt av en skygge foran nøkkelhullet, et bank på døra og en snurpete stemme som smeller:

– “Herregud, erru ferdig snart eller? Trengeru hjælp?”

Men sånn bortsett fra det, er det helt fantastisk å dele kontor med frua. Hun hjelper meg ofte når jeg står fast i en tekst, hun er en knallbra sparringspartner for ideer og hun lager kjempegode smoothier. Dessuten er det et stort pluss å når som helst kunne gi kollegaen sin et kyss, uten å få rare blikk fra de andre på kontoret 😉

<3

/ Bråkehue + Surrehue = Sant

–> Les innlegget til Christina: “To bloggere, ett hjemmekontor”