hits

Ukas krangel - Ryggesensoren

På mandag skrev Christina om da hun var ute på kjøretur med bilen da den plutselig sa "doink" og traff en vegg...

Hun skyldte på at ryggesensoren ikke hadde gitt lyd fra seg, og at hun har blitt så vant til den at hun stolte blindt på at den ville komme henne til unnsetning da hun skulle parkere. Noe den ikke gjorde.

Dette hadde hun for øvrig "glemt" å fortelle meg, inntil jeg leste det på bloggen hennes, fikk hjertet i halsen, løp ut for å sjekke skaden og så at det bare var et lite hakk. Jeg taklet det hele med tilsynelatende sindighet:

- "Ja ja, nei men... ok. Det var jo dumt at det var noe galt med bilen da" sa jeg høyt med en overbevisende ro, men jeg i mitt stille sinn tenkte: Herregud, erre mulig! Kvinnfolk bak rattet ass... Gi meg styrke!

 

Businessman giving woman alarm keys of car
"Vær så god, kjør denne inn i en vegg, er du snill."
"Den er grei"

 

Siden den gang har det vel vært litt rar stemning i huset. Tidvis ganske småkranglete og uforstående fra min side, for jeg skjønner liksom ikke hvordan det er mulig at bilen bare plutselig har pådratt seg en mystisk feil som tilfeldigvis skulle inntreffe akkurat mens Christina kjørte...

Først trodde vi kanskje det kunne være fordi bilen har vært veldig skitten i det siste og at søla kunne ha ødelagt sikten for ryggesensoren, men ikke etter selv en skikkelig rundvask ga sensoren lyd fra seg.

Det er ikke så altfor lenge siden vi hadde bilen på service fordi de måtte oppdatere noe programvaregreier i kjørecomputeren eller noe i den gata, og jeg har holdt en knapp på at de gutta der må ha kludret til noe.

Eller kan det bare ha vært Christina? La oss bare si at jeg ved flere anledninger har "mer enn antatt" at det kan være hennes ferdigheter som kunne trengt en ørliten justering. Merkelig nok ikke til trampeklapp og vill jubel.

Men så var det altså ikke før på fredag at vi endelig skulle få svar. Vi satt i bilen på vei ut for en kjøretur med begge barna om bord, denne gangen med en mann bak rattet. Kan jo ikke ta sjansen på å la en kvinne styre med så dyrebar last i baksetet.

Mysteriet med ryggesensoren var fortsatt uoppklart og derfor kjørte jeg bilen litt frem og tilbake på gårdsplassen, for å teste igjen. Fortsatt ikke et pip. Men så skjedde det katastrofale...

- "Vi får vel bare ta den med tilbake på service da", sa jeg med innlysende resignasjon og bitterhet i stemmen, "Det ha skjedd noe da den var der sist.. Great!"

- "Nja, men den har vel fungert lenge etter det?" kontret frua.

- "Jo, sant det, men noe må jo ha skjedd og jeg tenkte kanskje det kan ha vært noe de har fiklet med." fortsatte jeg.

- "Men den har jo fungert helt fint frem til den siste uka eller noe?" kontret hun igjen.

- "Jo, men samtidig så husker jeg at den var helt klikk da jeg hentet den på Gardermoen på søndag også. Jeg vet ikke om det var fordi det snødde så sinnssykt eller fordi den var så skitten at de ryggesensorene ble dekket til eller hva det var, men den bare peip og styra og maste konstant! Det var så sykt irriterende og til slutt måtte jeg faktisk... Åh."

- "Hm?"

- "Nei... samma."

- "Kom igjen a, hva mener du med "åh"?

- "Nei, altså.... Å herregud, er det mulig."

- "Hæ? Hva skjer?"

- "Vel... Det kan ha vært sånn at da jeg kjørte hjem fra Gardermoen så var det snøstorm og vi kjørte i typ 10 kilometer i timen, og snøen dekket til sensorene som sikkert trodde at bilen var omringet eller prøvde å parkere eller et eller annet, for den hylte og peip hele veien fra Gardermoen til Kløfta, og da kan det jo tenkes atte... ja, at noen derfor skrudde av de sensorene da, også ja... glemte å skru dem på igjen."

 

Resten av samtalen verken vil eller kan jeg huske, over lyden av Christinas vedvarende, hjerterå og triumferende latter, som fortsatt sitter som et tykt lag over interiøret.

Med rette.

Jeg kunne jo selvfølgelig prøvd meg på å si at det fortsatt skal være mulig å rygge uten ryggesensor, men etter en hel uke med vitser av typen "Skal vi feste kubjeller på barna sånn at du vet hvor du har dem?", så var det ikke stort mer å gjøre enn å sitte stille, ta det som en mann og la regnet av hovmodig latter skylle nedover kroppen.

Jeg tar den. Jeg er en idiot.

Jeg vet ikke om det er karma, livets ironi eller tingenes iboende faenskap som kommer i spill her, men uansett hva det er: Det er i hvert fall siste gang jeg prøver meg som mannssjåvinist ;-)

 

 

/ Mannfolk bak rattet ass...

* Følg Ryggehjerte på Facebook *

16 kommentarer

Og det første jeg tenkte var at kanskje Christina hadde slått av sensoren ved en feil i begynnelsen av innlegget xP Jaja! Mannfolk xD

Hilsen ei som har en bil uten sensorer xD

Jeg skjønner virkelig ikke at jeg ikke husket at jeg skrudde av den teite sensoren, men noe sier meg at Christina kommer til å sørge for at jeg aldri vil få slutte å høre det noensinne igjen ;-)

Øh, sorrry ass, men hahahahahahahagag......

Når det er sagt: Blir Kona for plagsom, så henter du bare frem bildet der hun ligner på han Waynes World duden.. Da blire stille!

:) moment of defeat. Man vet når man har tapt en diskusjon - da legger man klokelig lokk på saken så fort motparten er ferdig med å hovere....beklageligvis kan det ta litt tid noen ganger :)

Mhm... Hater den følelsen. I hvert fall når man innser at slaget er tapt, rett foran øynene på den andre. Men nesten verdt det for å se og høre(!) reaksjonen hennes ;-)

Hahaha :D :D :D

😂😂😂😂

Du bør begynne å skrive barnebøker!! :) :)

JA!! Enig med deg!! Det er en stor drøm å kunne få gi ut en barnebok, så det er det stooooore målet for 2017 :-D :-D
/highfive

Så det var faktisk DIN skyld at hun rygget på veggen?? :-D

Det er ikke ofte livet gir slike muligheter til å hovere! Håper Christina bruker det for det det er verdt!

Hilsen en som ikke er utstyrt med ryggesensor - Heldigvis!!

Vel... ja. Eller altså, jeg kjørte jo ikke bilen da, men jeg kan vel i hvert fall ha preppet den for katastrofe, hehe ;-)

Ha, ha,ha😄😄 heia herlige CHRISTINA🌺🌺🌺 håper hun bruker dette for alt det er verdt 👍👍👍👍

Hahaha, klassisk! På vår bil skrur den seg automatisk på igjen neste gang man starter bilen. Lurt!

Men du? Altså, fra en norsklærer til en som ønsker seg en gullpenn: "men ikke etter selv en skikkelig rundvask ga sensoren lyd fra seg"? Det er noe som skurrer med setningsoppbyggingen der altså! Elevene ville fått dette markert, med oppgave om å omformulere :)

Haha, men det er jo akkurat sånt jeg elsker! Å bygge opp setninger på finurlig vis, gjerne inkorrekt og hulter til bulter :-D Er mer glad i estetikken en grammatikken ;-)

Men okei, kunne godt sneket inn et komma før "ga" :-P

Nå lo jeg godt! Haha 😁

Men, skal de sensorene funke sånn all the time?

På vår bil funker de bare når bilen skal rygges. Men nå har jo ikke vi sensorer i fronten da;) Hadde blitt en smule gal om de hadde reagert hele tiden 😂

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram