– Tomat!
Vi står på kjøkkenet og jeg hopper i været. Hun kan si tomat! Kanskje ikke så rart egentlig, jeg bare glemmer at hun ikke er en baby iblant. Tenker at hun vil være en liten kladd for alltid, men på dager som dette innser jeg plutselig hvor stor hun har blitt og hvor mange nye ord hun har lært.
– Mass!
Mais? Seriøst, hvem har lært henne å si mais? Hun må ha plukket det opp langs veien. På dager som dette slår det meg at ting utvilsomt har skjedd i tiden mellom babystadiet og nå. Alle dagene og timene tilbrakt med andre barn i barnehagen, og ikke minst i læra hos broren sin.
Det føles kanskje som at hverdagen går sin vante gang i uke etter uke, men tiden står aldri stille. Hver uke et nytt ord, et nytt spørsmål, en ny centimeter på sokkelesten.
– Papikaaa… Løk!
Det er taco på menyen og på kjøkkenbenken foran henne står skålene klare med nye ord. Paprika, rømme, mais og agurk. Ord jeg trodde lå langt frem i tid, men hun har gjort kvantesprang mens pappa har snudd seg bort. Litt skummelt, men mest av alt fantastisk.
– Lømme!
Jeg klarer ikke dy meg og fisker frem mobilen. Filmer mens jeg peker fra skål til skål og hører henne rope ut hvert eneste ord. Lømme, løk, tomat, agukk og mass. Pappa stolt. Pappa så veldig stolt.
“Mmm, shisss!” (chips)
Jeg tar lillesnupp under armen og løper inn i stua for å vise videoen til Christina. Hun ligger småsyk og slanger seg på sofaen med plutten på armen. Han ligger og spiller et spill på nettbrettet, men akkurat idet vi kommer inn døra må han ha bommet, tapt eller dødd, for plutselig roper han ut en rekke banneord så fargerike og fæle at de får frua til å hoppe i sofaen.
Og det eneste jeg kan tenke er: Å hei sann, det er visst andre som har lært seg nye ord også. Så slår det meg at det er andre enn bare lillesnupp som utvikler seg her i huset. Han som før var bare en liten tass som vi badet i vasken, i neste uke fyller han 5. Nå rekker han opp til vasken selv.
… og banner som en brisen fisker. Må være noe han har lært i barnehagen 😉
Vi leker ikke tacotårn 😉
/ To skritt frem og ett tilbake – ha en fantastisk fredag!
* Følg Agukkhjerte på Facebook *
De vokser så fort!
Her sier eldstemann på 7 år ifra hvis det glipper ut noen banneord fra mor sjøl, for han “er lei alle banneordene”! Men jaggu snapper lillesnuppa opp litt fra store barn også, en kveld sa hun at hun ville ha “fokk u-teppet” 😳🙈
Haha! Vi har en på 5 år som prøver seg på banning noen ganger! Da fortalte jeg at han ikke må finne på å si brødmaskin sånn at noen hører det. Å tror du ikke at kidden sier brødmaskin når han skal “tøffe” seg;) saltfisk tror han også er et stygt ord :p
Hahaha, Tina! “Brødmaskin” og “saltfisk” 😂😂
Min minste sønn som fyller 4 år denne mnd. Han har fått kallenavnet “tømmerhuggeren” han drar noen då stygge gloser til tider . Og gudene vet hvor han har lært det . Men det er jaggu ikke lett og luke det vekk når de først har begynt .
Men de slutter vel med det en dag 🤔🙄får en håpe 😂
Hahahaha!! 😀
Her har frøkna på 1,5 år nettopp lært seg å si “chips”! Eller rettere sagt, for henne høres det vel ut som hun sier chips, men det er perfekt uttalt “bitch” som kommer ut av munnen….
Mine barn har en hissig, svenskspråklig far…. nuff said.
Han ble litt grønn i trynet da han hørte den søte lille jenta si mumle “faen, faen, faen i helvete” i forbindelse med et perlekjede som ikke ville bli tredd. Så han har (nesten) sluttet å banne. Og barnet har blitt oppdratt til å bruke ord som “krater” (Disney Canal) eller “hjulbolt” (Nickjr) i stedet.
De går tross alt i menighetsbarnehagen……
Hahaha! Jeg innser at alt som kommer av banneord fra barna kan skyldes 99,9% på meg, selv om jeg selvfølgelig ikke innrømmer det de gangene Christina hører barna si noe som typisk kan bli tatt opp i en foreldresamtale, haha!