Jeg husker tiden før jeg fikk egne barn. Tiden da jeg baserte mine kunnskaper om foreldrerollen på mine fordommer for andre. Da jeg visste alt uten å egentlig vite en dritt. Tiden før "sykt barn".
Tiden da jeg satt på jobb og undret når småbarnsforeldre var borte med "sykt barn" nok en gang. I etterkant skal jeg ærlig innrømme at jeg tenkte mitt. Så ofte kan ikke de hersens barna være syke, hva er det de folka driver med egentlig? Har de andre jobber? Har de egentlig et dobbeltliv og "sykt barn" er deres måte snike seg unna?
Tror de virkelig ikke at de vil bli oppdaget?! Ingen har så mye fravær uten at det blir lagt merke til. De folka er ferdig, bare vent og se..
På den tiden tenkte jeg at man hadde altfor mange sykedager per person, for hvem trenger vel så mange sykedager? Jeg husker jeg hørte småbarnsforeldre klage over nok en uke med syke barn og som sagt, jeg tenkte mitt.
Nå i etterkant tenker jeg mer sånn: Hvordan i all verden er det forventet at småbarnsforeldre skal klare å holde på en vanlig jobb uten flere sykedager? Hver eneste dag burde være en potensiell sykedag, så får man heller overtid og avspasering hvis man faktisk klarer å komme seg på jobb.
Eller, drit i sykedager: Hele foreldrepermisjonen burde egentlig bare vært et eneste langt strekke fra fødeavdelingen til russetiden. 18 år med sykedager, vær så god.
For nå, som du kanskje skjønner, har det gått i ett. Syk meg her og syk meg der. Den ene får det den andre har hatt, og når de endelig kommer tilbake i barnehagen, får de et oppsamlingsheat av det de har gått glipp av mens de var borte. Og sånn går no dagan.
Og på samme tid er man frisk som en fisk selv. Ikke at jeg skal klage over det altså, for jeg vet at det selvfølgelig er mest synd på barna. Men fasan heller: Det er dager da det har slått meg at det kunne vært fint å pådra seg ei litta snue og bare forkaste alt ansvar. Nekte å løfte en finger, bare gi totalt eff, bo i joggebuksa og se syv timer med Masha & Mishka i strekk.
Men det er sikkert ikke lov til å si høyt, så da får vi heller bite tenna sammen og ta ansvar. Så nå: Ned på kjøkkenet for å hente mer løk, her skal du motstand finne, du standhaftige hoste-fant!
/ God bedring til alle småbarnsforeldre og apekatter ;)
* Følg Hostehjerte på Facebook *
Henniie
Takk. Amen. 10 dager per forelder/ 20 dager for single forelder er alt ALT for lite!
November
Eneste "bra" med det, er at ungene bygger opp immunforsvaret. God bedring.
Pappahjerte
True dat :-) Eller godt for karakteren, som det heter ;)
Camilla
Riktig god bedring. Første året i barnehagen var lille hjemme fem dager. Og etter det har hun ikke vært syk 😊
Pappahjerte
Takker for det. Pluttisen har vært i toppform lenge, men etter at lillesnuppa begynte i barnehagen, er vi tilbake i bakteriekolonien, haha!
Lilleulv
Jada.... Sniker oss unna hele tiden! :-) For hvem foretrekker ikke å sitte med en utrøstelig febervarm unge på fanget og se Peppa Gris, eller tørke oppkast over hele huset fremfor å sitte på et stille, godt oppvarmet kontor og gjøre en enkel og likefrem jobb?
Ingen hyler "jeg liker ikke det!" eller "Du er slem og får ingen gaver!" hvis jeg gjør en feil. Ingen skriker "Du må gjøre det NÅ!" hvis jeg blir litt forsinket med en arbeidsoppgave. Ingen forlanger saft, is eller kald melk levert på sofaen...
Nei, tror ikke det er mye sniking, gitt!! :-)
Men nå tror jeg heldigvis vi er ferdige med sykdomsperioder for en stund (bank i bordet). Har holdt på siden uken før jul....
Kari
Med litt mindre offerrolle og litt større perspektiv blir sykedagene hjemme en drøm!;) (Skjønner at innlegget er ment humoristisk:p)
Storbarnsmamma
Og etter at barnet er 12 år har du ikke krav på sykedager. Og tro meg, en 13 åring med oppkast, diaré, feber eller annen styggedom lar du ikke være alene hjemme i 8-9 timer mens du er på jobb.
Lilleulv
Kari, jeg vet ikke om det var meg du siktet til, men kan forsikre deg om at det var humoristisk ment. Og at jeg er veldig glad for å kunne være hjemme hos barna mine når de trenger meg, og mer enn gjerne står til tjeneste med både saft og tørking av oppkast. Men det absurde i at man skulle skulke jobben for slike opplevelser....
10 dager for hver av foreldre og 20 dager for enslige er altfor lite, og det ser man godt, særlig i barnehager der barn får seg en stikkpille før poden sendes i barnehagen i håp om at det skal holde denne dagen. Foreldre klarer ikke å holde det barnehager ønsker, feberfri dag og 48 timer etter diare/oppkast. de har ikke nok dager å ta av. smitte skjer... og alle får det. Og jeg lurer nå på hvilken luring kom på å bestemme at en 12 åring skal klare selv å dra på sykehus, tannlege og være hjemme alene 8 timer når det er sykt. vel du får jo fri - uten lønn.
Når konatil ikke har jobb så er kanskje ikke mangel pp sykedager det største problemet dere har i hverdagen? Du klager mye pappahjerte:/
Pappahjerte
Og det er akkurat det som gjør det så fascinerende! Hvordan folk med to vanlige jobber klarer å få det til å gå opp, når vi sliter nok som det er med vår fleksible tid. Frua har så absolutt en jobb, men jeg forventer ikke at du forstår.
Det er forresten ikke umulig at jeg klager mye, men du klager på at jeg klager og det er faktisk verre ;-)
Ida
Signerer alt du skriver MEN må legge til at noe som nesten (les:nesten, for det er jo forferdelig synd på barna når de er syke!) er å selv være syk og ha friske,energiproppede,høylytte barn rundt seg! Gad, det er grusomt! I tillegg til at man egentlig bare vil grave seg ned ett sted der man ikke hører en lyd eller ser ett eneste lys, så skal man oppi alt få dårlig samvittighet for at lørdagen OG søndagen gikk med til ipad og tv og litt mer ipad før tv igjen.....!
Misforstå meg rett, for jeg går heller i krigen mot både omgangssyke, influensa og det som værre er foran barna mine..
Men...
Point taken? ;)
Pappahjerte
Ja fasan, der har du et godt poeng. Da er det nesten bedre om barna er syke når man selv er syk. Det verste er jo å ligge der som et slakt med to brisne sirkusaper hengende fra taket, haha!
HelvetesMøkkaunger
Problemet er at småbarnsforeldre synes verden skal stoppe opp og ta hensyn til dem, bare fordi de har knulla litt og klemt ut en liten snørrmaskin. Det er enkelt, kjøp en pakke med kondomer. Eller få barn og hold kjeft. Ingenting irriterer meg mer enn masete småbarnsforeldre som mener at jeg skal ta hensyn til deres liv og barn. Jeg tror ikke det mulig å drite mer i det enn jeg gjør. Jeg tolerer såvidt mine egne barn, så forestill deg hva jeg synes om andre folk sine barn.
Bare se på denne vitsen av en tekst du har skrevet, før hadde du ikke barn men nå har du barn og da forstår jo du alt, ikke sant. Alt forandrer seg med barn og barna er viktigst og bla bla bla bla. Også forteller du verden om det. Som om verden bryr seg. Ungen din var sjuk sier du? Og hva så? Det er ditt problem og du trenger ikke spre det utover. Det er rart, folk får barn også slutter hjernen å fungere. De går fra nogenlunde oppegående mennesker til idioter som kun maser. Og en annen ting, når du er på butikken og den lille snørrmaskienen din setter igang og skriker og bråker så er det best at du får den til å holde kjeft. For hvis jeg er i nærheten og du ikke gjør noe, så gjør jeg det. Egoistiske kravstore møkkafolk, det er det småbarnsforeldre er.