Sykt barn, du liksom
Jeg husker tiden før jeg fikk egne barn. Tiden da jeg baserte mine kunnskaper om foreldrerollen på mine fordommer for andre. Da jeg visste alt uten å egentlig vite en dritt. Tiden før "sykt barn".
Tiden da jeg satt på jobb og undret når småbarnsforeldre var borte med "sykt barn" nok en gang. I etterkant skal jeg ærlig innrømme at jeg tenkte mitt. Så ofte kan ikke de hersens barna være syke, hva er det de folka driver med egentlig? Har de andre jobber? Har de egentlig et dobbeltliv og "sykt barn" er deres måte snike seg unna?
Tror de virkelig ikke at de vil bli oppdaget?! Ingen har så mye fravær uten at det blir lagt merke til. De folka er ferdig, bare vent og se..
På den tiden tenkte jeg at man hadde altfor mange sykedager per person, for hvem trenger vel så mange sykedager? Jeg husker jeg hørte småbarnsforeldre klage over nok en uke med syke barn og som sagt, jeg tenkte mitt.
Nå i etterkant tenker jeg mer sånn: Hvordan i all verden er det forventet at småbarnsforeldre skal klare å holde på en vanlig jobb uten flere sykedager? Hver eneste dag burde være en potensiell sykedag, så får man heller overtid og avspasering hvis man faktisk klarer å komme seg på jobb.
Eller, drit i sykedager: Hele foreldrepermisjonen burde egentlig bare vært et eneste langt strekke fra fødeavdelingen til russetiden. 18 år med sykedager, vær så god.
For nå, som du kanskje skjønner, har det gått i ett. Syk meg her og syk meg der. Den ene får det den andre har hatt, og når de endelig kommer tilbake i barnehagen, får de et oppsamlingsheat av det de har gått glipp av mens de var borte. Og sånn går no dagan.
Og på samme tid er man frisk som en fisk selv. Ikke at jeg skal klage over det altså, for jeg vet at det selvfølgelig er mest synd på barna. Men fasan heller: Det er dager da det har slått meg at det kunne vært fint å pådra seg ei litta snue og bare forkaste alt ansvar. Nekte å løfte en finger, bare gi totalt eff, bo i joggebuksa og se syv timer med Masha & Mishka i strekk.
Men det er sikkert ikke lov til å si høyt, så da får vi heller bite tenna sammen og ta ansvar. Så nå: Ned på kjøkkenet for å hente mer løk, her skal du motstand finne, du standhaftige hoste-fant!
/ God bedring til alle småbarnsforeldre og apekatter ;)
* Følg Hostehjerte på Facebook *
Henniie
16.01.2017 kl.23:14
November
17.01.2017 kl.02:24
Pappahjerte
17.01.2017 kl.21:53
Camilla
17.01.2017 kl.07:56
Pappahjerte
17.01.2017 kl.21:53
Lilleulv
17.01.2017 kl.08:02
Ingen hyler "jeg liker ikke det!" eller "Du er slem og får ingen gaver!" hvis jeg gjør en feil. Ingen skriker "Du må gjøre det NÅ!" hvis jeg blir litt forsinket med en arbeidsoppgave. Ingen forlanger saft, is eller kald melk levert på sofaen...
Nei, tror ikke det er mye sniking, gitt!! :-)
Men nå tror jeg heldigvis vi er ferdige med sykdomsperioder for en stund (bank i bordet). Har holdt på siden uken før jul....
Kari
17.01.2017 kl.10:34
Storbarnsmamma
17.01.2017 kl.12:06
Lilleulv
17.01.2017 kl.13:47
17.01.2017 kl.19:10
17.01.2017 kl.19:39
Pappahjerte
18.01.2017 kl.08:20
Det er forresten ikke umulig at jeg klager mye, men du klager på at jeg klager og det er faktisk verre ;-)
Ida
18.01.2017 kl.09:29
Misforstå meg rett, for jeg går heller i krigen mot både omgangssyke, influensa og det som værre er foran barna mine..
Men...
Point taken? ;)
Pappahjerte
18.01.2017 kl.20:47
HelvetesMøkkaunger
21.06.2017 kl.11:37
Bare se på denne vitsen av en tekst du har skrevet, før hadde du ikke barn men nå har du barn og da forstår jo du alt, ikke sant. Alt forandrer seg med barn og barna er viktigst og bla bla bla bla. Også forteller du verden om det. Som om verden bryr seg. Ungen din var sjuk sier du? Og hva så? Det er ditt problem og du trenger ikke spre det utover. Det er rart, folk får barn også slutter hjernen å fungere. De går fra nogenlunde oppegående mennesker til idioter som kun maser. Og en annen ting, når du er på butikken og den lille snørrmaskienen din setter igang og skriker og bråker så er det best at du får den til å holde kjeft. For hvis jeg er i nærheten og du ikke gjør noe, så gjør jeg det. Egoistiske kravstore møkkafolk, det er det småbarnsforeldre er.