Vi sitter og spiser frokost. Første søndag i advent. Lyset er tent, ferske rundstykker, mye godt pålegg. Plutselig er gaffelen til guttungen borte. Hvor kan den være? Alle ser seg om, men ingen finner svar. Men så, helt ut av det blå, dukker den på magisk vis opp i hånda hans. Ta-da! Tryllet frem fra løse lufta! Alle er selvfølgelig over seg av begeistring. Gutten kan trylle!
Spol noen timer frem. Vi er på lekeplassen og temperaturen er brått en helt annen. Solen er på vei ned og vinteren på vei frem. På himmelen dannes vakre formasjoner av sol mot kveld og turister på vei mot nye eventyr. Tynne strimer lik striper av skyer dekker himmelen som deigremser på en eplepai.
På bakken står en himmelfallen 4-åring og måper. Peker mot flyene med en million ulike spørsmål. Hva er de, hvor kommer de fra, hvor skal de og hundre andre jeg ikke har svaret på.
Jeg lener meg ned og knipser et bilde.
– Jeg vet ikke med alle de andre, men akkurat den der borte tror jeg er en laserstråle fra fingeren din.
Han ser rart på meg. Jeg viser ham bildet. Han smiler.
Begge vet vi vel at det bare er på lat, men så lenge han vet og jeg vet og begge vet at begge vet, så er det vel ikke noe vits å la sannheten stå i veien for en god historie. Så vi lar det bli med det.
Han kan faktisk trylle.
* Følg Tryllehjerte på Facebook *
Klart det går an☺️💕💕 Klart han kan trylle☺️💕💕
Menåh, såklart att han kan!! <3 Så fine bilder!!
Flink trylle-plutt-gutt :o)