– “DER! Endelig en rygg!”, roper jeg over styret.

Begge girer om. Senker hodet ned mellom skuldrene, biter tenna sammen, legger oss tett på hjul og tråkker på. Umiddelbart kommer smaken av melkesyre i låra og pusten går som et lokomotiv. Svetten pipler og jeg innser at jeg gjerne skulle hatt mer saft å gå på, men det får holde. Jakten er i gang.

For hvert eneste tråkk, tar vi et jafs av forspranget. Nærmere og nærmere, helt til vi endelig legger oss en meter til siden og suser ifra. Et lite vink og takk skarru ha. Så gliser vi fornøyd for oss selv og begynner å lete etter nye rygger i horisonten.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg er noen stor syklist, men når vi er her nede skjønner jeg hvorfor blir bitt av basillen. Det er noe ved å hive seg på sykkelen, spenne skoa i pedalen og suse av gårde med vind i fleisen som tilfredsstiller apen i oss.

Best av alt er det selvfølgelig å jakte på rygger. Brenne krutt i begge ender for å ta igjen og fise ifra, i klassisk mannemaner. For det er jakt det og, og all jakt tilfredsstiller den primitive urmannen i oss. Restene av apekatt som liker de enkle gleder, slik som å fange fisk, bryte håndbak, løfte tyngst og parkere folk i sykkelsporet 😉

Og ikke bare det, men det er jo også en velkjent sak at er man først på ferie, så går jo gjerne kaloriinntaket opp et par hakk, og med tanke på all kokos-isen jeg har spist her nede, passer det fint å hive på seg hjelm og sko og briller og bli med fattern ut og jakte på rygger 🙂

Gutane klare for jakt 🙂

Fattern i kjent stil 🙂

Og husk: Ække tøft å værra død. Bruk. Hjelm.

/ Bruk nøtta, på med bøtta 😉

* Følg Sykkelhjerte på Facebook *