Denne uka har jeg endelig begynt å løfte vekter igjen!

Etter at mitt ambisiøse treningsprosjekt “Sofagrisprosjektet” kræsjet hardt for halvannet år siden, tenkte jeg at mine vektløfterdager muligens var talte, men nå er jeg endelig tilbake og det føles fantastisk å være tilbake i gorillaburet for å løfte metall som en primat. Vel, med ett ganske sjenerende unntak…

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For i dag hadde jeg min andre trening og rutinene er ikke helt på plass enda. Jeg glemte blant annet å ta med både håndkle og musikk. Selv om jeg trener absolutt best med musikk på øret, tenkte jeg at det fikk stå sin prøve og turet på. Jeg startet med markløft og benkpress og kjørte på. Endelig tilbake, svetten siler, dette føles bra! Men det tok ikke lang tid før det hele ble litt beklemt…

For som seg hør og bør på slike treningssentre var jeg hele tiden omringet av treningsentrenes alfahanner. Du vet, blodtrente bisonokser som ferdes to og to fra apparat til apparat for å legge på maks vekt, brøle som aper, smelle med metall og snakke så høyt som overhodet mulig. Denne gangen var intet unntak. Mens jeg lå der og prøvde å løfte saltstenger som en underernært chihuahua, prøvde de tilsynelatende å løsne bygningen fra grunnmuren. De stønnet, svettet, pustet og gryntet. Gjerne i takt. På polsk. På likt. Og det luktet svette mannebein lang vei.

Ikke bare det, men av en eller annen sinnssyk grunn var den vanlige treningsmusikken som dundrer og går i bakgrunnen, byttet ut med julemusikk! Helt seriøst, O Holy Night i gospel-versjon- Og med fire måneder igjen til jul, virker det enda litt for tidlig til å begynne å velte seg i amerikansk vokalonani.

Og alt dette lå jeg og hørte på mens jeg prøvde å konsentrere meg om å ikke få jernstanga over meg rett i fleisen. Så jeg prøvde å lukke øynene, men det gjorde saken bare enda verre. Den tykke luften, den svette lukten, julemusikken, den taktfaste gryntingen og menn som stønnet til hverandre på et fremmed språk – plutselig føltes det som å stå midt oppi produksjonen av en polsk voksenfilm.

Det gjorde absolutt ikke saken noe bedre, og resten av økta måtte jeg bare snu meg bort og late som ingenting når de begynte å grynte og snøfte som parrende elger. Resultatet ble nok der etter også. Jeg kom meg riktignok gjennom økta, men jeg vet ikke om svetten kom mest fra trening eller rødming.

Så bare et lite tips fra meg til deg: Neste gang du skal på treningssenter – glem ikke musikken 😉

/ O heeeeeeeelga naaaaaaaaaaatt!

* Følg Svettehjerte på Facebook *