Kniv, kurv, tursko og falkeblikk – jeg er klar. Jakten på Skogens Gull kan starte!
Let´s do this!
Jeg vet ikke om det er jegerinstinktet som sparker inn eller om det er det faktum at det er så få av dem, men det er noe med jakten på kantarell som gjør meg skikkelig gira! Snuse rundt i skogen som en sporhund og jakte på små gullknapper blant gammelt løv og busker.
Det er kanskje ikke elgjakt og haglskudd, men så er det også maks barnevennlig og trivelig. Godt med tid til å spise blåbær underveis og småprate mellom slagene uten å skremme soppen til skogs.
Svensk spraglemøll.
Sopp, men ikke helt riktig type. Lenger inn i skogen med oss.
Trikset er selvfølgelig å ha et par kantarellsteder på lur før man legger i vei, for å bare labbe og gå i skogen på må-få, er like effektivt som å ta en laks over skulderen, sette deg på en stein og vente på bjørn. Kantareller er nemlig sjelden vare og som alle kantarellfolk vet: Et godt kantarellsted holdes alltid hemmelig 😉
Og jaggu traff vi gull! Det var ikke store sakene og ikke var de spesielt mange heller, men de var der, de lyste opp skogsgulvet og de prydet kurven som en inkaskatt. Og selv om plutten ble kjempegira, jobbet som en helt og børstet jord av alle de små skattene med engasjert hånd, tror jeg fortsatt ikke han klarte å overgå engasjementet fra sin 30 år eldre far 😉
Norsk urskog. Her lukter det kantis lang vei!
Pluttisen på jakt.
Jekkpott!!
Plukke, børste, skjære.
Mormors gamle soppkurv <3
Great success!
Jaggu støtte vi på Bartesam i skogen også 🙂
Winning!
/ Heisann smør i panna 🙂
* Følg Sopphjerte på Facebook *
Sikkert hyggelig med sopptur, men tror jeg må stå over. Er redd jeg kan forgifte noen da jeg knapt ser forskjell på fluesopp og kantarell. Neida. Så ille er jeg ikke. Men. Selv liker jeg jo ikke sopp, og når det kun blir middagstilbehør en gang i blant så er ikke butikkprisene så altfor ille 😉 (tross at nyplukket er best)
Sopptur er den ultimate fritidsaktiviteten! Det er som å gå på skattejakt og noen ganger få den helt store gevinsten. Som en av treåringene mins skulle tisse, og gjemte seg bak en stubbe. Så kom brølet: Mamma! Sopp!! Der hadde han funnet ett par liter kantareller!
Tvillingene mine har fått “Barnas soppbok” og kan nå fortelle mamma hvilke sopper vi kan spise, og hvilke vi kan dø av. Og at vi bør koke dem før vi sposer dem. De er utrolig flinke til å lære seg nye ting i den alderen!
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dskrubb
Pass på hvordan du tilbreder den store, den kan være giftig hvis du ikke steker den godt. 😉
Jepsi pepsi, jeg holder meg utelukkende til kantarell, men fattern mener han har litt greie på det, så stolte på ham der 😉
Ja, det er utrolig trivelig, men dæsken ganske skummelt også. Jeg kan ikke så mye om sopp, men man ser jo at veien er kort fra champignon til hvit fluestopp om man ikke vet hva man driver med 😉
Der er poenget med at “vi må koke før vi spiser” 🙂
Og både mamma og pappa her i huset har soppkunnskap ut over normalen. Vi plukker faktisk sjampinjong. Og kan skille det. Men det får ikke barna gjøre alene uansett! Synes det er viktig å lære så tidlig som mulig. Da blir det naturlig for dem.