Mysse, mævvle og andre rare Larviksuttrykk

For 3 år siden flyttet jeg til Larvik, og siden den gang har ørene mine hørt veldig mye rart. Her får du noen av høydepunktene.

 

Cassian

Hva kalte du bikkja?

 

I utgangspunktet høres Larviksfolk egentlig veldig ut som Oslofolk, men det tar ikke mange sekunder før man fanger opp noe som river i øret.

For de har en sjarmerende dialekt her nede. Nesten som oslosk, men med sin egen slang. Mer arbeidsklasseaktig. Ganske mye Æ og en hel del ord der all finesse er blitt filt vekk.

Slik som Brøllåpp. Første gang jeg hørte det, holdt jeg på å tisse på meg. Brøllåpp??

Jeg trodde jo selvfølgelig at de tullet, men neida. Ordet skal liksom beskrive noe vakkert, men blir her redusert til noe man heller forventer å finne nederst i en pakke med gammel tobakk. Et brøllåpp foregår for øvrig i kjærka. Igjen, det høres jo mer ut som et slags båtskur enn noe annet.

Og siden vi først er inne på det… Etter et langt og godt brøllåpp, smaker det gjerne godt med kaffi og kårnjakk.

Skal innrømme at jeg trodde svigerfar hadde en helt spesiell form for dysleksi første gangen han lurte på om jeg ville ha en kårnjakk, men så viser det seg bare at larviksfolket har andre norskbøker enn resten av oss.

Og det er ikke bare noe jeg sier, for de lager sine helt egne regler her nede. Slik som ett strikk. Ikke én, men ett. Ett strikk, strikket. Så har vi selvfølgelig også kremeksempelet med bruken av mellom / gjennom. For man sier ikke “Jeg har lest gjennom en bok”, neida.. “Jeg har lest mellom en bok” eller “Jeg har sett mellom papirene…”.

Skjønner du? Larviksfolk er ikke kloke! Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om smeike! Jeg holdt på å svime av første gang et lite barn så på meg med dønn seriøst blikk og spurte om hun ikke kunne få sleike hunden min! Viste seg at hun egentlig sa smeike, noe som betyr klappe/kose.

Men for all del, det er ikke bare rare ord, men ganske mange søte. Som siss og innte. Siss betyr sin og innte betyr inntil, som i: “Hvem eier denne telefonen” “Den er Peter siss”, og: “I kveld har jeg lyst på biff med rødvin innte”.

I forrige uke skrev jeg om den meget merksnodige varianten brannmanæit (brennmanet), men hva gjelder ord som har nesten “vanlig” uttale, må jeg også få nevne herligheter som hvettebollær (hveteboller) og fævlebikkje (fuglehund).

Som du kanskje merker står Æ-en høyt i kurs i Larvik. Jeg har selvfølgelig en rekke eksempler på dette, som mævvle (maule) pælær (støvler) og skævvmann (flått). Når vi først er i naturens element, la meg også få nevne fly-mævrær (flyvemaur). For de dukket nemlig opp i forrige uke, og du vet hvordan det er med fly-mævrær: Når de først kommer, så myssær det! (myldre).

Det er også noen uttrykk som er på vei ut, men som man gjerne hører blant den eldre garde. Slik som Sansær´u?. Tok meg noen runder med “Sansær´u” “Ja, jeg sansær!” før jeg forsto at det betyr å huske.

Så har man også heller sjeldne uttrykk som jeg ikke egentlig tror at noen bruker, det er bare sånt man sier at man bruker. Slik som Sprettkønn (popcorn). Men igjen, det er fullt mulig at det er i bruk, for jeg hører jo til stadighet frua si ting som hompel (fartsdump).

Akkurat hompel er vel egentlig ganske søtt, og det finnes flere slike ord som bare blir søte i munnen til en larviking, slik som å pelle (plukke) jordbær, “Nei, nå var´n snål (søt), “Se, det fule (søte/lumske) smilet” og “Tulipanene ble herpa (ødelagt).

Stedsnavn får også gjennomgå i Larvik, der alt plutselig høres ut som smogfylte drabantbyer, slik som Tønsbærr, Sannefjol og Hæljeroa.

Det morsomste er kanskje når frua spiller Nintendo, for hver gang hun dør, sier hun: “Å nei, jeg blei!”. Det betyr visst å dø. Andre varianter av det, er å rusle.

Tilbake til ord som ikke er fullt så søte, så har vi selvfølgelig også stæia/stega (stige). Det er noe med den breie Æ-en som gjør det så veldig bredt. “Har´u en stæia?”. Det river godt i øret til en kis som er vant til å si brennmanet 😉

Men når det kommer til rare larviksuttrykk, kommer jeg ikke utenom å gi en spesiell honnør til svigermor, som har introdusert meg for intet mindre enn tre av de kanskje aller mest særegne lokaluttrykkene. Jeg tror ikke vi rakk å hilse før hun lirte av seg “Trudderudderantan?” (trodde du det rant av den?) og “Det var da vakent!” (veldig).

Det tredje og siste uttrykket har veldig mange av dere spurt om før, for hva betyr egentlig: “Trøtt som en rumpepinne?”

Dette er et uttrykk jeg tidlig la merke til at svigermor brukte, og travelt opptatt som jeg var av å bli akseptert av både lokalbefolkning og familie, begynte jeg å bruke det selv. I etterkant viser det seg derimot at dette ikke er noe larviksuttrykk i det hele tatt, bare noe hun har funnet på selv! Ikke vet hun hva det betyr engang!

Men nå som jeg allerede har begynt å bruke det, kommer jeg til å fortsette med det og håper selvfølgelig at det blir anerkjent som et lokaluttrykk på lik linje med hompler og strikket. Så får jeg heller ta årene til hjelp for å bli fullblods larviking og slå om til stæia, brøllåpp og kårnjakk 😉

 

ORDTIPS FRA LESERNE!

Her legges ord og uttrykk til som jeg glemte i første runde, med kreditering til alle gode hjelpere 🙂

For Æ kombineres jo også ofte med en hel drøss med k-er, men selv uten Æ vil dobbel k sprette opp som paddehatter, slik som i ordene: skakke (skal ikke), måkke (må ikke), vikke (vil ikke), ække (er ikke), og selvfølgelig et av de viktigste larviksuttrykkene der ute: Hælække (orker ikke). (* Takk til Tonje for tips).

Christina har bodd i Oslo endel år og har derfor slepet ned litt av den verste larviksdialekta, og derfor er det noen ord jeg ikke hører hver dag. Men som det blir nevnt i kommentarfeltet: Larvikinger har et veldig diffust forhold til ordet hvem, som i “Hvem bok?” eller “Hvem sofa?” (*Takk til Cesilie for tips).

For å virkelig understreke den breie delen av språket, må vi ikke glemme jolbær (jordbær) og mjælk (melk) med NM i tjukk L. Og når vi først er på det virkelig breie, må vi for all del ikke glemme: tutær, bråkær, guttær, lakkris, drekke og påsa! (*Takk til Helene Viktoria og Karine for tips).

Den tidligere eieformen “siss”, kommer også igjen når den skal spesifiseres, og blir da fort til: hanses, demses og dises 🙂 (*Takk til C for tips).

Et par andre herligheter som Christina bruker daglig er “Josh du på?” (gjør du det på tull / med vilje), og selvfølgelig harahjerte (nervøs / hjertet i halsen). (*Takk til Karro). Og på vei ut døra er det heller ikke uvanlig at hun sier til barna at de må ta på seg skona (sko) 😉 (*Takk til Inger Marie for tips).

Men nå, over til et uttrykk som plutten faktisk allerede har begynt å bruke flittig: Vårs! Som i: “Vent på vårs” (oss). Og er man sulten/fysen på noe godt, sier man selvfølgelig hol. (*Takk til Kine og Kine for tips).

“Å herregud, vi har på oss makan kjole!” (lik kjole). (* Takk til Christine for tips!).

Som tidligere nevnt, er det flere ord som kanskje er spesielt forbeholdt den eldre garde og to veldig gode eksempler på det, hører jeg hver gang jeg er på besøk hos barnas oldeforeldre. “Jeg gjør det i sta” (jeg gjør det etterpå) og selvfølgelig “sjule pletten” (skylle asjetten). (*Takk til Henriette for tips!).

… Og hvis grasskleppærn er løen (ødelagt) er det bare å levere den på dynga 😉 (*Takk til Thore for tips!).

 

Saken oppdateres fortløpende med nye ord 😉

 

Senior couple having fun playing video games.

Dem spellær! (helt te gubben dævva og blei)

 

Har dere noen rare lokaluttrykk? Del gjerne i kommentarfeltet 🙂

/ Snakkas!

Les også: “Hva kalte du bikkja??”

* Følg Rumpepinnehjerte på Facebook *

221 kommentarer
    1. Du får ta dæ en tur nordkapp på besøk så du får høre ånkli brei sjømannsprat. Kjærringa di si dialækt blir å høres litt mere hjæmmekoseli søring ut da 😃

    2. Kjenner meg så igjen! Jeg er selv fra Kolbotn og fant meg en mann i Langesund og flytta dit. De har ganske så lik dialekt som de i Larvik 😉 Jeg fikk helt panikk når han sa: “Ett strikk”, og “det TV der”. Nå har han faktisk tatt litt etter meg og sier “kullgrill” og ikke”køllgrill”. Stakkaren får litt kommentarer på den pene Kolbotn dialekta han har fått seg 😉

    3. Jeg sliter skikkelig hvis jeg er innom Røros en gang i blandt. Der finner man ikke ord som er i nærheten en gang. Her har du noen:
      Artut – Gøy
      Abaklig – Tungvindt
      Grannver – Utrygg
      Innrønningslørve – klut for å vaske innredning med
      Jutåt – Fin på det
      Omakjilin – Ufordragelig person
      Rysspåsså – Frekkas
      Dette fant jeg når jeg søkte det opp på google, så kan være noe feil, men skal vel være ganske nærme – for dette er ord jeg har hatt vanskelig for å forstå :p

    4. Fantastisk!! 😃 Er sammen med ei fra Hvarnes og kjenner igjen mye av orda.
      Men du skriver at “hompel” betyr “fartsdump”. Hompel er noe som går oppover, ei dump går nedover. Fartsdempere går i de fleste tilfeller oppover 😉

    5. Artig innlegg. Du får ta deg en
      tur til Nedre Eiker da mange av
      oss har æ sterkt i språket vårt.
      Larvik er ikke alene om disse ordene.

    6. Hahaha, jeg tenkte over det da jeg skrev teksten, men man sier vitterlig “fartsdump” selv om det egentlig er en fartsdemper / fartsdal / fartsgrop / fartsklump 😀

    7. Det er litt artig egentlig. Jeg er født og oppvokst her, men noe av det du har ramset opp har jeg aldri hørt tidligere. Samtidig er det litt morsomt når du påpeker visse ord som jeg bruker nesten daglig. Jeg sier hompler, ett strikk og innte – uten at jeg i det hele tatt tenker over at det kan regnes som typisk “dialekt”. Man legger ikke merke til slike ting, før noen som deg selv påpeker det. Og nå må jeg innrømme at jeg lo godt mens jeg leste gjennom det, for det er i grunn ganske morsomt! 😀
      Når man tenker seg om, så har nok alle noen ord og utrykk som andre aldri vil forstå seg på.
      Larviksfolk sier for eksempel: litrær (liter) – ære (er det?) – væit jække (vet ikke).
      Men jeg vil gjerne spørre om en ting, som du kanskje har lagt merke til. Her er det veldig mange som sier “hvem” i stedet for “hvilken”.
      Eks: Hvem bok? Hvem størrelse? Hvem film? Hvem farge? Og jeg må innrømme at jeg får litt hetta når jeg hører det, for det er og forblir feil i mine ører. Hva er din mening på det punktet?
      Jeg er blitt fortalt at det er en Larviksgreie.

    8. Kjønndauspæl= kjælen
      Tvæu= to
      Oss tållåst = vi snakkes
      Hosso= sokker
      Sånn snakke oss på Oppdal☺

    9. Jeg er oppvokst i Sandefjord med besteforeldre fra Kodal. Brøllåpp syntes jeg hørtes mest rart ut… Men brølløpp er helt naturlig ;p

    10. Jæveit du diggære, Peter! Du diggære så sjukt mye at du savnære hver gang dere har kjørtutabyn. Lykke te med resten av karriæra som Larviking. Det ække’no bedre uti Staværn heller, så det er bare å gønne på med pælær, fævvlær og annet virrvarr her i skjærgår’n. Elskære!!
      Sårufævværndreitpåkjerra, eller? Sårure? Vask det vekk!!

    11. På Stjørdal er det et (heldigvis) lite brukt uttrykk som heter “visstersilj”. Betyr: en sild som er delvis oppspist av en som er venstrehendt. Var tydeligvis et stort problem i gamle dager.

    12. Vi sier å sprættkønn (kæn hende det bære er vi da), kjæm fra toten.
      Ændre ord og uttrykk kæn vara: nykkjil (nøkkel), kaku (brød), bennste (snarvei), nåså (nese), gossin (søt). Datt a ta at a? (Falt hun av igjen) 😉

    13. Du verden hvor stor forskjell det er pÃ¥ dialekten bare rett over grensa til Sandefjord/Sommerfjord. Mye jeg ikke har hørt før og noe er likt. Er du sikker pÃ¥ at det ikke heter ett strikk?ð???

    14. Er innflytter selv. Bodd her ca like lenge som deg. Jeg dør litt inni meg hver gang ungene mine bruker mellom feil. Men verste uttrykket jeg har hørt er når noe er løent. Trodde det var et uttrykk mannen min hadde funnet opp. Men så hørte jeg en kollega si det også…. Og hanses, demses og ikke minst dises…. Skrekk og gru!! Men de er søte de folka her da 🙂

    15. Du glemte Skakke, måkke, vikke og hælæke… (Skal ikke, må ikke, vil ikke og orker ikke..) Veldig viktig når du bor i Larvik;)

    16. Jøss, dem snakker akkurat som vårs i Eikerbygdene jo 😉
      Men du Pappahjerte, jeg var i Larvik for første gang i går, flott by bevares, men er jo reine San Francisco 🙂
      Du kasta sommerkroppen på båten mener jeg å huse, men altså,ei runde med shopping i Larvik er jo som 10 runder på treningssenter. Bakke opp,bakke opp,bakke opp, bakke ned, bakke opp,bakke opp osv osv.
      Jeg er så støl i leggene og rumba i dag at fy. Mine planer om sårt tiltrengt hagearbeid i dag ble det absolutt ikke noe av. Sofa og ice gel derimot….
      Shopping i Larvik,ikke på senterene,men sentrum,vil gi deg sommerkroppen 2017 allerede i oktober 2016 😉

    17. Jeg er fra Skien, og har omtrent identisk dialekt som Larvikingær. Vikværsk heter den, om du lurte 🙂 Spør Christina om hun bruker noen av disse:
      Jæskla masse musnær i kjellern (Veldig mye mus i kjelleren)
      M´æsmasjefhera? (Hvem er det som er sjef her?)
      Brantasa? (Brant hun seg?)
      Datta-a? (Falt hun av?)
      Drunter (sove)
      For ikke å snakke om alle de veldig naturlige forkortelsene vi bruker! “Snarru hatte i ferin?” (Hvordan har du hatt det i ferien?) og denne kan du få lov å gjette på: rakkunikke

    18. Sunnmøre❤️
      E he’kje men ho hi ho he (eg har ikkje, men ho andre har).
      Sei forøvrig også eit strikk, ein strikk høyres jo heilt fælt ut…;)

    19. Vi i Larvik sier mye rart. Når jeg ble kjent med bærumsfolk i tidlig alder ble vi jo selvfølgelig mobbet for “bilær å båtær som tutær og bråkær”. Jeg vokste opp med å bruke ordet “koe” (tyggis) og “siden” (etterpå). Men jeg er jo ekte larviking og bruker pælær når jeg skal ut å se på fævvlane spiser flyvemævrer.
      Mitt favoritt-ord finner man i kvelde, nemlig mjælkerister (milkshake), rullefjøl (skateboard).
      Ovær å ut

    20. Artig å lese. Jeg er selv fra Vestfold, utflyttet til Hedmark.
      Jeg kjenner igjen mange av ordene, selv om jeg aldri pratet veldig dialekt selv.
      Men en ting mannen min kommenterer hver gang vi er er på hjemtraktene mine så er det at vestfoldinger ofte sier huser og dekker ( hus og dekk). Jeg tenkte ikke over dette selv når jeg bodde der. Men nå syns jeg bare det hørtes ganske rart ut 😃
      Ønsker deg og kona en fin kveld vidre 😊

    21. Kjenner meg mye igjen. Er vokst opp litt utenfor Tønsberg, og mange av disse ordene ble brukt der, er forlovet med en fra Hvarnes og hele slekta hans er Larvikvikinger. Første gang jeg hørte smeike, så holdt jeg på å ramle av stolen, for ikke søren at jeg fikk klappe noen dyr (for dem hørtes det ut som jeg skulle klappe til dyret og ikke kose den) kose og klappe blir jo det samme som å smeike for meg.
      Men generelt så er jo språk Spennende
      Husk nå for all del på bannan, Jordbær med tjukk L og tutær og bråkær. For å ikke si drekke og påsa.

    22. Her var det mye gøy for en LArviking!😂
      Julianne; jeg satt med samme tanken som deg! “Hvem bok”, “hvem sofa” osv. Jeg ble ekstra oppmerksom på det etter å ha bodd i Oslo noen år og så flyttet tilbake til Larvik igjen. Hvorfor??😳😂
      Hælække er også viktig å ha med, ja!😉👏🏼

    23. Haha, kjente igjen mange der som ekte tjømling!
      Må legge til “hælja” (helga) og “æljen” (elgen). Prøver å lære disse til den tyske kjærsten. Umulig!

    24. Veldig mange like ord og uttrykk her på Kongsberg også😉 så jeg synes ikke det er så rart å si mævvle og mævver bl.a. Men de breie Æ-ene er mer østfolding syns jeg. Og det faller kanskje ikke i god jord hos vestfoldinger😜

    25. Selv syns jeg “bilær og båtær” er så gøy! Foreldrene (forreljra mine på Larviksk tror jeg) flytta ned hit for noen år siden, og det er flere strofer Larvikværinger kommer med som sant skal sies ikke har vært like lette å forstå!
      Nå skal det sies at dette var rett ræva som feis, er tross alt fra Bodø og vi har jo en dialekt som på alle måter er enda mer på vidda!
      Vi presterer å kalle kaffegrut for Beiarværinger (folk fra Beiarn er kaffens bunnslam altså!?)
      Fra spøk til øks så syns jeg generelt dialekter er veldig sjarmerende, og jeg liker at vi har så mange av de!

    26. Du og jeg har snappa om dette før. De snakker rart her i Tjølling. Eller ja. Larvik generelt. Mellom/gjennom gjør meg helt svett. Men, det er noe sjarmerende ved dialekta også, helt klart!
      1412 represent 👊🏻

    27. Jeg har slekninger i Sandefjord, og de kan prestere å si: “Henne var søt”. Hvorfor og hvordan i huleste heite kan man bruke det?? “Henne må hente den”. Jeg holdt bokstavelig talt på å gå i gulvet og lengre ned da jeg hørte det første gang!

    28. Bodd i Larvik, mener dem sa hamburgærær og og kjiiisburgærær, beibien bæsja mellom bleien og at (17 mai) toget gikk mellom storgata…
      En fryd å følge deg og kona til….

    29. Herlig å lese. Er Larviking sjæl og kjente igjen de fleste. Som student vestpå fikk jeg kommentarer på at jeg sa:
      Nå kosævivårs ( nå har vi det hyggelig)
      Husække (husker ikke)
      Kan du fole deg (kan du skynde/forte deg)
      Dialekt er moro 🙂

    30. Disse – Huske
      Boss – søppel
      Tidig – morsom
      Løyen – rar
      Kødder – tuller
      Er sikkert mange andre utrykk som er typisk vestnorske/ bergenske / strilete( beboere utenfor Bergen – spesielt øybeboere blir kalt stril

    31. Det ærnte så gæli at det ente ær gøtt førr noe! 😉 vestfold og Østfold er ganske like i grunn, men syns nok at østfolddialekta kan være hakke værre ja..!(født og oppvokst der)
      Vi har pælær og mævver og sævvær og litt sånn 😁

    32. Må ikke glemme å nevne at det går ett “magiskt” skille mellom “hu” og “ho” akkurat over ett jorde ved Gloppe/Bærjeskauen. Jeg sier selvfølgelig hu som ekte Larviking.

    33. Hehe..
      Er innflytta fra Oslo til Porsgrunn, og blir oppriktig frustrert over at de går imellom papirene her også.
      Jeg holdt på å falle i bakken da jeg stolt viste fram min nyfødte datter, og folk sa hun var så snål! Hvor frekt var ikke det å si til en nybakt mor?! 😂
      Men det verste syns jeg fortsatt er at “De har så lyst å hjem” eller “Har så lyst å på byen” Jeg mener.. Seriøst? Det finnes ikke noe grammatisk riktig med å ha så lyst å hjem! Man har lyst til å DRA hjem, å KJØRE hjem, å GÅ hjem.
      For ikke å glemme innat (ikke glem å klippe gresset innat kanten) jeg ville sagt inntil 😉 Og vårs.. Nå kosær vi vårs???! I alle dager.
      Her i porsgrunn har vi også griller med brennærær, som jeg gjerne kaller brennere 😉

    34. Er fra Hvarnes, og eeelsker teksten din! Bruker de aller fleste her, og har ikke streifa meg at “innte”ikke er vanlig. På mellom/gjennom der i mot er jeg ganske sikker på at det må ha starta hos noen med talefeil, for det kan ikke være dialekta vår. Andre ord jeg kan komme på:
      – Rett borti “høgget”
      – “Å” istedet for “hvor” eller “hva”. Feks “å er klokka?” eller “å er a henne?” (som kanskje i seg selv er en rar setning).
      – “Løent” som i dårlig, gjerne brukt om bygninger.
      – Jeg veit det er flere som bruker dette ordet, men “kælva” er mye brukt om noe som velter.
      – Så har du noen sjarmerende egenvarianter på godt gjenkjennelige ord: Sæla (sele) mjølk (melk) kønn (kort) harra (hare) bjønn (bjørn)
      Lykke til videre som Larviking!

    35. Å rolpe = Å tulle
      Fjedl = Fjell
      Vrångepådl = Når man tar sko på feil fot
      Agaløyse = Likegyldig
      Baskje = Dårlig eller vanskelig
      Drøsa = Samtale (som regel uten mening, at man snakker om “alt og ingenting”)
      Lemen = Loft
      Lubber = Tjukke sokker
      Er nyinnflytta student i trondheim, og har allerede sett meg nødt til å legge om sunnhordlandsdialekten, hvis jeg skal bli forstått av andre her ..

    36. Hahah! Åh, du må komma dæ ein tur te trøndelag høre æ, gjærne ut på bøgda 😀 trondheim telles itj, for der snakke dæm så fintrøndersk:o ett av mine favoritt uttrykk må vel vårrå “karravolinj” (kranglete).. har en del fler å, men slit litt me å forklar ka dæm betyr fornå, så du får heller kos dæ litt med den der;)

    37. Vi har et ord på trøndersk som nesten er umulig å uttale for andre, så ille at det ikke går an å skrive det! Jeg prøver: Takjsjlått. Det betyr pysete/pinglete. Først “ta”, så noe som kan beskrives som en mellomting av “sj” og “kj”, etterfulgt av “lått”. Hadde vært morsomt å se deg prøve 😉
      Vi sier også “et strikk”, eller “strækk”, rettere sagt. “Farsken, strækket mett har slakka tå” (strekken min har blitt slakk).
      Itj fårrå nålles! (Ta vare på deg selv! – god tur/ha det fint)
      Andre ord: Høvve (hodet), kjæm i hau (husker/minnes om), brok (bukse), sjuttu (diaré), bånnå (som når ungene styrer og turner i sofaen), ganklabb (brunost), karravålinnj (en tulling som vil sloss eller blir aggressiv, ofte full), oppsternasig (en som er påståelig og frekk), godlænt (lite utbredt, hos oss er det en beskrivelse av når man føler seg mett, trøtt og salig etter en god middag), brennjhuttu (brennesle), sjuttutrast (gråtrost, fått navnet pga. at den driter ned alt av kjøretøy i nærheten), fjurru (fjære), p’onnji (under), atti/attom (baki/bak), fluggu (flue), vi kaller ofte foreldrene våre for sjøla (mor) og sjølen (far), og når de etterhvert blir besteforeldre går det videre til bæssjøla og bæssjølen. Og så må vi ikke glemme karsk, men den tror jeg er godt kjent rundt om i landet 😉 Hjemmebrent kalles forøvrig heimbrenjt eller bare “heimert” her hvor vi bor.
      Bættre/bættere = slags mild form for “faen meg!” Regnes ikke som et styggord, mye brukt. “Jæven søkke, hanj derren va bættre svær!”
      Kunne holdt på slik i en evighet! Synes det er morsomt å snakke trøndersk. Vi bor ganske nære Trondheim, så vår dialekt er ganske kjedelig i forhold til bygdene lenger ut, spesielt sørover (nord-trøndersk er noe for seg selv). Røros er blant annet nevnt over. Jeg kan kjøre bil i 40 minutter og ha problemer med å forstå hva noen sier!

    38. Her jeg kommer fra sier vi også ett strikk, og ei bolla – ikke en bolle 😉 Når det er tåke ute er det skådde, og man vasker benken når man har sølt med “ei tua” 🙂

    39. Litt artig den med “snåle”. Rundt bergensområdet og der jeg kommer fra betyr det heller at noen er litt rar 🙈

    40. Haha! Jeg digger bloggen din! Er sjæl fra Grenland (Porsgrunn), og kjenner meg alt for godt igjen. Tenker ikke på det når en bor her og er herfra (hæffra), men flytta vekk for å studere noen år. Fikk mange rare blikk da jeg spurte “ærremæite?” mens vi spilte kortspill i kollektivet… Et strikk, manæit, mævvle, skævvmann, osv. sa jeg mye som barn da vi var på hytta, og jeg har virkelig fått høre det fra hyttenaboene, som stort sett hadde hjemsted et eller annet sted “innafor”. Jeg har dog utvidet vokabularet gjennom årene, men finnes det et annet ord for å mævvle???
      Stå på, fortsett å blogge, kona har rett, og lykke til videre med vikværsken! 🙂
      (PS! Meld deg inn i gruppen “ord og uttrykk fra Grenland, så lærer du deg massevis 😉 !)

    41. Fant meg en fra Hvarnes. Jeg er riktignok fra Kråkerøy (les Fredrikstad), men gir meg ende over av:
      Ett strikk og kjøre “imellom” tunnelen – blir aldri vant til det
      Teane – tærne
      Møe bra – veldig (dog lite brukt her i heimen, heldigvis)
      Takk for “kjøret” – takk for at jeg fikk sitte på
      Det er flere også. Kjenner meg igjen i det du skriver, ja. 😂

    42. Nå skal ikke jeg skryte av å ha en innavlet larviksdialekt til tross for at jeg har bodd i byen beste parten av livet mitt, men snål betyr da vel ikke søt? Det betyr da “rar” i Larvik. I Grenlandsområdet er rar synonymt med søt.

    43. Trururu er kul el? ( Tror du at du er kul eller) er åsså noe vi sa til hverandre da vi var yngre hehe. 😀 Men artig å lese innlegget, merker jeg har bodd i Oslo siste 12 åra 😛

    44. Veldig fin dialekt i Larvik. Ikke er den for fin som de i Oslo prater, og heller ikke så brei som de i Østfold prater.
      Også har vi vår egen dialekt i Tjølling også. De i Larvik er nok litt breiere enn tjøllingdialekta😁😝

    45. Løye – rart/morsomt
      Komla – raspeball
      Sorpa – søle
      Kati – når
      Følle du – skal vi henge sammen
      Ta deg ei pera – skjerp deg
      Boss – søppel
      Føysa – huske (som barn leker med)
      Snått – buse
      Ånnas – idiot
      Ka e u – hva er klokken
      Vanka – gå rundt i byen

    46. Fra Nøtterøy i Vestfold(eller Nøtterø som vi sier). Her blir det heftig brukt: harru(har du), skarru (skal du), virru (vil du) 😜 En normal setning for meg kan være: “Virru værra med til by’n? Skarru ha noe der?”. Forloveden min mobber meg fordi jeg sier “Blåhval” med en tjukk L, ikke sånn som østfoldingene gjør, men en annen versjon av tjukk L 😜

    47. Er innflytter selv, i “ei lita bygd oppunder tregrensa” som heter Koppang, i Stor-Elvdal kommune. Da jeg var ny, elsket ungene i klassen min å bruke ord og uttrykk som jeg bare hadde lest om. F.eks å kute = å løpe, døre = deres, jeg er på tur = jeg er på vei, å fisje = å fiske, å skøte = å skyte. Dessuten er dialekten slik at alle ord med dobbel t blir til tj. Forøvrig er det hedmarksdialekt med noen ekstra sær-ord. Jeg får det ikke til selv enda, men jeg er under opplæring 😃

    48. Jeg er selv fra Sandefjord, og kjenner igjen og bruker mange av ordene. Må si meg sterkt uenig i at det heter en strikk 😂 Hompel, smeike og vakent er ord jeg bruker hver dag. Men noen av ordne er kanskje litt mer typisk for folk fra Larvik.
      Må innrømme at jeg lo godt da jeg leste dette, og selvom jeg stadig blir ertet av pappa for å snakke for “fint” “erru fra Bærum eller?” så bruker jeg overraskende mange av ordene selv. Æ’en brukes støtt og stadig 😊

    49. Er fra Horten, og vi snakker ikke i nærheten av så bredt som larvikingene. Men smører jo noen som snakker litt bredt, men selv har jeg alltid snakket veldig pent. Folk tar meg gjerne i å være fra bærum :p

    50. De uttrykkene du beskriver er i veldig mange tilfeller akkurat de samme som jeg er oppvokst med fra Halden. Dog har jeg slipt ned en hel del av dem selv, men de finnes der.
      Som å “stake pusen”🙄

    51. Du glemte joshpå (gjøre noe med vilje) og deigte
      (det er din tur) “det er deigte å kaste treningen”

    52. Hakke-har ikke
      Skakke-skal ikke
      Vikke-vil ikke
      Ække-er ikke
      Børr’ukke-bør du ikke
      Skarru-skal du
      Harru-har du
      Ærru- er du
      Ærre-er det du (skal)
      Børru -bør du
      Måsa-måke
      Fra Nøtterøy syd/øst 😂😂😂ikke nord. Viktig 😲😲

    53. Haha!! Godt å høre det er flere som har det sånn. Blitt ertet for dialekten min helt siden jeg flytta til Oslo. overraskende mange som ikke får med seg hva jeg sier noen ganger.. HAHA 😀

    54. Er veldig typisk for hele Vestfold de orda der. Har ikke tenkt over det før jeg leste det innlegget ditt hehe ð???

    55. Er fra Tønsberg (eik) selv, og kjenner meg igjen i så mange av orda! Nå stakker jeg litt mer bræit enn andre unge fra tbg, men er orda jeg har vokst opp me. Siss er vanlig, samma me innte, stega, ække, sjæl, gjors på, fysen, osv osv. Men en ting jeg riv meg i håret av, er “ett strikk”. Det er bare så feil det.

    56. Vankær på vollane i pælær med tællekæll!
      Dialekt i Fredrikstad er ganske så utvannet, men i 2012 laget Fredrikstad blad en helt egen ordliste. Enjoy… 😂
      atæl; adj. ; sur, sint, tverr.
      borlingær; subst. fl; trevirke
      bokkrlær; subst. fl; bulker, ujevnheter.
      bærl-; forstavelse, adverbial funskj; Forferdelig, fryktlig, eks. bærlvarnnt
      bærlme; verb, sv.; drikke fort
      Børje; stedsn., tidligere Borge kommune.
      dæbbe; verb.s; slå, gi juling.
      døm; pers.pron.3p,flt; de, dem; både subj. og obj.
      eftæn; tidsadv.; ettermiddagen
      ente; nektelse; ikke.
      etæ; verb. st.; spise (åt, åte)
      feisl; subst. m; det man slår på en meisel med.
      frløvv; adv.; flau.
      foppal; subst.m; Drillos lidenskap, fotball.
      fotgjengæroverfelt; subst.n; fotgjengerfelt.
      fremmæn; fremmed.
      føvvlær; subst pl.; fugler.
      gett; utrop; gitt.
      gøør-; forstavelse, adverbial funskj; fryktelig, forferdelig, eks. gøørkallt.
      gøøre; verb.s; rote, kline, søle.
      hællææ; utrop; hallo.
      huse; verb sv.; huse, husær, husa, husæ; huske.
      hønn; subst.n,pl; et horn, flere hønn.
      høørl; subst.n.; hull.
      hævv; subst.m; haug, brukes ofte overf.
      ille; adv.;veldig, eks. ille morro æ gett!
      jangrle; verb.s; tulle, tøyse.
      joppæneserær; kællær fra Jopæn (Japan).
      jorl; subst; jord.
      kakuskive; brødskive.
      konnusiæ; utrop, kan du si da!
      kengle; verb.s; hekte bak på biler (helst om vintærn).
      kjiik; subst. m.; startinnretning for moped, kickstarter.
      krløøse; subst.f; klyse, eks. spøttekrløse, ofte overf: Han e e krløøse!
      kryne; verb.sv; det å trøkke snøø inn i trynet til en aan.
      knørve; verb.s; knuse.
      knøøtn; adj.s; gjerrig.
      kæll; mann.
      meddæn; subst. m; middag flertall: meddrær.
      møøk; subst.m; møkk, gjørme; eks møøkete,møøkækæll
      møørle; verb, sv.; spise, døtte inn i hue, eks. Du månte møørle kjøttpålegg!
      nøtte; verb.sv.; nytte, ofte brukt med nektelse:Det nøttærnte!
      nerænte; Østfolding; eks. er’u nerænte eller?
      oppsæi; subst.m; offside(fotballuttrykk).
      oppænte; fra Innre Øssfoll, også der oppe fra, eks; Jeg kommer oppænte Sjetve, jeg su!
      pete; subst.f.; En liten fisk; ikke matfisk; overf. betyd. ikke noe å spare.
      pærlær; subst.m.; Peler eller gummistøvel, eks. tjæra bryggepærlær, gummipærlær.
      rekkvisjon; subst. m; rekvisisjon.
      rete; verb sv.; irritere.
      røøtn; adj.; råtten, elendig.
      skærp’en; en drink; tok mæ en skærp’en, gett.
      smæærle; verb sv.; smelle.
      snækkæst; vi snakkes!
      su, se, sø; utrop; ser du, skjønner du, eks. Sånn eet, sø!
      Særp, Sarsjbårr; Sarpsborg i Østfold.
      tjååkæ; adjektiv; 100 prosent, helt og holdent, eks. Det er tjååkæ fullt her!
      treskel; subst. m; terskel.
      trabelt; travelt.
      tråki; adj.st; leit, trist, eks. Nei daavn, det var tråki!
      tælle; verb.s; gå, spasere, spankulere.
      tællekæll; subst.m; walkman.
      tørvæ; subst. m; underlaget for fopparl-spærking, eks legg’n under tørvæ Drillo!!!
      vaffarl; ihvertfall
      veele; verb.s; surre, tulle; eks. gå rundt å veele
      værlve; verb.s; velte.
      ærbe; subst.n; et arbeide, brukes som best. og ubest. form.
      ærbe; verb.sv.; arbeide.
      ævv; og, også.
      Øssiæ; Østsiden i Fredrikstad.
      Øy!; utrop; Du!, Du der!

    57. Jeg ler så jeg griner! Du skriver så fantastisk bra, og treffer jo virkelig spiker’n på huet med disse beskrivelsene dine. Hadde et midlertidig opphold i Oslo i fjor høst og blei nesten sett rar på når jeg snakka om mævver, turer i bøkeskævven og at jeg mævla en hel pakke av noe f. Eks…. Hahahaha

    58. Fra Horten her og kjenner meg igjen i mye! Så må du ikke glemme “det er deg te” – det er din tur. Og den beste som jeg ikke har hørt utenfor vestfold – saltpølse (salami)

    59. Ja, det er mye rart å oppleve når en som oslomann beveger seg utafor Ring 3 for første gang. Velkommen til Østlandet! Som du sikkert har forstått av kommentarene, er mye av det du nevner vanlig på hele Østlandet, og ganske mange andre steder i Norge også.
      «Trudderudderantan» er et gammalt eksempel. Det kommer fra ei spalte i Dagbladet på 50-tallet en gang, og er basert på oslomål. Sprøtt, eller hva?
      De nedlatende kommentarene du krydrer dette skriveriet er såpass dumme at jeg lurer på om hele innlegget bare er en parodi på teite oslofolk. Jeg tør ikke tenke på hvordan du ville reagert om du skulle finne på å dra til eksotiske utposter som f.eks. Flekkefjord, Voss eller Levanger. Da kunne du skrevet ei hel bok om hvor lite finesse de hadde i språket sitt.

    60. igjen, det er helt fantastisk å lese dette innlegget her, og alle kommentarene. Jeg synes dialekt er spennende, og er gøy å lese ord og uttrykk jeg ikke var klar over fantes og 😉

    61. Og hva gjelder finesse, er nettopp æ-ene i vikværsk, som oslofjordsdialektenen kalles, ofte resultat av finesser som ikke fins i bokmål og bokmålsnær tale. Vikværsk, som nynorsk og de fleste norske dialekter, skiller mellom flere typer substantiv (og verb) enn bokmål gjør. Derfor heter det ‘jentEr’ og ‘guttÆr’, mens bokmål har -er i begge. I tradsjonelt oslomål viser forskjellen seg i endelsene i ‘jentENE’ og ‘guttA’.
      Jeg kunne kommentert og forklart nesten alle eksemplene dine, men jeg foreslår at du prøver å finne ut av sjøl hvordan ordformene kan forklares grammatisk og språkhistorisk. Det fins rikelig med lett tilgjengelig litteratur, både for lek og lærd. Det er en ganske interessant og artig øvelse, og jeg lover at du blir mye mindre flåsete i dialektbeskrivelsene dine etterpå.

    62. Hallois og takk for rask og fin innføring 🙂

      Kommer derimot ikke til å bli mindre flåsete i mine dialektbeskrivelser, da det er halve moroa for en stakkars innflytter som må sitte på sidelinjen og høre på dette merkelige kråkemålet 😉

    63. Men herregud a mann… Ha LITT humor da! Selvfølgelig hadde jeg ikke skrevet såpass tullete om dette, var det ikke for at jeg ELSKER Larvik og larviksfolk. Det hadde du visst om du hadde fulgt bloggen en stund, men antar at du har blitt linket inn her og ikke helt forstår humoren, så det er greit.

      Har for øvrig bodd på Kolbotn mesteparten av livet, med unntak av årene jeg bodde i Oslo, Trondheim og Japan… 😉

    64. Hahaha, liker av mævvle er malen 😀 Tror vi brukte det da jeg vokste opp også faktisk..
      Mævvle brunost, for eksempel. Hva ellers skal man si? Maule? Nei, her er det bare å skrive om bokmålsordboka 😉

    65. Bor i Nord-Norge:
      Agalaus – Rastløs
      Attover – Bakover
      Håssa/læsta – Ullsokker
      Kopptua – Vaskefille som du har til kjøkkenbenken (vet ikke hva dere kaller det)
      Sko – Skal/skulle
      Gårrpesshysa – stygt slengord 😜

    66. Nei nei nei, her må språkrådet gå i seg selv x-)
      Riktig eller feil, det høres uansett helt Johnny ut og det bør være det viktigste kriteriet 😉

    67. Hei 🙂 i Larvik sier vi også mjælk mjælka med tjukk L sjølsagt. “Hva erru du lurær på” “Nå masær du fært” 😉 Jeg er oppvokst her i byen og synes da dialekta mi er sjarmerende.

    68. Haha, godt poeng med mjælka! Den må inn i lista 🙂

      Jepp, jeg synes også dialekta er utrolig sjarmerende og satser på å være fullblods mjælkepratær innen 2022 😉

    69. Du skal få noen kommentarer og forklaringer likevel.
      Brøllåpp: Eksakt samme uttale som svensk ‘bröllop’.
      Kjærka (kjerka): I bruk fra Østlandet og opp til Nord-Norge, inkludert Oslo. Muligens den vanligste formen i norsk. Veldig rart at du reagerer på den. Vanlig overgang fra kort i til e, som du finner i veldig mange dialekter, dvs. at ordet skrives ‘kjerka’. Æ-uttalen av e følger av ordformen og er ikke dialektal, jf. uttalen av ‘ert’ og ‘herre’. Ordet er hunkjønn og får -a i bestemt form, som i alle former av norsk unntatt konservativt bokmål.
      Mellom: Vanlig i alle fall i Vestfold og nedre Buskerud.
      Smeike: Et helt vanlig norsk ord som du finner i ordboka.
      Innte: Vanlig uttale av ’til’ som ‘te’. Som med ‘kjerka’ er det overgang fra kort i til e, og igjen en variant en normalt ikke bør reagere på om en minst én gang har vært utafor Ring 3.
      Fævlebikkje (faulebikkje): Antar at det er ‘fævle’ av ‘fævvel’ du syns er så rart her. Det er overgang fra g til v (se om ‘skau’ under), og det er altså bevart mer av den opprinnelige uttalen av ‘fugl’ enn i uttalen ‘ful’. Jf. engelsk ‘fowl’, som har gjennomgått ei veldig lik utvikling.
      Mævvle (maule): Her skjønner jeg heller ikke hva du reagerer på. ‘ævv’ er den vanlige uttalen av ‘au’ på hele Østlandet, langt inn i Oslo Vest.
      Skævvmann (skaumann): Usikker på hva du reagerer på. Ord på mange dyr og planter varierer svært mye fra dialekt til dialekt. En annen norsk variant er ‘festing’, som også brukes på svensk (‘fästing’). Om det er ‘skævv’ du syns er så rart, så er det også helt vanlig østlandsk. Hørt om «gutta på skauen»? Navnet ‘Skaug’ (og ‘Skaugum’) viser den historiske mellomvarianten fra norrønt ‘skog’. Samme utvikling som med ‘plau’ og ‘trau’ for eldre ‘plog’ og ‘trog’. Igjen liknende i engelsk ‘plow’ osv. Om noe er rart, er det at mange oslofolk og andre østlendinger sier ‘skog’, for den formen kommer hverken fra dansk (‘skov’) eller østlandsdialekt (‘skau’), som er de to viktigste kildene til dagens bokmål og østlandsdialekt.
      Tønsbærr: Stedsnavn på -rg (Kongsberg, Sarpsborg) uttales tradisjonelt med -r på Østlandet. Å uttale med -rg er en form for hyperkorreksjon, dvs. at en prøver å rette opp noe en tror er feil men som ikke er det, og så blir resultatet feil. Det er ikke sånn at det er skrivemåten som bestemmer uttale av stedsnavn, men omvendt. G-en er med, fordi den var der historisk, og er med på å forklare navnet.
      Sannefjol: I østlandsk har norrønt rð blitt til tjukk l. Det omfatter ganske mange ord, som ‘ord’, ‘jord’, ‘bord’ og ‘gjerde’. Et eksempel er Ula i Vestfold, som med tjukk l bare er historisk riktig uttale av ‘ura’ (som i ‘steinura’). ‘Ur’ het ‘urð’ på norrønt. Om noe er teit, er det uttale av Ula med tynn l. Fenomenet har vært veldig omfattende, og har til og med gjort avtrykk i svensk ‘i fjol’ (‘i fjor(d)’).
      Hæljeroa: I tradisjonell østlandsdialekt er det vanlig å uttale ‘-elg-‘ som ‘-ælj-‘. Samme i ‘elg’, ‘belg’ osv. Jf. svensk ‘hälg’ og ‘älg’ som også uttales med -j.
      Blei: Det må være av betydninga ‘drukne’. Du finner den betydninga i ei vanlig ordbok.
      Herpa: Dette er vel opprinnelig Oslo-slang?
      Påsa: Tradisjonell østlandsform. Den har ei litt komplisert forklaring som har med av stavelseoppbygging i norrønt å gjøre. Tilsvarende ord er ‘hara’, ‘stega’/’steia’, ‘måsa’ m.m., i noen dialekter ‘stugu’ o.l., og endelig ordet ‘furu’. I østlandsk omfatter fenomenet også vanligvis kløyvd infinitiv, dvs. at noen infinitiver får -a, som ‘komma’, ‘væra’ og mange andre. Larviksdialekt skiller seg faktisk ut ved å ha bare -e i infinitiv.
      Hvem bok: Igjen ikke noe spesielt for Larvik, men tradisjonell østlandsdialekt. ‘Hvilken’ er et ord av nyere dato som har kommet fra dansk.
      Skakke, vikke: Ingen som kjenner sangene til Trond-Viggo Torgersen ville komme på tanken å nevne dette som noe spesielt for Larvik.
      Drekke: Vanlig overgang fra kort i til e, som i store deler av Norge. Det som er spesielt her, er at ordet slutter på -e, og ikke -a, som ellers på Østlandet (se over).
      Artig, ikke sant? Ikke sånn «hø-hø, hør på dette kårny kråkemålet her, så stygt og rart snakker vi jammen i ikke i Oslo»-artig, men mer «dette var jo veldig interessant, her var det mange finesser å sette seg inn i»-artig.

    70. Pass på så det ikke rausærner! (Pass på så det ikke faller ned.) Vi løær ved! (stable) Og selfølgeli smeiker vi bikkja! Skulle da bare mangLe. 😜
      Er ikke saltpølse vanli’? Værste jæ har hørt. 😉
      Det er vansk’li å skrive på dialekt. Mange av ola (ordene) er så og si umuli å skrive rekti. Det ska jo være tjukk L i veldi mange av dem. Åsså ser jæ at møe har bLitt utvanna. Det har sniki sæ inn oL fra mange av nabofylkene.
      Te slutt : Selfølgeli hettere ETT STRIKK! 👍🏼😃
      PS: alle g-endingane er sløyfa med vilje 😃

    71. Jeg trooor mange av disse uttrykkene er ganske vanlig på Østlandet (uttafor-Oslo) generelt, og ikke bare i Larvik spesielt 😛 “Æ-bonansa” er nok muligens litt lokalt for Øst- og Vestfold, men tjukke L’er, og mye doble K-er, er ganske vanlig. Jeg er fra Lillehammer, og fra lista di er: herpa, Tønsbærr, Sannefjol og Hæljeroa, skakke (skal ikke), måkke (må ikke), vikke (vil ikke), ække (er ikke), jolbær (jordbær), lakkris, drekke og påsa – helt vanlig her også 😛 Og vi har tydeligvis en Æ som de mangler i Larvik, “Stege”, er/kan være “stæga”. Ellers har vi nok ofte “Ø” der Larvik går for Æ, sånn som “Mjølk” i stede for “Mjælk”.”Sjøl” (ikke (egentlig hvertfall) “sjæl”). Når det er sagt snakker de fleste mer avslepent og mer bokmålaktig jo yngre de blir, mormor og morfar snakker mye breiere enn folk jeg har gått på skolen med f.eks., og de snakker breiere så snart de er rett uttafor sentrum (tettstedene inntil Lillehammer by).
      Av lokaluttrykk som er i god bruk også blant unge kan jeg nevne “kjei” og “kjett”. “jeg er så kjei” betyr “jeg er så sliten”, “Petter er så kjei” betyr “Petter er så lei/slitsom” ;p Kjett er når det ikke er snakk om folk.. “Å vaske bilen er skikkelig kjett” (<- kjedelig/slitsomt). Ellers er det jo tjukke Ler: JoLe, joLbær, boLe.. og doble konsonanter baNNan,teLLefon.. Lillehammer uttales uten "e" og "h" (altså Lill'ammer) 😛 Dialekt er moro dere! 😀

    72. Hahaha i mine ører så hører alle disse ordene ut som det er tatt ut fra Harry Potter bøkene 😀 Herlig !

    73. Bare fordi de i Larvik ikke snakker sånn som deg betyr det at de ikke er riktig kloke? Bare fordi alle ikke har Oslodialket sånn som deg betyr det ikke at andre mennesker som snakker anderledes er “rare” og snakker feil. Er selv fra Oslo, men er ikke såpass trangsynt at bare fordi ikke alle mennesker snakker likt som meg så er det rart. Mennekser som bor rundt hovedstaden er ikke alltid de som har rett og er “best”. Alle snakker på forskjellige måter, men et innlegg som prøvde å være humoristisk ble mer som barnslig erting på mennesker fra Larvik som ikke er som deg. Jeg er bare 20, men føler jeg har kommet mye lengere enn deg når det kommer til det å være viktigper og trangsynt.

    74. Er selv fra Sør-Odal kommune, ligger utenfor Kongsvinger. Bruker selv noen uttrykk som ikke blir like godt tatt imot i Oslo!
      Åkkle over – trå over med benet.
      Kælva’ta – falle av noe
      Klaka – når noe er skikkelig fryst og kaldt
      Atal – nesten samme som slem
      Kaku – brødskive
      Attåt – som å ha noe til, kake til kaffen feks. “Kake attåt”.
      Hjørt (får je hjørt dæ med no?) – får jeg hjulpet deg med noe?
      Dialekter er morsomt!

    75. Haha! Dette var morsom lesing for en larviking 🙂
      Har bodd i Oslo i en del år nå og jeg er ofte blitt påpekt hol, som betyr at man er fysen/har lyst på noe godt.
      Ser også at du heller ikke har nevnt vårs, som ofte blir sagt istedenfor oss. “skal du være med vårs på kino?”

    76. Å gud.. Du har fortsatt en vei å gå når det kommer til humor, ser jeg. Denne saken burde være mulig å lese med en liten klype humor, selv i hårsårhetens høyår 2016.. 😉

    77. haha dette var faktisk ganske morro!
      Trodde forøvrig ett strikk var korrekt jeg (ja, jeg er fra Sandefjord).
      Som noen skriver, josh må med. Gjorde du det på josh?
      Og vele (surre/røre/ubesluttsom). Jeg hælække den velinga di!
      Og så er det jo alltid slitsomt å våkne opp dagen derpå med harrahjerte, men man dævvække av det da..

    78. Aprops “siss” og den grensa mellom ho og hu… I sandefjord sier de hosiss og i Larvik husiss! Demsiss er det vel uansett..
      “Snævve” (snitte/snidde/være nærme noe eller hva det hetter) er også fin da. Snævva du’n? (feks hvis man hodler på å kjøre på noe. Jeg snævva den lyktestolpa.)

    79. Skikkelig artig lesing. Jeg er født og oppvokst i Hæljeroa og kjenner meg veldig godt igjen. Selv om jeg har slipa litt av dialekten min etter å ha bodd og jobbet i Telemarken en stund. Markingane setter sine spor. :O)
      Husker at vi som små sendte alle som spurte etter veien til Mølen mot Stavern. Det heter jo Møln. :O)

    80. Lemster: støl.
      Armodsbøya: utsultet.
      Marodør: utslitt.
      Fu i fang: ligge i skje eller sitte på fanget
      Ful: rampete/vanskelig.
      Tåtøybunad: blå og svart kjeledress/varmedress
      Vi sier også brannmaneiter, snål til søt, hompel, siss og innte i Kragerø.

    81. Vil du bli med hjem til vårs?! Det sa vi alltid og er fra Sandefjord. Men jeg dævver av dagens Vil du bli med hjem til våre? Fortsatt Sandefjord, og lurer på om det er en ny variant av vårs. Hvertfall klarer jeg ikke la vær å rette på kidsa hjemme eller på skolen når det kommer til “våre”. Da sier jeg: det heter vårs!

    82. Kommentar til Oslogutt og humor over: Som humor er vel dette blogginnlegget i kategori med å le av samer fordi de ser rare ut. Noen syns sånt er gøy, andre ikke.
      For min egen del stusser jeg mest over kunnskapsløsheten i det at forfatteren så tydelig ikke er kjent med noe annet enn bokmålsnær tale fra før, ikke engang tradisjonelt oslomål. En skulle tro at de fleste nordmenn var såpass bereiste og kjent med Norge at det ikke burde komme som noen overraskelse at det fins dialekter i landet.
      Og jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å se humoren i å kalle larviksdialekt for «kråkemål» eller å beskive med uttrykk som «tulle», «dysleksi», «smogfylt», «høres Johnny ut» og «noe man heller forventer å finne nederst i en pakke med gammel tobakk». Innlegget er nesten som en parodi på arrogante og navlebeskuende oslofolk, men det er vel utilsikta.

    83. Om ‘josh’: Hvorfor skulle ordlyden i dette ordet tilsi at sj-lyden skulle skrives med engelsk sh i stedet for sj eller rs?

    84. Herregud… jeg er forlovet med en larviking, jeg har flyttet til Larvik og jeg harsellerer ganske innlysende med språket på vegne av alle navlebeskuende oslofolk. Hvis du ikke klarer å se humoren i det, men ser alt med politisk korrekte briller, foreslår jeg at våre veier skilles her, for du kommer aldri til å få noen glede ut av denne bloggen med den herlige holdningen der.

      P.S. Samer ser rare ut. Det gjelder for øvrig alle utenfor Ring 1… 😉

    85. Å slå sammen ord er godt representert i kommentarene, men en av mine favoritter ser jeg ikke nevnt enda. Og det er de forskjellige variasjonene av “Hvem er det som har/Hva er det som er?” som blir “mæsjma/aæsjmæ”. Mæsjma fisi? – Hvem er det som har fisi? For eksempel, eller Aæsjmæsjå mosjomta – Hva er det som er så morsomt da? Et par venner fra Sandefjord sier det også, men det spredte seg kanskje da jeg gjorde dem bevisst på at folk fra Larvik sier det. Mange morsomme kombinasjoner man kan finne med komprimeringer av den/de frasen/e.
      Priset være skråstreken, forresten..

    86. Jeg kan anbefale boka «Å ær’e du sier? Ord og vendinger fra Vestfold og Telemark» av Arne Kjell Foldvik. Den inneholder mange artige uttrykk, og har forklaringer både på uttale og opprinnelse. Den er skrevet med humor og glimt i øyet, men naturligvis helt uten den arrogante og nedsettende ordbruken som Pappahjerte krydrer med.
      Foldvik har vel hatt ei dialektspalte i Østlands-Posten også, men den har jeg aldri fått lest.

    87. ‘Ho’ er ikke larvikdialekt, der heter det ‘hu’. ‘Ho’ er brukt i indre Vestfold, men også i Sandefjord.

    88. NÅ, Pappahjerte. Nå gjorde du dagen min helt konge! Er sjæl fra “Tønsbærr”, eller nærmere bestemt “Nøttrø” (Nøtterøy), men har nå bodd borte derfra i 8 år. Lo HØYT på kontoret da jeg virkelig fikk smake på setningen “Trudderudderantan?”. Nå vil jeg hjem igjen! Takk for dagens hikstlatter 😀

    89. Haha😂 Jeg elsker dialekter👍🏻 for å si det sånn! Du hatt lett strøki me hadde du tatt turen mot svenskegrensa her i Østfold😉

    90. Hahaha! Ja nei jeg ferdes selvfølgelig aldri i Østfold, men tar fly rett over 😛

      Fun fact: Vurderte faktisk å flytte til Fredrikstad den gangen vi flyttet hit 🙂

    91. Mjælk: Mjælk/mjæl/sjæl er vanlige østlandsformer for mjølk/mjøl/sjøl. Grensene varierer, dvs. at på et sted kan det være æ i ett av orda og ø i et annet. Melk/mel/selv er skriftspråkformer som kommer fra dansk.

    92. Men altså, min gode mann, begge sakene du linker til bekrefter at arviksdialekta er gjenstand for diskusjon, hva gjelder dens finesse. Så hva er så galt med at jeg tuller med den også? Er det fordi jeg ikke er ansatt i ØP? 😉

      La oss ikke dra vår uenighet lenger, du forstår ikke min humor, jeg forstår ikke din higen etter det korrekte, men vi kan da kose oss med dialektforskjeller okke som 🙂

      Selv vokste jeg opp på Kolbotn (Kølåbånn) og brukte flittig ord som breial og ass, så er ikke så høyt til værs med nesa som det virker som du tror. Bare drar mine med-larivkinger litt i beina og tror det er høyde for såpass under det larvikske tak 🙂

    93. Vi kan bli enige om at du skriver dette delvis parodisk, om du nå insisterer på det, men da vil jeg gi det terningkast to som parodi. Det er litt for mange som har akkurat disse holdningene til at ironien kommer særlig godt fram her.
      Østlandsdialekt er spesielt utsatt for fordommer og nedlatende dialektsyn, og å «parodiere» fordommene er kanskje ikke måten å gjøre det bedre på. Jeg har lest ganske mange forsøk på å lage «artige» dialektbeskrivelser gjennom åra, og syns vel det fort blir sånn passe underholdende. Les og lær av f.eks. Foldvik i stedet, er mitt tips. Det er fullt mulig å le med uten å le av (eller late som en ler av, om det nå er det som er tilfelle her).

    94. Hahaha! Fantastisk! Skulle hatt deg en tur eller fire til Stavanger du (mistenker du trenger mer enn 4 for å forstå, men skitt au). Vi har et par urnorske ord her nede/borte som den beste ordforskeren sikkert ikke forstår seg på. Et lite knippe av eksempler som jeg faktisk bruker:
      Eg snoffla – Jeg trynte/datt
      Badla – Pakke med tobakk
      Bidige – Eneste (eksempel: Hver “bidige” dag)
      Biringe – Kvalmen/syk
      Båmmbåmm – Drops
      Daiårr – Pupper/bryster
      Di neba – Din dust
      Dondra – Smelle/en fet kvinne
      Dryla – å slå hardt til noen
      Fela – Være mørkeredd
      Fjonge – Fine
      Flonså – Influensa
      Hykkas – krokfot
      Jabba – Prata
      Jønåblaude – Gjennomvåt
      Kneda – Klossete person
      Løye – Morsomt
      Pilt – Penis
      Rennedredå – Veldig løs mage
      Snofla – å snuble
      Trega – angre
      Vannari – Uttrykk for å gi blaffen, ikke ta det så tungt
      Ønnikk/Onnikk/Unnikk – Guttetruse
      ENJOY!
      Virker nesten som et eget språk? Ikke sant? 🙂

    95. Bor i Bergen og ser noen ord og uttrykk allerede er nevnt, men fyller på med noen flere:
      Laibikk – leppestift
      Bekkalokk – komlokk
      Kass – hvilken
      Vet mange her og sier “et strikk” ikke “en strikk”
      Månebedotten – overrasket
      Gaule – skrike/skråle
      Belite – gå med på
      Kjitle – kile
      Komme ani – komme borti
      Brelete – kosete
      Snått – snørr

    96. Hahahaha Peter.
      Detta var ett kjempegøyalt innlegg, og ennå mer gøyalt med alle som tar detta så innigranskæven serriøst.
      Jeg er oppante Kodal, og jeg antar at alle her skjønner veldig godt orda dinne. Sjøl så her er noen av mine forslag.(Fleire kan nok værra nevnt fra før, men skitt ævv).
      Løen – noe som er falleferdig.
      Skræbb – et kjøretøy i dårlig forfatning.
      Sansær du – husker du.
      Overigår – forrige dagen.
      Eta – spise
      Har du møkka – om å gjøre reint for husdyr
      Trudderudderantantan? Åssådrøpptedean.
      Åssen går’e forresten med terrassen?
      Stor hilsen fra KoddaL

    97. Jeg bor på Sunnmøre, og her sier vi ett strekk 🙂
      Haha, visst jeg flytter til Oslo, kommer jeg garantert til å si følgende til noen når jeg har vondt i hodet: Ej he låkt i haude. Assa, ingen andre enn sunnmøringer forstår det…

    98. Vi i min familie har en helt morsom bøyning av mus.
      En mus- flere musner- alle musnane
      Hilsen en staværns jente

    99. Jeg ler og ler og ler – jeg er nemlig også innflytter. eller innfløtter, for å være korrekt. Og jeg kommer aldri til å kikke mellom vinduet asså…får være grenser.

    100. Gubbeværramævæla… Er det virkelig noen som tok dette seriøst??? Jeg dævver… Fantastisk 🙂
      HEIA PAPPAHJERTE

    101. Hans-Christian kan ta seg en bolle, eller legge seg litt nedpå for deretter å prøve og stå opp med riktig fot.

    102. Og den kjente larviksregla: bilær og båtær tutær og bråkær….
      Meeeen du må huske at den litt yngre generasjon sier ikke pæler (støvler) vi sier støver. Det er også ” hva tenker’u på” eller “det må testas ut” for å si noe:-) noen utrykk bruker de andre steder, var selv i Bergen, og der hørte jeg masse like uttrykk som her bare med rrrr’en 😉

    103. Ikke min dialekt. Men må nevnes læll;)
      Sjaineplada (frisbee)
      Hibnalaide (horisonten).
      Tommel opp for jærsk!
      / Daoe saoe mæ raoe aoe

    104. Nå måtte jeg le, morsomt å lese. Er gift med en mann fra Sandefjord , og kjente igjen mange av frasene . Hilsen Solveig

    105. Haha, hjertelig takk for det. Du vil ikke TRO hva folk kan finne på å ta seriøst i 2016… Det har kommet dit at man ikke kan skrive noe uten at noen tar det som støtende eller mobbing, og hver gang man skriver noe som kan oppfattes som en anelse tullete, er det helt på grensen til rosetog 😉

      /high5

    106. Hans Christian: Det å le av seg selv og av hverandre må til i en, ofte, mørk verden. Vi trenger humor! Vi trenger humør! Vi har behov for å ikke ta alt så alvorlig. Avslutter med et sitat av min favoritt-komiker: “Just because you’re offended, doesn’t mean you’re right”. (Ricky Gervais)

    107. Jeg tror kanskje de to eller tre som lot seg fornærme trodde at jeg var en snobbete Oslokar som rakker ned på deres kjære Larvik, mens jeg jo i realiteten bare er en språkforvirret innfløttær 😉

    108. Fantastisk lesning, takk for dagens latter!
      Hilsen Larviksjente som savner
      åffårde? (hvorfor det?) og settæ baki (sett deg bak/i baksetet)

    109. Hilde: Les boka som jeg anbefalte over her, så skal du se at det er mulig å skrive om dialekter med humor uten utdriting, hverken ekte eller forsøksvis parodisk sådan. Dialekter er kjempegøy, men det er veldig synd at så mange bruker flåsete innfallsvinkler av Fredrikstad-Raymond-typen for akkurat østlandsdialekter. Østlandsdialekter er underdogs blant norske dialekter. Andre dialekter får lov til å være eksotiske og spennede, men østlandsdialekter er liksom bare «feil» eller «Johnny» og «kråkemål», for å bruke Pappahjertes ord, til nød noe vi bare ler av. Det er veldig mye fordommer og kunnskapsløshet ute og går hva gjelder østlandsk, godt hjulpet av mange generasjoners hets fra oslofolk og nisser som Finn-Erik Vinje. Tro meg, jeg har lest *mye* vås om østlandsdialekt. Stoda er så ille at det er ganske vanlig at mange østlendinger sjøl syns de snakker feil og stygt, og det er en av grunnene til at dialektene holder på dø ut.
      Dette blogginnlegget er helt typisk i så måte, enten det er ment seriøst eller ikke. Innlegget hadde vært helt greit, hadde det bare vært skrelt bort de flåsete og unødvendige bemerkningene som bare bygger opp under fordommer av Raymond-typen. Kunnskapsløst hadde det vel fortsatt vært, men det går det jo an å gjøre noe med. Jeg har forklart ganske mange ord og uttrykk her, men Pappahjerte virka ikke så veldig interessert i det. Det er også mange interessante sosiologiske vinklinger på både språket i Larvik og måten Pappahjerte forteller om det på, men det får vi nok la ligge.

    110. Joda, jeg er interessert jeg, hvis ikke hadde jeg vel ikke skrevet et helt innlegg om det, problemet er bare at du ser ut til å være den eneste som ikke ser humoren i dette, dessuten er du relativt nedlatende og særs belærende.

      Jeg vet ikke om det foreligger en alderskløft mellom oss eller hva det er, men noe må det være, for VI FORSTÅR HINANDEN IKKE!! (Hupps, beklager, Harald Eia-referanse. Antar at han ikke er helt din kopp te).

      Jeg forstår at det er artig å henge seg opp i kun det negative, men fikk du med deg at jeg er forlovet med en larviking? At jeg har flyttet hit? At jeg oppdrar barna mine til å prate dette idiotiske språket deres? Oj sorry, dro deg visst i beinet igjen.

      Og det er forresten DU som har linket til hele to saker som løfter frem at larviksdialekta/vikværsk verken er bejublet eller har høy status. Er ikke dette å bekrefte fordommer da?

      En annen ting: Min blogg. Start gjerne Hans-Christian.blogg.no og snakk side opp og side ned om språk med så bevingede ord du bare vil, men på pappahjerte.blogg.no sier jeg ganske nøyaktig hva jeg vil, innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig (selv ytringsfriheten har visse begrensninger, må vite).

      Og som en siste ting: Jeg er da fra østlandet selv, din kråkebolle! Jeg snakker ikke så veldig langt fra larviksk selv, men harsellerer med lokale forskjeller. Mååå vi virkelig være så hårsåre at alt er utdriting og forferdeligheter? Kan du ikke ta deg ei litta slurk med roiboos og tenke at dette sikkert er ment litt moro, men at humoren ikke er for deg? 🙂

    111. Jæ dævvær a de få hårsåre i detta kommentarfeltet som følærse personlig tråkka på a et røddi og komisk blogginnlegg. På tide at du slappæra litt, Hansi! Noen må karre seg hjem terræ og få laga non bollær terræ sånn at du kan taræ ei bolle og trøkke’n i inngangsdøra te maven din. Blikke overraska om den er tom og du er det som så fint kalles “hangry” over dammane. Don’t write under the influence og alt det der! Og husk støvlane om du ska ut når himmærn åpnærsæ.
      Åfferære så sjukt vanskelig for noen å dævvepåssæ av litt artige skriblerier?
      Trøkk te videre, Peter! Likære!

    112. Vi får gi oss her, men det var jo hyggelig at du siterte akkurat min favorittkomiker og min favorittsketsj. Lykke til med larviksdialekt, prøv å skjønne litt av hva slags problemer det er med at østlandsdialekt nesten alltid blir framstilt på flåsete vis, og jobb gjerne litt med ironibruken. Ironi er en krevende øvelse i elektroniske medier. Og skaff deg boka til Foldvik.

    113. Homra å lo gått da jæi leste innlegge ditt. Jæi drite i om de ikke ær rekti ellerikke. mossåmt å lese om mange uttrøkk såm jæi sier men ikke tenkt over. Synn atte dialekt ofte blir slipt a, særli iløpea barneskoorn. Litt rart å på en måte sia da jæi gikk på skoorn så blæi jæi mobba for nettopp å si bl.a mjælk, for i vår klasse på Bommestad skulle de visst hete melk av byfoLka som vi kalla dem. Pr i da så blannær jæi nok dialekt fra båe hær å dær uten å tenke overre. Vokste opp me besteforeldre fra Andebu/Stokke som ofte brukte ord som “dykkan” (dere), de-e-du-te (det er din tur) osv. Og en bestemor fra Sandefjord som va så fin pådde at det het ikke dokke, men dukke. Hvor jæi fikk kjeft får å bruke tjukk L isteden for tynn. Som flere har nevnt ærre vanskli å skrive helt på dialekt. Og dehærre bli nok lett blanna. Men uansett arti bloggartikkel som fikk mæi te å le. Kosdæ du og ikke heng dæ opp i hva alle andre må mene å tru. Hilsen ei fra østre herum (Hedrum) altså litt nord fra Larvik men fremdeles i Larvik kommune for de som ikke er lokalkjent 😉

    114. måtte bare, det ær forskjell på fartdump og fartshompel…type ned te Kilen v farris, dær ær det fartsdump(nedover) og humpel går oppåver…

    115. (Puh, så tungvint å måtte scrolle helt ned for å kommentere.)
      Det jeg skulle si var bare at ord som stæga (stige), jordbær med tykk L, mjølk og “gjørs på” (gjøre med vilje) er heelt vanlig rundt Hamar også. Mannen min fra Lillestrøm nekter imidlertid for at gjørs på er et ordentlig ord 😉

    116. Hærlig. Eg har bodd her i Larvik i 34 år. Det rare e at sjøl for en bergenser blei alt det du fant fram av rare ord nesten normalt til slutt. Det e ikkje lenger bare dies ord, men litt mine og.

    117. Helt enig, vi gir oss her. Jeg leser meg opp på ironi, så tar du et dypdykk i humor og slår opp ordet “belærende”. Blir bra dette. Hvis jeg skal komme med en bokanbefaling tilbake, vil jeg forslå Havboka (Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider) av Morten A. Strøksnes. Leser den akkurat nå og den er knallbra 🙂

      Snakkas!

    118. Fra den litt eldre garden. Jeg gjør det i sta (jeg gjør det etterpå)
      Eller så liker jeg å sjule plettene mine.( skylle askjettene)

    119. kommer fra Larvik selv, og har ved flere anledninger fått ett spørrende uttrykk når jeg sier “makan” (like) altså vi har makan (lik) bukse.
      veldig morsomt at du skriver om det, for dette er vi ikke så klar over selv. hehe

    120. Jeg er fra sandefjord, og mye av dette gjelder for oss også. Men i stedet for hol, sier jeg ofte “fysen”, som i jeg er fysen på noe godt (lyst på noe godt)

    121. Jeg er fra Kodal (liten bygd ved siden av Larvik) og jeg kjenner meg ekstremt igjen!
      Men jeg sier også skævven (skogen), grasset (gresset), ælj (elg), kleie (klø). Jeg får som regel høre det når jeg brukær litt for mye Æ og tjukk L.
      Også sier jeg KodaL og ikke Kodal😉

    122. Ikke glem at vi smelter sammen en del ord 😛 Som sånn kanke(kan ikke) Vikke(vil ikke) Nå fåru taræ sammen (nå for du ta deg sammen). Hva ære’ru har’påræ?(hva er det du har på deg?)
      Hilsen LArviking

    123. Larvik, sanser dere ikke det å se dosette? Har ingenting med do-setet å gjøre, men det å se uskarpt / ute av fokus.
      Også heter det vel grass, og ikke gress.
      Og hvis grasskleppern er løen, kan du levere den på dynga.
      God sommer!

    124. Ikke fra Larvik, men Lørenskog, og jeg også sier mævle? Trodde det var normalt med mindre man kom fra vestkanten 😉

    125. Er fra Porsgrunn, og kjenner igjen det aller meste.
      Jej sjønner ikke at dær muli å ikke se humorn i innlegge. Huser at da jeg var liten å gikk på slang, å vi blei oppdaga. Da beina vi agåre så fort vi kunne.

    126. Refererer her fra min første luftetur med hunden etter at jeg flytta til Fredrikstad:
      To småjenter kommer løpende bort til meg, der jeg er på tur med min dvergpuddel på snaue 5 kg. De ser på meg med håp i blikket og spør “Kan vi stake hunden din?”.
      Atte hva var det du spurte om sa du???

    127. Må bare si jeg lo så jeg grein😊 da jeg leste detta innlegge. Bor i sannfjor😊 så bruker mange av utrykka dagli.
      Men det var veldig morro å lese hvordan det høres ut fra en som står på utsia😄

    128. Dette er jo noen dager siden men har vært borte og må da lese gjennom de innlegg jeg har gått glipp av.. Må si at mange av disse Larviks ordene ikke bare hører der til, mange av disse blir også brukt på Hadeland, bygdespråk kan vi vel heller kalle det.. Har også endra dialekt noe enormt etter å ha flytta til Vestlandet, men ifølge min kjære leggerjeg om ca 2 dager før jeg skal hjemom på besøk med en del ord.. Endrer visstnok også ordbruk før vi skal til Danmark, selv om der har jeg aldri bodd🙈 Skylder på et godt språkøre, er nå hvertfall det mormor sier og da må det jo stemme😂

    129. Haha, artig hvordan folk legger om når de kommer hjem. Morsomste er de som legger om litt etter litt i bilturen på vei hjem, og innen man er fremme, er de helt tilbake igjen 😀

    130. Artig lese stoff… men jeg må si at utrykket blei ikke bare referere til “Å nei, jeg blei!” og dø i spil, men også noe man blir ” Å nei jeg blei så redd ” eller gjorde ” jeg blei lit lengre hos ham, utryket rusle betyr vel i grunn en rolig gåtur ” jeg ruslet en tur i Bøkeskauen” men det kan også bety som du sier at noe har ruslet over til det hensidige. i tileg savnet jeg ordet ” skau ” som dere sikker vet betyr skog. lykke til vidre med våres bræe dialekt 🙂

    131. Det var veldig likt Drammensdialekta, det her. Eller enda mer spesifikt konneruddialekta, som vi liker å kalle den 😉 Her òg går det i kjærka, måkke skakke og vikke. Det at mange også her sier “hvem bok” og “hvem dag” osv. irriterer en perfeksjonist som meg selv endel da 🙂

    132. Noen flere tillegg til den vakre dialekta vår her i Larvik:
      “På henne sia av ælva” (På denne siden av elven)
      “Folære” (Fortere – uttales med OL-gull i tjukk L)

    133. “Søte pjørtene” = ?? Skjønn’ekke bæret😂 Hva er en pjørt/flere pjørter? Turtelduer? Kjærester?

    134. Er oppvokst på Torstrand og er derfor en ekte sandloppe som vi kaller det i Larvik. 🙂
      – fævlær = fugler
      – grillær = griller
      – kålpære = tøysekopp
      – jetfly= klegg
      – tryter= abbore

    135. Bestemor quote: “åsså låra ho itor sæ en hæv med dritt!”
      Den setninga der er så ingrodd at tilogmed jeg sleit med å skjønne hva hu sa. Trur det oversettes til klaging..

    136. Da jeg flyttet til Larvik stusset jeg på ordet: Røschli’. Der jeg kommer fra betyr det å være “litt godt i stand”, men her i Larvik betyr det å være rødhåret, eller litt rødaktig hår. Kan tro det ble litt forvirring da personen som brukte dette skulle komme med en personbeskrivelse…

    137. Altså… Her va det møkje likt med karmøy dialektå som e på andra siå av landet. Kan veta du blir når du døyr! Og at du teke med deg pletten når du e ferige å eta. Og eg har i tillegg to knalla snåle gutar😊 Av lokale løgnasuttryk må eg sei tråskådel (dørstokk) og tronkjen (bagasjerommet) e dei som ranke høgast😄 dialekt e gøy!👍

    138. Morsomt innlegg! Klikket meg inn etter at jeg hørte om dette på NRK radio i dag tidlig. Har selv flyttet tilbake til Sandefjord etter 20 år på Rykkinn i Bærum, så det var artig å få litt oppfriskning på dialekt. Må vel legge til meg litt flere Æ’er innimellom! Mange morsomme kommentarer her også. Digger spesielt han karakteren din “Hans-Christian” her inne! Utrolig god parodi på en språkforsker eller norsklærer som hele sitt liv har drømt om egen språkspalte, men aldri sluppet til!!

    139. Når vi er inne på larviksdialekten så kan man jo ikke gå utenom ordet “pjus”. Som i masse unødvendige ting. “Her var det mye pjus” kan for eksempel sies om butikken TGR som har mye unødvendige ting. Altså pjus.

    140. Vet ikke om det er blitt nevnt lengre opp i kommentarene. Men kan huske vi brukte å si
      Fus, and tredd. ( i lek, da vi skulle avgjøre hvem som skulle begynne først osv.)

    141. Gøy å se mange av de utrykkene jeg bruker uten å tenke på det engang, utenfra. Og jeg snakker ikke engang særlig bredt, tror jeg…
      Men du fikk med deg humpel, men glemte dumpel. Det går både opp og ned her i verden, veit du:-)

    142. Og forresten: For den litt eldre garde så kan “i sta” bety både noe som har skjedd, og noe som skal skje. – Ska`vi gjørrere i sta?

    143. Du har ikke tatt med boling (husk tjukk l), det er et skikkelig favorittord. Nå har vel pløkslene dukket opp overalt.

    144. Et sjeldent, men typisk ord fra Vestfold er ordet “konkestokk”. Betyr en sånn rulle som dras over jordene etter at man har sådd og harvet. Ordet er litt sånn søt blanding av et onomatepoetikon og et arbeidsredskapsord.
      Takk ellers for frisk gjennomgang av mange for meg kjente Vestfold- ord!
      Problematisk er ordet snål, fordi det nord for Larvik bare betyr at du er merkelig…

    145. Savner vågastyr i spalten. Å ha noe i vågastyr er å ha for eksempel litt kaker til kaffen om det skulle komma et menneske slengenes innom en dag. Eller å ha nødproviant og mat ifall krigen skulle komma hit.
      Ellers så syns jæi det ær sjemmene å se atte flere a dere hakkær så ille på Hans-Christian bare fårdé atte hann er litt korrekkt i innlegga sinne. Vi trenger det åsså !
      Enda ei bok; Ragnhild Paulsen gav ut boka VESTFOLDMÅL med hjelp av Vestfold Historielag i 1981.

    146. Noen ble født i et sjampis glass altså, jeg ler meg ihjel.
      Krem del a kremmen i Oslo syntes helt vanlig slæng og dialekt er “arbeidsklasseaktig”? Gud noe så flaut og Boomer snakk har jeg ikke hørt på lenge altså.
      KLEINT. Tell me you’re a priviledged white man without telling me.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg