Jeg hadde egentlig tenkt til å la hele debatten om posekake vs hjemmelaget passere, men i dag lagde jeg muffins med barna og da fikk jeg plutselig et helt nytt perspektiv på saken.

 

 

For dere som ikke vet hva jeg prater om, så har det en stund vært en pågående debatt om hvorvidt det er innafor å stille til skoleavslutning etc med posekake fremfor hjemmelaget. Uperfekt mammablogger Casa Kaos har gått i bresjen for posekake og selvfølgelig eglet på seg en hel armé av mammapoliti, samt konfektkonge Pascal, som tilsynelatende mener at hjemmelagde kaker er minst like viktig som jord, sol, luft og ild.

Jeg hadde egentlig tenkt til å la hele debatten skli, men det var inntil jeg sto på kjøkkenet i dag og det slo meg: Dette synes jeg er skikkelig trivelig! Vi knekker egg, vi søler og koser oss, og det skikkelig moro! Men… det tar tid, det blir grisete og resultatet er ikke garantert perfekt. Man kan potensielt ha kastet bort en times tid på en kake som smaker grevling, men hva så? Hva er viktigst? Å sette tenna i mest mulig kakestoff eller kose seg langs veien?

Videre følger en ektefølt raljering skrevet i ett strekk uten en eneste pause, ei heller for å puste 😉

 

 

For debatten handler jo ikke egentlig om kakebaking, men om prioriteringer, holdninger og verdier. Hva noen mener er latskap, mener andre er en prioritering av andre interesser. Der noen ser muligheter, ser andre tidsklemme. Konfektkongen Pascal har gått ganske langt i å antyde at de som bruker posekake er en gjeng med latsabber som bruker tiden sin feil. På motsatt side er det blitt sagt mye godt om posekaker for de som ikke nødvendigvis bryr seg så fryktelig mye om kaker.

Og det var ikke før jeg sto der med slikkepott og eggeskall og kakaopulver overalt, at jeg endelig fikk et klart perspektiv på hva jeg mener om alt jeg har hørt nevnt i denne saken.

 

1. TID

De som sier at det tar like lang tid å lage hjemmelaget kake som en posekake, lyver. Det tar lengre tid. Fra litt lenger tid, til veldig mye lenger tid, alt ettersom. Å si at det tar like lang tid, blir like Johnny som å si at det tar like lang tid å smelle sammen en hjemmelaget pizza som en frossen grandis. For det gjør det ikke, så ikke gidd å prøv dere engang.

Jeg skal innrømme at å lage hjemmelaget muffins fra scratch i dag gikk mye fortere enn jeg først antok, men man må fortsatt knekke egg, piske opp eggedosis, smelte smør etc og til slutt står man knedypt i et hav av oppvask. Men så kommer spørsmålet da: Hva er egentlig hensikten med kake? Er det ikke å kose seg? Hvis man ikke har tid til å lage en stusselig kake for å kose seg, har man da egentlig tid til å kose seg?

Og la oss være ærlige her: Posekake er latskapens krykke. Jeg sier ikke at det er feil, jeg bare kaller en krykke for en krykke. Og det er ikke alltid bra, for å lage kake kan være skikkelig kos! I hvert fall hvis man får med seg to små hjelpere på kjøkkenet. Men igjen, det var meg i dag, på en fridag, ruset på kaffe og med god tid på klokka. Hadde jeg vært på min syvende kveld med kommandokake til nok en skoleavslutning, ville jeg garantert gått for et posekake-maraton uten like.

For kake handler jo nesten mer om en slags sosial kontrakt enn noe annet. Man kan liksom ikke møtes til staselig lag uten at det skal være flere kaker enn hoder involvert. Jeg har ikke tenkt til å bite av hodet på noen her, jeg mener bare at hvis ingen har verken tid, gidd, lyst eller råd til å lage kake – kan vi ikke bare drite i det og heller servere potetgull? Men for all del, la oss inntil videre holde på fasaden og mikse pulver og vann mens ingen ser på 😉

 

2. SMAK / NÆRING

Så er det dette med smak da. Og næringsinnhold! Helt ærlig: Når det kommer til kake, er jeg ikke så fryktelig opptatt av næringsinnhold. Man spiser ikke kake for c-vitaminene, man spiser det for kos. Om den inneholder 150 eller 160 gram sukker pr bit, er ikke så veldig farlig. Selv liker jeg å eksperimentere med dadler og den slags, men noen ganger det like greit å kjøre full pupp og heller legge ved en gratis tannbørste.

Å spise kake for næringsinnholdet, blir som å røyke for å få seg litt frisk luft. Om næringsinnholdet i kakene derimot er et stort problem, burde man heller vurdere hvor ofte man befinner seg rundt kakefatet.

Og hva gjelder smak: Posekake kan være vel så godt, om ikke bedre, enn hjemmelaget. Posekake er tross alt laget på en idiotsikker mal. Du får ingen orgasmisk smaksopplevelse for historiebøkene, men ofte er det mer enn godt nok. Det er bare kake. Du vil bare stappe fjeset med noe søtt inntil kaffen. Om det er økologisk vanilje eller first price vaniljesukker spiller oftest liten rolle.

Hjemmelaget kake er dessuten en lang prosess med russisk rulett i hvert ledd. Eggeskall kan snike seg med, bunnen kan brenne seg, glasuren kan bli for tynn, vitale ingredienser kan bli glemt etc. Og hvis du ikke liker å gamble, blir posekake som å sette penger på Rosenborg på 90-tallet.

Dette blir kanskje som å si at billigvin kan være bedre enn franske skatter fra 19-pil-og-bue, men igjen: Hvert til sitt bruk. Skal du på din niende skoleavslutning for uken, trenger du ikke diske opp med croquembouche. Skal du derimot bidra i et bryllup, blir det litt klamt med en langpanne fra toro 😉

 

 

3. VERDISYN

Folk som er lidenskapelig opptatt av kaker vil selvfølgelig skilte dette som det viktigste i verden, men sånn er det jo med alle ting. En baker vil si at godt brød skaper folk, en bilselger vil liste opp ørten tusen grunner for hvorfor man bør legge veldig mye penger i bil, en madrasselger vil gi deg antall timer du sover i løpet av et liv og heve ett øyebryn og ikke en gang tenk på å spørre en gymlærer om viktigheten av å bevege seg.

Jeg skjønner hva Pascal mener når han føler at posekaker truer våre verdier og hva vi lærer våre barn, jeg mener bare at det blir helt banalt å sette streken ved kake. Hvorfor ikke hjemmebakt brød? Eller pizza? Eller brun saus? Kake er tross alt bare snop, uansett hvordan man vrir og vender på det. Brød derimot. Eller vaskehjelp. Eller robotgressklipper. Eller automatgir. Eller fuckings omelett på kartong!

Noen barn vil lære å bake kaker fra bunnen av, andre vil bare mikse pulver med. Noen barn vil lære å bygge en bil med bare nevene, mens mine barn vil lære hvordan man fyller spylervæske…

Visse ting er viktigere for noen enn andre, og enten det er kaker, politikk eller bildeler, poenget blir det samme: Folk må få gjøre hva pokker de vil. Om det betyr å pelle buser, lage posekake eller sove på spikerseng, får bli deres sak. Og uansett: Lager man posekake, så lager man da i hvert fall noe – er ikke det tross alt bedre enn ingenting?

Nå er ikke jeg noen stor kakesnobb, men folk har ofte sine grunner til å gjøre som de gjør og jeg synes ikke noens nese hører hjemme i andres pepperkakehus. Rent personlig mener jeg det er verre å være en moraliserende gjøk som hever seg over andre og ser ned på deres valg basert på en antakelse om at ens egen sannhet er den eneste rette, fremfor hva enn den andre personen måtte servere på en skoleavslutning.

 

 

Sånn. Det var alt. Jeg velger derfor å avslutte denne raljeringen med en leveregel jeg mener burde overgå det meste annet og stå aller fremst for ens valg her i livet: Kardemommeloven.

“Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil”

(med mindre du lager posekake, da kan du brenne i helvete, red. anm.)

 

 

/ Sing it, politimester Bastian!

P.S. Del gjerne egne meninger i kommentarfeltet 🙂

* Følg Kakehjerte på Facebook *