Ute på formiddagstur med Teo og barna. Bare en runde rundt nabolaget for å lufte litt på svansen. Bare en rask liten tur for å lette litt på trykket. Men barna har andre planer. Lillesnupp insisterer på å holde båndet og plutten sakker akterut, spretter opp og ned i grøftekanten som en fjellgeit.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg skulle likt å si at alt er bare fryd og gammen, men oppi hodet svirrer tusen tanker. Vi er midt i arbeidstiden og hjernen går på høygir. Jobb, mailer, gjøremål og regninger, tusen ugjorte ting som holder hodet varmt og glødende. Har egentlig ikke tid til å ta meg god tid, men barna derimot, de tar seg god tid. Veldig god tid. Stressende god tid.

Det skulle bare være en rask runde, men det går jo ikke fremover. Om jeg stopper helt opp og holder pusten, kan jeg så vidt se at det går fremover, men ellers føles det som se ned på et skip fra høyt på himmelen. Du vet det beveger seg, det ser bare virkelig ikke sånn ut. Til slutt blir jeg nødt til å husje dem videre. Først lillesnupp og Teo, men også plutten blir kommandert fremover i rekkene.

Han kommer løpende, men bøyer fort av og kaster seg ned i en grøft igjen. Plukker og herjer, ordner og styrer. Jeg roper på ham igjen, rastløs og litt lei av å stå og vente på den samme fartsdumpen.

– “Kom igjen a kompis, vi har ikke hele dagen på oss. Hva er det som tar så sinnssykt lang tid egentlig?”

Så kommer han hoppende blid og fornøyd, stiller seg foran meg og strekker frem en hånd.

– “Jeg bare plukker litt blomster til mamma, jeg.”

… og brått fikk pappa plutselig veldig god tid.

/ Sånne øyeblikk <3

* Følg Blomsterhjerte på Facebook *