Lytt alltid til svigermor

Svigermor peker mot himmelen, den er svart med et hint av mørkeblått:

– “Okei… Ta inn putene og dra ut tv-en, her kommer det snart ei skikkelig skur”

Få meter unna sitter en optimistisk innflytter med joggeskoene på. Regn? Nå? Men atte, jeg skulle jo akkurat ut og jogge..? Jeg går ut og ser opp på den samme himmelen. Dommedagssvart med et drag av køl.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men samtidig… Pulsklokken er fulladet, headsettet er på og skolissene lisset opp. Og jeg tenker som så: Det regner jo ikke nå, og jeg mener, ingen kan si noe 100 % sikkert om været. I hvert fall ikke svigermor, hun er da for pokker ikke meteorolog. Jeg stoler på egen vurdering og tar meg en tur. Snakkas.

Og da har vi vel kommet til det punktet i fortellingen hvor det er greit å komme med litt tilleggsinfo: Svigerfars far (min svigerbestefar?) bygde hytta i 1968. Siden den gang har hytta blitt flittig brukt hver eneste sommer og svigermor har peilet været her siden hun fant mannen i sitt liv en gang på 70-tallet. Det er over 40 år siden, det. Så når svigermor sier at det kommer til å regne elefanter om få minutter, kan du regne med at det stemmer.

Så også denne gangen. Jeg rakk ikke å komme mange meterne før det begynte. Først ganske forsiktig og i mitt stille sinn tenkte jeg:

“Pøh, det blåser over. Go Pete, go!”

 

Under 2 minutter senere kan jeg sverge på at jeg kunne svømt gjennom lufta. Det var som om himmelens sluser sto på vidt gap og et hav av regn angrep landet. Tordenskrallet brølte og plutselig slo lynet ned såpass nærme at jeg hylte og spratt opp som en overrasket fjellgeit som akkurat hadde satt seg på en prompepute.

Men jeg nektet å snu. Ikke søren om jeg skulle gi dem rett. Jeg skulle vise dem, jeg. Og dessuten, har man først blitt våt, blir man jo ikke våtere enn våt uansett. Tenkte jeg, og turet på. Viser seg at man faktisk kan bli våtere enn våt…

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Da jeg endelig kom tilbake til hytta, følte jeg meg som en nyvasket genser. Til svigermors store fryd, selvfølgelig. De siste 50 meterne inn mot hytta, kunne jeg skimte minst to rader med kritthvite tenner som sto og gliste på kjøkkenet gjennom en vegg av regn.

Men men, aldri så vondt at det ikke er godt for noe, for sjeldent har en varm dusj, tørre klær, en kopp kruttsterk kaffe og en runde med Svarte-Per smakt bedre 😉

 

 

/ Lesson learned, lytt til svigermor 😉

* Følg Joggehjerte på Facebook *

13 kommentarer
    1. Sommerregn er liksom annerledes, det teller ikke like mye; man blir ikke like irritert som ellers når det regner;D (paradoksalt nok, for man vil jo som oftest ikke ha særlig med regn på sommerstid)
      Men åh, det er jo ingenting som slår å ha vært flink med trenings ute og å ha blitt dyvåt underveis, for så å komme hjem og ta en deilig dusj, varme, rene klær på etterpå og som du sier; en runde med kortspill også:D TOTALLY WORTH IT!

    2. Humrer godt, både jeg og din svigermor. Har lært på den harde måten jeg også. Min bestemor var mer pålitelig enn alle NRK’s værmetereologer til sammen. Kjente det på gikta og kjente det i lufta. Selv om himmelen var blå. Så hvis hun sa at regnet kom, gikk alle på gården i gang med å ta inn alt tørrhøy, og var vi heldige fikk vi alt inn før det bøtta ned.

    3. Hihi, da har du lært at det er lurt å lytte til svigermor :p Eller ikke minst skjønne at sorte skyer betyr uvær i vente :p Men det er jo forfriskende med en joggetur i regnvær da, og ikke minst blir dusjen etterpå ekstra deilig 😀

    4. Skulle jeg ha hørt på svigermor hadde ikke verden stått til påske;)Nei da er det bedre at mannen min hører på sin svigermor;););)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg