På vei hjem fra butikken i går, hørte jeg en sang jeg har hatet intenst i 3 år, men plutselig følte jeg noe jeg ikke har følt siden sommeren 2013.
Jeg husker det som om det var i går. Sommeren 2013. En merkelig tid. En tid full av forventning og spenning. Etter nesten et helt liv tilbrakt i Oslo og omegn, skulle jeg endelig la kjærligheten dra meg av gårde i en helt ny retning. Vestfold. 15 mil unna nærmeste kaffebar. Midt ute i skævven. Der folk sier “mellom” istedenfor “gjennom” og “siss” istedenfor “sin”.
Sommeren 2013, en tid da vi plutselig ble helt fanatisk opphengt i banankassejakt. Mye skulle pakkes og banankasser viste seg å være perfekt for stabling i stor bil. Dessuten var de gratis. Trikset var å være tidlig ute og finne de beste butikkene for de beste kassene. Så vi snakket med de ansatte, fant ut hvilke dager de fikk bananer og la opp ruta deretter. Vi ble banankassoholikere, og for en liten periode var det helt rått.
Midt oppi hele denne kaotiske flytteprosessen, i den spennende men skremmende overgangen til et helt nytt liv, hørte vi mye på radio. Veldig mye på radio. Fra nedpakking, utvasking og fraflytting i Oslo, til oppakking, innredning og innflytting i Larvik. I mange uker i strekk sto radioen på. Døgnet rundt.
Og vet du hvilken sang stort sett hver eneste radiokanal spilte stort sett hele tiden stort sett hele døgnet stort sett hele den sommeren? Blurred Lines med Robin Thicke og Pharrell. Og jeg hatet den sangen. Intenst!
Okei, så var den både kul, fengende og sexy de første 10 gangene man hørte den, men gang nummer 50 på samme dag, gang nummer 750 000 på samme uke… ikke like kul. Først byttet jeg bare kanal så fort den kom på, men ofte gikk den enten på flere kanaler på likt eller så ble den spilt bare minutter etter at jeg byttet.
På et tidspunkt der var jeg villig til å ofre en fot for å aldri høre sangen igjen. Og sånn ble det at jeg utviklet et nærmest allergisk forhold til den grusomme sangen. Siden da har jeg alltid flyktet unna i sinne og panikk når den spilles.
Inntil i går!
Jeg hadde akkurat vært på butikken med lillesnupp og fått oss inn i bilen. Jeg med en sprudlende flaske mineralvann, hun med et lite knippe nyinnkjøpt kjeks (hysj, ikke si noe til mamma). 2016, solskinn, sommer. Jeg skrudde på motoren, radioen våknet til live, og der var den. Blurred Lines. Min gamle erkefiende.
Men for første gang på tre år, fikk den meg umiddelbart i godt humør! Kanskje er det fordi jeg har hatt et totalforbud mot den de siste tre årene, men plutselig var det som om alle de gode minnene fra sommeren 2013 sprang til live igjen. Den rare tiden med et helt nytt liv og et lite barn på slep. Alt det ukjente og spennende.
Så tittet jeg i sladrespeilet, og der så jeg det fornøyde fjeset til en liten jente som satt og gomlet kjeks. Ikke helt ulik storebroren sin sist jeg hørte denne sangen. Og da skjønte jeg det. Tanken på at vi er der igjen, midt i årets beste tid med sommergleder i vente og en liten en på slep. To av dem nå. Og jeg vet at vi har så mye å glede oss til! Så mye moro i møte og kjekser knaser og boblevannet sprudler og alt er egentlig ganske fantastisk.
Og da skjedde det. For første gang på tre år.
Jeg skrudde ikke av.
Jeg skrudde opp.
/ I hate these blurred liiiiiines!
Les også: “Den nye jenta i bar(ne)hagen”
* Sees på Snap og Følg Pappahjerte på Facebook *
Jeg har vært hekta på den sangen siden den kom ut.Kommer den på en fest så klarer jeg ikke la være å danse eller synge.bare elsker den takten og selvsagt så kan hele venne gjengen min hele teksen,da er det ekstra gøy for det blir på en måte allsang ! :p
Morsomt hva noen sanger kan gjøre.Får selv flashback når jeg hører “Ops i did it again-Britney spears” og “Wannabe”-Spice Girls 😀
Til og med gæmliser synes den er fengende☺️ Kan det ha noe med alder å gjøre at den fikk deg i godt humør?😂😂
Jeg og hadde dilla på den sangen, helt til læreren vår fikk oss til å analysere teksten i en norsktime. Hun mente den handlet om at kvinner var sexdyr som skulle temmes osv. så jeg likte den litt mindre pga. det, men samtidig er hverken pitbull eller snoop dogg noe bedre. Sangen er egentlig kjempekul, selv om jeg siden den norsktimen har mislikt han som laget den.
Aha, så du mener jeg liker den igjen fordi jeg har blitt noen eldre? Liker tanken, haha! 😀
Britney og Spice girls asså, good ol´ 90-tallet 😀
Dæven steike så irriterende “Wannabe” ble etter hvert for øvrig, haha!
Ble sittende og google nå selvfølgelig, og hadde helt glemt hvor merkelig musikk-videoen til “Oops” er. Hva skjer med måne, astronaut og latex egentlig? Merkelig.
Fun fact: Den sangen ble gitt ut for 16 år siden!!!!!