Man sier jo til seg selv at man ikke skal bli en sånn. Du vet, en sånn småbarnsforelder som man elsker å hate. En sånn som er så opphengt i barna at de mister kontakt med omverdenen. En sånn som helt oppriktig kan argumentere for at Masha & Mishka er bra tv, i seriøse ordelag.
Jeg skal bare få barn jeg, så skal jeg fortsette å være meg selv. Like ung, like kul, like hipp. I starten går det bra, og man tror man skal klare å fortsette å være seg selv og noenlunde kul, men så plutselig står man en dag på kjøkkenet med barna og lager fruktjuice mens lyden av Staysman & Lazz dundrer i bakgrunn.
Det danses med fra kjøkkenbenken og rundt beina på deg, og du danser med, og du blir glad og gira og tenker:
– “Dette er den beste festen jeg har vært med på!”
… og man innser at et eller annet sted, uvisst når og hvor, men et eller annet sted langs veien, har noe gått forferdelig galt. Man har for lengst kjørt rett av livets kule motorvei og havnet utpå en eller annen humpete landevei med alle de andre skrotnissete småbarnsforeldrene.
Og man digger det 😉
/ Hompetitten hompetatten!
Les også –> “Blir man kjip av å få barn?”
* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *
Jeg har nettopp sittet alene på Gardermoen og lekt borte titt tei med en bamse jeg kjøpte til vesla – og ledd høyt! Med meg selv!
Haha! Og det er akkurat sånne ting som det der som gjør oss småbarnsforeldre til de ultimate skrotnissene 😛
Jeg synger Fantorangsanger på kontoret, til mine kollegers store fortvilelse…