Klokken er 09.00 og vi er på vei tilbake fra bakeren. I posen henger baguetter og dingler. Og sjokolademelk. Helt greit det, er jo søndag og ferie, tross alt.

Plutselig plinger og plonger det så høyt at gudene skvetter fra landsbyens klokketårn. 9 slag, og alle kan høres over hele bygda. Sikkert i mils omkrets. Og for oss som står bare få meter unna, rister trommehinnen som et ospeløv.

Vi tasser videre og plutten er veldig nysgjerrig på hva det var for noe rart. Både pappa og jeg begynner å legge ut om timer, klokker, tidspunkt og klokketårn. Om hvordan tårnet er fra gamledager da ingen hadde klokker og alle var avhengig av klokketårnet for å vite hvor mye klokken var. Om at den slår antall timer på dagen hver hele time, men i tillegg slår ett slag kvart over, to slag halv, tre slag kvart på. En smart innretning og slik har den slått fire ganger i timen, hver time, i mange hundre år.

Han blir helt stille. Han har sett det høye tårnet, han har fått informasjonen, nå gjelder det bare å prosessere det hele. Og det gjør han. Jeg kjenner ham godt nok til å vite at når han blir stille på den måten, så tenker han så det knaker. Og det går rundt et halv minutt før han gir lyd fra seg.

Jeg skal akkurat til å forklare enda mer hvordan det hele henger sammen, idet han plutselig avbryter meg. Og da kommer det. Dagens gullkorn.

– Men pappa?

– Ja?

– Hvordan klarer de det da..?

– Å ringe i klokkene i tårnet?

– Ja… Men… Er de monsterstore?

/ Små hoder har store tanker, de også 🙂

–> Les flere gullkorn fra plutten

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *