Det er lett å tenke at det kan bli klønete å ha med barna på ting, spesielt voksenting som å gå ut og spise. Men sånn kan man jo ikke leve, så i går tok vi med barna ut for å kose oss på restaurant sammen med resten av familien til frua.
For det er jo klart vi kan ta med barna ut for å spise og ha det hyggelig! Det ordner seg jo alltid, null komma niks problem det!
Viser seg at det er en sannhet med modifikasjoner..
For når restauranten utelukkende serverer avansert voksenmat, og området utenfor er et eldorado av en lekepark, tok det ikke mer enn 7-9 sekunder å innse at den glattpolerte planen kom til å gå rett i dass.
Og det gjorde den.
Hardt.
Det hele endte i et vedvarende maraton av skytteltrafikk mellom gressplenen utenfor og en halv brødbit inne før det var på´n igjen.
Det var ikke det at de oppførte seg dårlig eller noe, de var bare så vanvittig overgira på å leke ute, og pappa var sulten. Altfor sulten. Og batteriene til ungene tok aldri slutt. Fatterns batteri blinket rødt etter 10 minutter, men barna holdt det gående. Vi byttet på hvem som passet på barna, men når det begynte å bli nok for både tanter, onkler og besteforeldre, bestemte mor og far at det fikk være nok.
Nå skal vi inn og spise og kose oss, og sånn blir det bare. Nå får det da for fasan være greit. Bestemte vi.
Trodde vi.
Og det gikk fint det. I ca. 12 sekunder. Da ville lillesnuppa ut igjen og satt i et primalbrøl så infernalsk og massivt at det hørtes ut som en fullvoksen gorilla hadde fått en elefant på tåa. Og lokalet var ikke større enn at trommehinnene til samtlige begynte å dirre. Og med ett kjenner man at blikkene fra samtlige i restauranten brenner i ryggen.
Så så, hun gir seg snart.
Når som helst nå.
Snart altså.
Aldri.
Så da var det bare å innse at den utsøkte kjøttbiten som lå og fristet på tallerkenen, kom til å nå romtemperatur lenge før jeg fikk satt tenna i den. Og brått var vi ute og lekte. Igjen.
På sånne dager har man litt lyst til å knuse en rute og gråte en skvett, for noen ganger vil man bare at ting skal gå etter planen, men så glemmer man helt at å oppdra to små barn til tider kan føles som å dressere et kobbel rusa sjimpanser.
Men men, aldri så galt at det ikke er godt for noe, for vi ble da i hvert fall godt kjent med det flotte området utenfor restauranten. Veldig godt kjent 😉
/ Kald middag er også mat 😉
Les også: “Min hårete bestevenn”
* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *
Hehehe. Syns dere var kjempetøffe som prøvde i det hele tatt 😛
Her har vi ikke spist på mer fancy plasser en burgerking og wimpy, og ungene våre er snart 4 og 6 😛
Det handler vel strengt tatt kun om å sette rammer. Her bruker vi fint å fortelle i forkant av restaurantbesøket e.l at når vi er på restaurant så sitter vi fint på plassen vår, og vist ikke så bærer det rett uti bilen å vi kan ikke dra ut å spise flere ganger. Det bruker å være nok til at måltidet går fint igjennom med kun et par advarsler som “husker du hva vi snakket om i bilen ?” 🙂 så kan heller gulrota få være at de kan få leke når de har spist opp🖒 Nå er det ganske sannsynlig at deres neste restaurantbesøk eller kafebesøk på lik linje med det dere opplevde nå, for rammene er blitt satt til at dette er akseptabel oppførsel 🙂 ond sirkel altså..
Hei!
Det er sjeldent jeg kommenterer blogger, men kommentaren ovenfor her irriterte meg nok til at jeg skal gjøre det. Isabelle Kristin: Å ta en alvorsprat med barn funker sikkert fint når barn er gamle nok til å forstå “advarsler”. Men at en unge på ca eit år skal forstå det, er vel mer tvilsomt. Mulig jeg har misforstått kommentaren din, men virker som at du prøver å rakke ned på oppdragelsen som blir gitt. Og det er vel ikke så fint å gjøre? 🙂
Isabelle Kristin: ta deg en bolle.
Dere var absolutt modige som gjorde et forsøk 🙂 Vet ikke om jeg hadde turt med mine to små på 3 og 1 år. Barn er jo veldig forskjellige, så det er jo ikke sikkert at dine regler og rammer (Isabelle Kristin) funker for alle oss andre. Noen barn er ekstremt aktive og viljesterke, sånn er det bare 😉
Isabelle Kristin er det som Casa Kaos kaller “det er jo bare-folk”. Folk som alltid sier “det er jo bare”. Ja, med en del barn så “er det jo bare” å gjøre sånn og sånn. Jeg er selv ettbarnsmor til en rolig gutt og det går greit. Men jeg vet også at mange barn er utrolig mye mer krevende og sta enn min sønn. Barn som tøyer strikken helt ut. Og derfor går jeg aldri rundt og sier “det er jo bare”. For det er ikke alltid bare bare 😊
Den største ungen bør vel kunne forstå at han må sitte i ro og spise maten sin. Synes det er litt rart at gode avtaler ikke lages med han. Men småen er for liten til sånne avtaler. Forstår den svette opplevelsen. Tenker ofte jeg er glad det ikke er mine unger. Men oppi alt synes jeg dere er flinke foreldre. Trivelige folk er dere.
Og synes også det er greit at vi har forskjellige meninger.
God helg og 17 mai
Hehe, ja det pleier ikke å være noe problem med ham, men viste seg at restauranten verken hadde barnemat eller barnestoler, og var vel i det hele tatt ikke helt superegnet for barn, så det får ta litt av skylden 😉 Til vanlig er han så rolig og bedagelig at vi ikke trenger å lage avtaler med ham, men denne gangen gikk det helt ad undas x-)
God langhelg 🙂
Jeg skjønner i utgangspunktet hva du mener, men problemet var først og fremst 1-åringen og hun har ikke kjempestor respekt for regler og den slags enda.
4-åringen pleier å være snill som et lam, men som jeg skrev i en annen kommentar ble det litt spesielt denne gangen, da det viste seg at restauranten ikke var spesielt barnevennlig. Uteområdet derimot… 😉
Men men, nå som du allerede vet at vi kommer til å feile også i fremtiden, er det vel ikke noe poeng å høre på rådene dine, for da er vi jo skrudd uansett 😛
Mor passer og leker ute mens far spiser – bytter etterpå? 😊 Lenge siden vi ga avkall på å alltid spise sammen i selskapelighet på restaurant med 2 små apekatter .. 😅 Bon apetit!
Jeg kjenner meg sånn igjen! Helt utrolig hvor mye man av og til ønsker bare å få spist opp, drukket opp kaffen, gått ferdig på do… Listen er uendelig🙈🙆
Isabelle Kristin, det handler vel strengt tatt kun om å ikke rakke ned på andre
Jeg tror trikset bare er å ta unna alle de der på likt. Ta med både middag og kaffe på do, så blir mye gjort på få minutter, haha!
Herlig. Det kunne liksågreit vært oss det, fnis!
Tøffing han, plutten.. Med det seiershoppet 🙂 Ønsker dere en fin pinse!
Neineinei.. Hvor er barneoppdragelsen? :/
Isabelle Kristin: Det er ingen fasit på barneoppdragelse, og alle barn er forskjellige. Noen er rolige og hører etter, andre er høyt og lavt og sitter aldri rolig – men de fleste er vel en god blanding. Barn skal få være barn! Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, men å ta barna UT restauranten for å leke, det må man jo kalle innafor? Eller hadde det kanskje vært bedre om de fikk danse p0 bordene!?;)
Hadde du et poeng eller ville du bare være litt surmus? Fortell meg gjerne hva du ville gjort annerledes, konstruktiv kritikk er alltid velkommen. (med trykk på konstruktiv)
Hehe, takk for det og takk det samme! 🙂
Virker som at dere gjorde det beste ut av situasjonen i mine øyne 😊 Vi har ei jente som nærmer seg 1. Hun har mye vilje og er veldig aktiv, så tror gjerne at situasjonen hadde blitt ganske lik for oss. Stå på videre 😊 Varm mat og drikke, dobesøk og soving får man sikkert heller se frem til i fremtiden en gang 🙈
Takker for det 🙂 Japp, lillesnupp er turbo deluxe, så noen ganger blir det litt udde løsninger for at det skal være til det beste for alle. Heller det, enn å tvinge henne til å bli inne og lage et lydinferno for alle tilstede, men jeg skjønner at det kan høres rart ut for prikkfrie “det er jo bare”-foreldre 😉
Ser man det. Barn som er nysgjerrige, aktive og vil leke på et nytt og spennende sted.
Tommel opp og hurra! Hadde blitt mer bekymra dersom 1-åringen og 4-åringen ble sittende rundt bordet sammen med de voksne i timesvis.
Dessuten er det nå en gang sånn at øvelse gjør mester, og dette gjelder både barn og voksne. Så det så!
Digger forøvrig bloggen din og frua di sin!
Ser det er mange som velger å misforstå kommentaren min. Nei selvfølgelig er det ikke å forvente at en 1-åring hører etter regler, men en 4-åring burde det. Og velger man å la barna få gå ut å leke under måltidet så har man allerede tapt , SYNES JEG. Er selvfølgelig lov å være uenig og en konstruktiv diskusjon er alltid fruktbart. Man ser alltid de familiene med uoppdragne barn på restauranter som springer mellom bordene eller herjer som aldri før på lekerommet. Det er slikt som skjer når foreldre ikke setter grenser for oppførsel i ulike sammenhenger.
Jeg ser ikke på den første kommentaren min som verken drittslenging eller frekt eller å rakke ned på andres oppdragelse , men heller som et velmenende råd for å bedre lykkes i slike situasjoner. Men man velger selv hvordan man tar det.
Jeg ville bare si at jeg elsker bloggen din! Og konatil! Dere er en flott familie, ønsker dere en kjempegod pinse:)
Hvorfor valgte dere den resturanten? for å se hvordan barna er på en voksen resturant? Neste gang dere vil prøve en resturant, sjekker dere om det er en barnevennlig resturant? 😉
Man må jo prøve en gang iblant. Så får man bekreftet at det ikke funker. Ennå. Liker slike innlegg, som bekrefter at de aller fleste barn ikke kan sitte stille på restaurant, uansett hva man sier til dem i forkant.
Jepp, helt enig. Tenkte det var greit å skrive dette innlegget for å vise at det er slik i alle familier 😉
Haha, enkel forklaring: Var ikke vi som valgte. Vi var en stor gjeng og restaurant var booket inn av noen som ikke hadde med barn 😉
Tusen takk for det! 🙂
/high5
Jeg tror nok det er noe i tonen din som får folk til å reagere, altså ikke nødvendigvis “hva” man sier, men “hvordan” man sier det 🙂
Synes vel egentlig at barna må lære å oppføre seg på voksenrestauranter, men nå er jeg den siste som dømmer, ettersom jeg gir fra meg unger jeg passer bare de ser stygt på meg, hahah!
Litt dumt å la dem få bestemme ved å løpe ut og leke flere ganger. 😉
Haha, det hørtes ut som en deilig løsning 😉
I teorien enig, men prøv å fortelle det til en 1-åring 😛
har nok ikke så mye med oppdragelse å gjøre! Ville heller lurt på oppdragelsen om de satt som to lys i to timer på en restaurant! 😂 Har selv tre små på 1,2 og 6 år og eneste måten å ha de med på restaurant er å forhåndsbestille mat og bord så er allt klart når man kommer.. For er som oftest den lille timen man venter på maten som tærer mest på mine små hvertfall!
For et kjempesmart tips! Det skal jeg benytte meg av neste gang 🙂 For jeg kan love deg at å vente på tapas på høye barkrakker fungerte rimelig dårlig 😉
Og når maten kom, les asparges og blåskjell… ja nei… hjalp jo ikke akkurat det 😉